Norge setter ofre for sosial dumping i kjempegjeld

Utenlandske arbeidere som har jobbet for luselønn i Norge, får i tillegg en kjemperegning fra norske skattemyndigheter.

Arbeidere ved Ansgar hotell
Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Grunnen er at arbeidsgiver oppgir en helt annen lønn til skattevesenet enn den arbeiderne faktisk får.

– Må betale mer skatt enn vi har tjent totalt

Etter å ha jobbet for 28 kroner i timen, fikk bosniske bygningsarbeidere krav om å betale skatt som tilsvarte mer enn det de hadde tjent totalt.

– Vi må betale mer skatt enn vi har tjent til sammen. Jeg har fått baksmell på 47.000 kroner. Det var innberettet norsk timelønn på 155 kroner, men egentlig tjente vi 28 kroner. Vi har fått skatt på et større beløp, men vi fikk utbetalt minimalt. Vi hadde doble kontrakter, det er velkjent, sier Likic Irhan til NRK.

Bosniske bygningsarbeidere

Likic Irhan (i midten) fikk et skattekrav på 47.000 kroner.

Foto: NRK

I mai 2008 aksjonerte Økokrim og Arbeidstilsynet mot Ansgar hotell i Oslo. Årsaken var mistanke om luselønn til de bosniske arbeiderne som pusset opp hotellet.

– Det var anklager om falske timelister og lønnsslipper. Midt under Økokrims etterforskning klarer norske skattemyndigheter å sende ut en regning på størrelsesorden alt arbeiderne hadde tjent, forteller ombud Kjell Skjærvø i Oslo Bygningsarbeiderforening.

– En av dem fikk et skattekrav på 43.000 kroner, selv om lønnen han hadde fått utbetalt i Norge var på totalt 42.000 kroner. Skattekravet tilsvarer vel et par årslønner i Bosnia.

Innberettet høy lønn for å skjule underbetaling

Årsaken er at den bosniske arbeidsgiveren Engra innberettet høy, norsk lønn for å skjule at arbeiderne var underbetalt.

De bosniske arbeiderne frykter økonomisk ruin dersom de må betale skatt som ikke står i stil med de 28 kronene de i virkeligheten ble lønnet med i timen.

– Hvis vi skal betale dette, må vi pantsette huset, sier Irhan.

– Først er arbeiderne lurt trill rundt av arbeidsgiver, som har gitt dem noen og tjue kroner i timen. Og så skal skattevesenet flå dem for alt de har tjent, mens arbeidsgiveren får sitte igjen med det han tjente, sier Kjell Skjærvø til NRK.

For til tross for at det gjennom store medieoppslag var kjent at arbeiderne hadde tjent vesentlig mindre enn det arbeidsgiver påsto, sendte norske skattemyndigheter ut krav som var basert på opplysninger fra arbeidsgiveren.

– Vi ligner ikke etter opplysninger i media

Kate Wilhelmsen

Kate Wilhelmsen bekrefter at skatten ble regnet ut fra arbeidsgivers opplysninger.

Foto: NRK

– Vi ligner etter innsendte oppgaver, ikke etter opplysninger i media. Det kan vi ikke gjøre, sier Kate Wilhelmsen, direktør for Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

– Det var en stor sak i media, og både Økokrim og Arbeidstilsynet var inne i saken. Ga ikke det dere grunnlag for å tenke at noe kunne være galt med de oppgavene arbeidsgiver sendte inn?

– Vi hadde ikke fått noen klage på disse ligningene, svarer Wilhelmsen.

– Men det går vel ikke an å klage på ligningene før de er sendt ut?

– Saksbehandler som foretok ligning på disse personene, hadde ikke noen opplysninger som tilsa at dette var feil.

Oslo Bygningsarbeiderforening klaget på skattekravet og la ved dokumentasjon på at det var galt. Men de fikk aldri noe svar fra Skatteetaten – og arbeiderne fikk nye purringer.

– Når dere har sendt ut skattekrav, hvor forpliktende er det for den som mottar det?

– Da er man pliktig å betale, sier Wilhelmsen. – Ifølge skattebetalingsloven vil ikke det at du har klaget på ligningen, bety at du kan unnlate å betale. Man skal betale, selv om man har klaget.

– Dette er maktmisbruk

Nå har Skatteetaten likevel trukket kravet som tilsvarer mer skatt enn det arbeiderne har tjent, men de har fått et nytt. For arbeidernes lønn skulle være 28 kroner etter skatt. Men ingenting tyder på at det bosniske selskapet Engra, som ansatte arbeiderne, har betalt skatt for dem.

Kjell Skjærvø

Kjell Skjærvø ber skattemyndighetene forholde seg til mennesker, ikke bare paragrafer.

Foto: NRK

Dermed er de fattige arbeiderne satt i gjeld til Norge – de må selv betale skatten som Engra skulle ha betalt.

Det sjokkerer Kjell Skjærvø.

– Det må være mulig også for skattemyndighetene å ta i betraktning at de har med folk å gjøre. Og i dette tilfellet har de å gjøre med folk som står veldig svakt i forhold til norske myndigheter.

Ingen vet hvor mange utenlandske arbeidere som blir fanget i skattefellen, men Skjærvø forteller at det har skjedd før og regner med at det skjer igjen.

– Det er maktmisbruk, sier han.

Hva synes du om de underbetalte arbeidernes skattekrav? Si din mening her!

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger