Hopp til innhold

Norge skålte med Putin i 2019 – nå har alt raknet

For tre år siden skålte Erna Solberg med Vladimir Putin under Arktisk forum i St. Petersburg. Men hun tror ikke på noen tilnærming mellom Norge og Russland, så lenge Putin sitter ved makten.

Statsministeren og utenriksministeren deltar ved International Arctic Forum i St. Petersburg.

SKÅLTE: I april 2019 deltok statsminister Erna Solberg (H) på en middag for stats- og regjeringssjefer sammen med Russlands president Vladimir Putin.

Foto: Berit Roald / NTB

– Vi skal leve sammen med de felles utfordringene vi har i Nordområdene og forsøke å holde spenningen så lav som mulig og samarbeide om sivile oppgaver, sier Erna Solberg.

– Men det blir vanskelig å tenke seg noen politiske initiativ sammen, det blir vanskelig å tenke seg store økonomiske samarbeidsløsninger med Putin ved makten. Dette er snakk om dagens regime, med Putin i ledelsen.

Etter å ha håndtert Putin i åtte år som statsminister er hun nå opposisjonsleder på Stortinget.

I dette intervjuet med NRK snakker Erna Solberg om hvordan Ukraina-krigen har endret Norges forhold til Russland, om sine egne møter med Vladimir Putin – og hva hun mener har vært Vestens største tabbe overfor Putins Russland.

– Du mener et nærmere norsk politisk forhold til Russland igjen betinger en regimeendring?

– Det betinger at det kommer andre med andre tanker inn – noen som også kan anerkjenne at det ikke er denne måten man driver utenrikspolitikk på, å invadere naboland. Vi må ha et naboland som spiller etter de internasjonale spillereglene for hvordan man løser konflikter, sier hun og legger til:

– Det er et autoritært regime vi står overfor som begynner å bli stadig mer totalitært enn det noen gang har vært.

Høyre-leder Erna Solberg.

VETERAN: Tidligere statsminister Erna Solberg (H) tar imot NRK på sitt kontor på Stortinget for et intervju om hvordan krigen har endret Norges forhold til Russland.

Foto: Kristian Skårdalsmo / NRK

Norges forhold til Russland har vært gjennom kriser og skandaler, men også noen oppturer siden den kalde krigens slutt for over 30 år siden.

Med Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har forholdet nådd et historisk bunnpunkt.

Men det var en tid hvor det var nærmest utenkelig at vi skulle ende her. Hva skjedde på veien?

Nysgjerrig – og skeptisk

Etter et tiår med vanstyre og kaos under Boris Jeltsin på 1990-tallet, overtok Vladimir Putin som president i 2000. Hans store prosjekt var å få orden og skikk på Russland igjen.

I St. Petersburg jobbet Putin hos en av Russlands mest kjente liberale politikere, nemlig borgermester Anatolij Sobtsjak. Da Sobtsjak ble fjernet fra makten i 1996, begynte Putin å klatre i gradene i Moskva. Det gikk fort:

Putin ble først statsminister, så president.

I Vesten var Putin for mange et ubeskrevet blad. Men krigen i Tsjetsjenia etterlot ingen tvil om at dette var en politiker som var villig til å bruke rå militærmakt for å nå sine mål, forklarer Erna Solberg i dag.

– Det var mange som advarte mot bakgrunnen til Putin. Særlig fremferden i Tsjetsjenia burde vært et varsku for oss – brutaliteten viste han på det tidspunktet. Samtidig ble det åpenbart at terrorismen ut av Tsjetsjenia også var veldig brutal, sier hun.

Solberg minner om terrorangrepene mot Dubrovka-teateret i Moskva i 2002 og en barneskole i Beslan sør i Russland i 2004.

– Brutaliteten og hans bakgrunn fra FSB, eller etterretningen, gjorde at man var litt skeptisk. Men kanskje ikke så skeptisk som man skulle vært, sier Solberg om Putin.

Russisk soldat i Groznyj

RUINER: Tsjetsjenias hovedstad Groznyj ble lagt i ruiner av den russiske krigføringen, her et bilde fra 2004.

Foto: SHAKH AIVAZOV / AP

Samtidig med at Tsjetsjenias hovedstad Groznyj ble lagt i ruiner, opplevde Erna Solberg under besøk i Russland som stortingspolitiker hvordan demokratiet spiret, med flere partier og økt pressefrihet, særlig i storbyene.

– Vi møtte menneskerettsorganisasjoner som i dag er forbudt eller stemplet som agenter for fremmede makter. De snakket om hvordan de jobbet med dokumentasjon og hvordan de fikk til litt reformer innenfor for eksempel fengselsvesenet. Selv om de møtte motstand, opplevde de å ha støtte på det tidspunktet.

Men parallelt med dette viste også andre utviklingstrekk seg i Putins Russland:

– Vi så noen tegn på at man flyttet fra et demokratisk og mer åpent samfunn til et mer lukket samfunn, med mindre muligheter for å drive med menneskerettigheter og sivilsamfunn.

– Vestens største feil

Barentssamarbeidet om samarbeid på tvers av grensen mellom Norge og Russland i nord var for lengst etablert da Erna Solberg for alvor tok steget inn i rikspolitikken på 2000-tallet.

Men selve høydepunktet i det tosidige forholdet mellom Norge og Russland kom i 2010, med Jens Stoltenberg (Ap) som statsminister og Erna Solberg i opposisjon.

Da undertegnet nemlig Norge og Russland en grenseavtale om enorme havområder i Barentshavet, delelinjeavtalen. Men denne uken ba presidenten i den russiske nasjonalforsamlingen de folkevalgte om å revurdere avtalen – nok et tegn på at forholdet til Russland fryser stadig mer til.

– Avtalen var en kulminasjon på Norges forhold til Russland, men vi hadde allerede da sett noen av de utfordringene som lå foran oss, sier Solberg.

Hun trekker fram to konkrete hendelser: Putins tale på en sikkerhetskonferanse i München i 2007 og krigen i Georgia året etter.

– I talen Putin holdt i 2007 snakket han om at russiske interesser ikke bare var innenfor Russlands grenser, men der russere bodde, sier hun.

– Han definerte altså sikkerhet på en helt annen måte enn sine egne landegrenser.

Russiske soldater i Khurcha i Abkhasia

INVASJON: Russiske soldater på oppdrag i den georgiske utbryterregionen Abkhazia i 2008.

Foto: STRINGER/RUSSIA / REUTERS

Og året etter invaderte Russland to georgiske utbryterregioner, Abkhazia og Sør-Ossetia.

– Kanskje vi tolket Georgia veldig feil – jeg tror jo det. Den største feilen fra Vestens side var å trykke på denne restart-knappen etter Georgia-konflikten så raskt, sier Solberg i dag.

Men hvorfor skjedde det?

– Obama hadde behov for å begynne på nytt. Man skulle ta nye initiativer. Men det gjorde nok at Putin følte han kunne komme ganske lett unna med ting. Jeg tror man rett og slett ikke skjønte hva dette betydde for å senke terskelen for Putin. Det var veldig annerledes i 2014, sier Erna Solberg.

For i 2014 annekterte Russland den ukrainske Krim-halvøya. Da ble det en kraftig kursendring i Vesten.

Vondt til verre

Men allerede før 2014 hadde situasjonen for demokratiet forverret seg drastisk i Russland. Høsten 2011 kunngjorde nemlig Dmitrij Medvedev at Putin skulle komme tilbake som president etter fire år som statsminister.

Med det forsvant alt håp i Vesten om at Putin skulle være villig til å gi fra seg makten.

demonstrasjon moskva

RASENDE: Titusener av moskovitter demonstrerte 6. mai 2012 for frie og rettferdige valg.

Foto: DENIS SINYAKOV / Reuters

Putins maktgrep førte til store demonstrasjoner i russiske storbyer i 2012. Samtidig tok politikken en konservativ vending, mot tradisjonelle verdier, tett tilknytning til kirken, forfølgelse av punkrockerne i Pussy Riot og aggressive lover mot «homofil propaganda».

Det siste tok Solberg selv opp med Medvedev før OL i Sotsji i februar 2014.

– Det skulle sikkert egentlig vært et veldig jovialt og hyggelig møte, men det ble det ikke, fordi jeg tok opp homofiles rettigheter ganske tydelig i den samtalen. Jeg tror det var noen i UD som følte at bunnpunktet ble nådd da, for han ville ikke ha pressekonferanse etterpå.

– Det var veldig tydelig at det vi har som egne verdier, var på retur i Russland.

Så brakte annekteringen av Krim og russisk støtte til separatistene i Øst-Ukraina Russlands forhold til Vesten – og Norge – til et nytt bunnivå.

Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev

ROLLEBYTTE: Vladimir Putin (til venstre) og Dmitrij Medvedev byttet plass i 2011 – til rasende protester fra titusener av russere.

Foto: Alexander Zemlianichenko / Ap

Gåten Putin

Krim endte med omfattende sanksjoner fra Vesten mot Russland – og motsatt vei. Men noen russisk politisk kursendring var ikke å spore.

