– Overraskende dårlig av norske elever

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Norge skulle bli verdensmestere på pc-bruk i skolen. Slik gikk det ikke.

Norge er det eneste landet i Europa som har digitale ferdigheter som en del av grunnsteinene i læreplanen.Ingen bruker skole-pc mer enn norske elever.

– Nettopp derfor skulle man forvente at norske 15-åringer skulle score høyt, sier skoleforsker Ola Erstad ved Universitetet i Oslo.

Men PISA-rapporten om digital lesing som ble lagt fram i formiddag gir et skuffende resultat.

– Det er overraskende at norske elever gjør det såpass dårlig, sier han.

Svakest i klassen

For første gang har den internasjonale skoleundersøkelsen sett på hvordan 15-åringer bruker pc og internett for å lære.

Heller ikke denne gangen utmerker Norge seg, men ender midt på treet med en poengscore på 500 – ett poeng mer enn gjennomsnittet.

Når det gjelder tunge nettsider med mye informasjon, som en kommunal hjemmeside, er norske elever spesielt svake.

– Der er vi dårligst av alle land i undersøkelsen, sier Tove Frønes ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Korea best i test

På topp troner Korea med 568 poeng (se tabell nederst i saken).

Mens kun 62,7 prosent av de koranske elevene sier de bruker datamaskiner på skolen, svarer hele 93 prosent av nordmennene det samme. Faktisk har elevene i samtlige land over Norge på lista opplyst mindre pc-bruk på skolen enn norske elever.

– Dette forteller oss det er måten man bruker pc-en på som er viktig, sier Frønes.

Hun viser til en amerikansk rapport som viser at antall datamaskiner i skolen ikke nødvendigvis fører til at elevene får den digitale kunnskapen de trenger.

Men selv om Norge ikke får uttelling for at de har større pc-tetthet i skolen enn de andre landene i undersøkelsen, gjør norske elever med pc-tilgang i skoletiden det bedre enn elevene som ikke bruker pc på skolen.

Video Elev med Midstuen skole om PC-bruk

Elev med Midstuen skole om PC-bruk

Nordmenn bedre på papir

Forskeren er likevel forberedt på at mange blir skuffet over at norske elever ikke er flinkere til å lese tekster på skjerm enn tekster på papir.

For mens norske elever ligger på gjennomsnittet i digital lesing, endte de over snittet i lesing på papir.

– Det har vært høye forventinger, men vi er ikke overrasket, sier Frønes.

Hun understreker at dersom man sammenligner papir-tallene med de 16 OECD-landene som deltok i den digitale delen av testen, ligger Norge også her midt på treet.

– Så dette var akkurat det vi ventet, sier Frønes.

– Selv om testen i dette tilfellet foregikk på pc, dreier det seg først og fremst om en leseprøve.

Elevene logget seg inn på et lukket nettverk og fikk i alt 40 minutter til å gjennomføre oppgavene på.

I tillegg til selve lesingen måtte de også navigere i ulike nettfaner, tolke innholdet og vurdere kildene for å finne fram til de rette svarene.

– Vi som forskere har anbefalt dette for å se på bredden av leseforståelsen, sier Frønes.

Guttene henger fortsatt etter

De var ekstra nysgjerrige på om guttene endelig skulle ta igjen jentene i leseferdigheter. Slik gikk det ikke.

– Mange har trodd at bare vi får undersøkelsen på nett så er det guttenes tur. Men så er det ikke det som skjer, likevel, sier Frønes.

Mens guttene ligger 47 poeng bak jentene i lesing på papir, ligger de 35 poeng bak når det gjelder lesing på skjerm.

Ifølge PISA utgjør ett skoleår mellom 30 og 40 poeng, noe som betyr at forskjellen fortsatt er dramatisk.

Rapporten avdekker også at Norge har de nest største kjønnsforskjellene, bare «slått» av New Zealand.

– Liten kunnskap

Ved Midtstuen skole i Oslo forsøker lærer Øystein Jetne å få elevene til å forstå hvordan de best bruker internett i skolearbeidet.

Jetne, som også er medansvarlig for PISAs digitale leseprøve i Norge, medgir at mange lærere ikke gjør nok.

– Dette med å lese nettekster er et nytt fagfelt, og vi vet ikke nok om det ennå, sier han.

Han håper den ferske rapporten fra PISA bidrar til å gi både lærere og myndigheter den kunnskapen de trenger.

– Jeg tror man har holdt seg veldig mye til bøker, og at dette med nettet ikke har festet seg fullt ut – hvordan man skal bruke det på en god måte, sier Jetne.

Samtidig er elevene hans i klasse 9 D krysstallklare på at de vil bruke pc-en mer i undervisningen.

– På nettet finner du mye mer enn det du gjør i bøker, du kan finne flere kilder på nettet, sier Alexandra Zahl (se intervju med henne øverst i saken).

– I framtida, hvor mange bøker tror du at du bruker da?

– Jeg tror det blir mindre og mindre bruk av bøker, håper jeg i hvertfall, sier Zahl.

PISA Digital lesing

 

Poengscore, digital lesing

PC hjemme

PC på skolen

Gjennomsnitt i OECD

499

92,3%

74,2%

Korea

568

87,5%

62,7%

New Zealand

537

92,6%

83,4%

Australia

537

96,7%

91,6%

Japan

519

75,9%

53,9%

Island

512

99,1%

79,5%

Sverige

510

97,7%

89,1%

Irland

509

93,2%

62,9%

Belgia

507

96,9%

62,8%

Norge

500

98,7%

93,0%

Frankrike

494

m

m

Danmark

489

98,8%

93,0%

Spania

475

92,6%

65,5%

Ungarn

468

91,8%

69,3%

Polen

464

92,1%

60,6%

Østerrike

459

98,2%

84,1%

Chile

435

73,2%

56,8%

Hong Kong-Kina

515

96,4%

82,6%

Kina

492

96,4%

80,1%

Colombia

368

m

m

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger