– Det er historisk. Vi har aldri tatt imot soldater som er skadd på denne måten under en konflikt, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Norge har tidligere vedtatt å ta imot 550 pasienter fra Ukraina.
Nå er det klart at også sårede soldater er blant dem som kan komme til Norge. Til nå har rundt 50 sivile pasienter blitt hentet.
– Vi vil vurdere situasjonen fortløpende, også med tanke på kapasiteten ved norske sykehus, sier Mehl.
Allerede 23. april fikk Norge en henvendelse om å yte bistand gjennom EUs ordning for sivil beredskap. Deretter kom ytterligere tre forespørsler i mai.
Norge er allerede en av de største bidragsyterne i ordningen for medisinsk evakuering av sivile fra krigen i Ukraina, ifølge Mehl.
Mener regjeringen har brukt for lang tid
Ukraina har henvendt seg til Norge fire ganger med forespørsel om å hente sårede soldater. Første henvendelse kom allerede i slutten av april.
Høyre krevde tirsdag at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) måtte hasteinnkalles for å svare på hvorfor Norge ikke har gjort noe.
Justispolitisk talsperson i Høyre, Sveinung Stensland, mener regjeringen har brukt altfor lang tid å bestemme seg og mener regjeringen har vist sendrektighet i saken.
– De sleper bena etter seg og klarer ikke engang peke på hvem som er ansvarlig for å svare oss om hva regjeringen gjør. Og hvor er statsministeren? spør Stensland.
Også Venstre-leder Guri Melby reagerer på tidsbruken til Regjeringen.
– Justisministeren virker handlingslammet. Hun gir ingen forklaring på hvorfor det tar lang tid å behandle dette i regjeringen, sier Melby.
Rødt mener det nå haster å komme i gang med evakueringen.
– I dette øyeblikk blir ukrainske soldater drept og såret. Da må Norge stille opp så raskt som overhodet mulig, skriver stortingsrepresentant for Rødt, Tobias Drevland Lund, i en e-post.
Vil hente fra Polen
Venstreleder Guri Melby sier hun håper Regjeringen planlegger å hente soldatene direkte fra Ukraina og ikke fra tredjeland. Men i kveld avviser Mehl dette.
– Når vi tar imot disse, er det snakk om skadde soldater som ikke lenger kan delta i krigen. Vi henter dem ikke fra ukrainsk jord. Dette er soldater som er transportert fra naboland, som for eksempel Polen, og som vi kan overføre til sykehusbehandling i Norge, sier Mehl.
Har dere vært trege slik Høyre og andre partier mener?
– I og med at dette aldri har vært gjort før, har det vært viktig for regjeringen og gjøre skikkelige vurderinger om dette er innenfor regelverket og i tillegg ta sikkerhetspolitiske vurderinger av det å åpne for å ta imot skadde soldater. Det er noe annet enn å ta imot sivile, sier Mehl.
Vil at Norge skal ta imot soldater direkte fra Ukraina
Sveinung Stensland mener regjeringen må gi svar på når de første soldatene skal hentes.
– De har tidligere antydet at de tar imot soldater. Nå sier de at de vil ta imot, men de sier ikke når.
– Hva forventer du?
– At det skjer så raskt som mulig. Dette burde vært gjort tidligere, sier Stensland.
Flere land som Tyskland, Storbritannia og Polen har allerede tatt imot pasienter, påpeker Høyre-politikeren.
– Behovet er stort. 270 sykehus og helseinstitusjoner har blitt angrepet av russerne i Ukraina. Både Storbritannia og Polen var tidlig ute med å ta imot sårede ukrainske soldater. Også Tyskland har tatt imot, sier Sveinung Stensland.
Melby mener behandlingen av denne saken føyer seg inn i en rekke av treghet i måten regjeringen håndterer ting på.
– Når det er snakk om liv og død så må vi forvente at det går raskere enn dette her, sier Melby.