– Sett i ettertid, burde man reagert enda sterkere i 2014?

– Det kan være, men det blir etterpåklokskap. Det kom tydelige sanksjoner, og mange norske bedrifter merket det ved at de mistet sine markeder. Vi hadde ikke politiske møter med russerne på mer enn to år, med unntak av at jeg så vidt snakket med Putin under markeringen av invasjonen i Normandie.

Nødvendig samarbeid i nord gikk videre på lavbluss.

Samtidig fortsatte krigen i Øst-Ukraina, selv om den gradvis forsvant fra det vestlige nyhetsbildet. Og Putins styrkeoppbygging ved Ukrainas grenser i 2014 førte ikke til noen fullskala invasjon.

På toppen av dette forverret også Putins tunge militære engasjement i Syria – på president Bashar al-Assads side – forholdet mellom Russland og Vesten.

Etter hvert måtte Erna Solberg som statsminister i tillegg håndtere en av de pinligste skandalene i forholdet mellom de to landene, nemlig spionsaken rundt nordmannen Frode Berg. Saken var en viktig del av bakteppet da Solberg møtte Putin i St. Petersburg i april 2019. Der ble det både samtaler, middag – og altså skåling.

– Jeg opplevde at han var kalkulert. Jeg tenkte at jeg var på prøve, til vurdering. Det var ikke mannen å sette seg ned å «smalltalke» med, sier Solberg om møtet for tre år siden.

– Jeg følte at han forsøke å utfordre meg. Det er kanskje ikke så rart i en situasjon hvor vi hadde sterke sanksjoner gjensidig mot hverandre og hele Vesten. Det var midt oppe i Berg-saken, som var for domstolen.

Statsministeren og utenriksministeren deltar ved International Arctic Forum i St. Petersburg.

LEDEREN: Vladimir Putin portrettert av NTB-fotograf Berit Roald i St. Petersburg våren 2019.

Foto: Berit Roald / NTB

Men i 2019 snakket Solberg også om å få til mer samarbeid med Russland.

Og i Støre-regjeringens plattform fra Hurdal, ført i pennen i fjor høst, tas det til orde for å «videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Russland i nord».

– Hva er det vi ikke har forstått med Putin?

– Jeg tror ikke vi har tatt alt han har sagt på alvor, sier Solberg.

– Jeg tror rett og slett at innimellom har vi tolket talene hans som at de har vært ment til et hjemlig publikum, men at de faktisk har vært mer representative for synet hans – helt tilbake til denne talen på sikkerhetskonferansen i München.

– Hvorfor skjønte ikke Vesten tidligere at Putin kunne være truende til å bruke makt på denne måten for å nå sine strategiske mål?

– Fordi i vårt verdensbilde og hode gir det ikke mening. Det gir ikke mening å gå inn i en krigssituasjon av den typen de har vært inne i nå, med det antallet drepte og den brutaliteten de har utvist for å oppnå det som egentlig er ganske små ting.

– Det å bli en paria i resten av Verden, som egentlig Putin og ledelsen i Kreml har blitt, gir ikke mening for oss.

Statsministeren og utenriksministeren deltar ved International Arctic Forum i St. Petersburg.

MØTE: Erna Solberg møtte Vladimir Putin i St. Petersburg i april 2019.

Foto: Berit Roald / NTB

Isfront

Etter invasjonen 24. februar har Norge i flere runder støttet Ukraina med våpen. Nylig varslet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under et besøk i Kyiv 10 milliarder kroner i hjelp til å bygge opp igjen landet.

Og det tosidige samarbeidet med Russland er i all hovedsak lagt på is.

Regjeringen frøs allerede 4. mars forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland. 17. juni ble miljøsamarbeidet «satt i bero inntil videre».

– Hva har krigen gjort med Norges forhold til Russland?

– Den har ødelagt mange sider ved Norges forhold til Russland, sier Solberg.

– Det var en gryende optimisme, med næringsvirksomhet, utveksling og tilstedeværelse. Men det skyldes ikke krigen i Ukraina først og fremst, men det er også vilkårligheten i russisk politikk. Mye av problemene startet før 2014 også.

– Hva må til, helt konkret, for at det skal kunne skje en tilnærming nå?

– Jeg oppfatter at det er vanskelig å tenke seg at det kan komme en tilnærming med et land ledet av Putin eller hans nærmeste – hvis ikke det foregår en form for internasjonal forsoning hvor man klarer å løse dette, og hvor man faktisk ser at det man har gjort er feil, sier Erna Solberg.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