Presisering: Artikkelen er endret, da det etter publisering ble klart for redaksjonen at UNDP også har laget listen med de opprinnelige kriteriene, og at Norge da står øverst også denne gangen.
FNs liste over verdens beste land feirer 30 år i år. Norge har hatt for vane å havne i toppen av lista Human Development Report.
I anledning 30-årsdagen har FNs utviklingsprogram (UNDP) også laget en liste med nye kriterier, der de tar blant annet landenes påvirkning på miljøet og klimaendringene med i beregningene. Da raser Norge nedover på lista.
Lista har tidligere sett på parametere som helse, levestandard, utdanningsnivå og bruttonasjonalprodukt delt på antall innbyggere.
Men så har det sakte, men sikkert tvunget seg inn enda et parameter som menneskeheten trenger å bli målt etter.
Norge stuper på lista
I årets rapport er det altså også laget en liste der natur- og miljøkostnaden ved brutto nasjonalprodukt måles. CO₂-utslipp og materielt fotavtrykk per person skal gi en bredere forståelse av utvikling.
UNDP kaller det en ny, eksperimentell linse å se utvikling gjennom. Inkluderes klima og miljø, ser menneskehetens utvikling ganske annerledes ut.
Gjennom en slik linse står det ikke like godt til med menneskeheten i mange land som før havnet øverst på listen.
Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista.
Med en verdi på 37,9 tonn per innbygger, har Norge den sjette høyeste verdien av materielt fotavtrykk blant 169 land. Når det gjelder CO₂-utslipp har Norge 8,3 tonn per innbygger, som er blant de 30 største verdiene totalt.
Men for Norges del er det særlig bruken av sand, grus og stein i byggearbeider som slår ut, ifølge Cicero-forsker Robbie Andrew.
– Norge mister sin topplassering på grunn av vårt høye fotavtrykk på planeten. Dette er en viktig debatt det er på tide vi tar, sier Bård Vegar Solhjell, direktør i Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad.
– Bærekraftsmålene og klimamålene gjelder alle. Utvikling er ikke noe for «de andre». Vi må ta vår rettmessige del av ansvaret. Dette har med Norges anseelse i utlandet å gjøre. Men først og fremst er det viktig at land som Norge tar sin del av klimaansvaret for å stagge klimakrisen som rammer de mest sårbare i form av tørke og flom, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
LIKESTILLING: En far leverer tre barn i barnehagen. Dette er med på å bidra til at vi topper lista over verdens beste land. Men denne gangen er det ikke nok til å plassere oss helt øverst på FNs liste.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpixEn helt ny liste
Fortsatt regnes dog Norge blant de svært høyt utviklede landene. Men mer enn 50 land faller ut av kategorien. Blant dem er:
- Australia (72 plasser ned)
- Luxembourg (131)
- Estland (40)
- Singapore (92)
- Qatar (84)
- Emiratene (87)
- Saudi-Arabia (33)
Blant andre land som raser flest plasser på listen er:
- Island (26 plasser ned)
- Canada (40)
- USA (45)
Flere europeiske land klatrer oppover på listen:
- Frankrike (16 plasser opp)
- Storbritannia (10)
- Italia (12)
- Portugal (15)
- Kroatia (19)
Land som Costa Rica, Moldova og Panama flytter seg også oppover med minst 30 plasser.
Folk og planet på kollisjonskurs
Menneskehetens neste utviklingstrinn krever at vi jobber med og ikke mot naturen. Da trengs det endringer i sosiale normer, verdier, styring og finans, argumenterer rapporten.
Frem mot 2100 vil de fattigste landene oppleve 100 flere dager årlig med ekstremvær. Antallet kan halveres om vi når målet i Parisavtalen, hevder rapporten. Likevel blir fossil energi fortsatt subsidiert. Ifølge Det internasjonale pengefondet koster det 6,5 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt årlig.
Ulikhet med dype røtter i kolonialisme og rasisme gjør at de rike nyter fordelene av naturen, mens de fattige tar kostnadene.
Ett eksempel er hvordan urfolks skogsområder i Amazonas tar opp i seg like mye CO₂ som verdens 1 prosent rikeste slipper ut. Likevel blir urfolk forfulgt og diskriminert. Og de har lite de skulle sagt i beslutningsprosesser. Etnisk diskriminering etterlater samfunn hardt rammet av forurensning og farlig avfall, skriver rapportens forfattere.
– Det neste steget for menneskelig utvikling handler ikke om å velge mellom mennesker eller trær. Det handler om å erkjenne at urettferdig, karbon-intensiv vekst har utspilt sin rolle, sier rapportforfatter og direktør for Human Development Report, Pedro Conceição.
