Norge på streikepallen i Vest-Europa

Mange streiker i offentlig sektor sørger for at Norge har tredje flest streikedager i Vest-Europa. Kun Frankrike og Danmark kommer verre ut enn oss.

Streikevakt utenfor Marienlyst skole i Drammen

LÆRERNE STREIKER: For to år siden streiket lærere i en konflikt om arbeidstiden. Nå viser det seg at Norge er på streiketoppen i Vest-Europa.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Fafo-forsker Kristine Nergaard.

STREIK: Kristine Nergaard har funnet ut at Norge er på streikepallen.

Foto: Fafo

Det viser en oversikt Fafo-forsker Kristine Nergaard har laget.

Fra 2008 til 2013 tapte Norge 66 arbeidsdager per 1000 arbeidstakere. Med det får vi bronse på streikepallen, slått av Frankrike og Danmark, som har henholdsvis 165 og 190.

– Historisk sett har vi ligget sånn cirka i midten blant vesteuropeiske land, sier Fafo-forsker Nergaard.

I internasjonale sammenligninger måles omfanget av arbeidskonflikter ved tapte arbeidsdager per 1000 arbeidstakere:

Tapte arbeidsdager per 1000 arbeidstakere

Land

Gjennomsnitt 2000 - 2007

Gjennomsnitt 2008 - 2013

Danmark

37

190

Frankrike

146

165

Norge

57

66

Spania

137

56

Belgia

74

50

Finland

70

46

Italia

92

41

Irland

29

38

Storbritannia

27

23

Sverige

22

7

Tyskland

5

3

Kilde: Fafo

Forskjellige grunner

– Det er nok litt uventet, og det skyldes at vi nå har hatt fire hovedoppgjør i kommunal sektor, hvor det har vært streiker, sier Nergaard.

Kommunenes interesseorganisasjon KS har vært motpart i de siste fire streikene i hovedoppgjørene.

– De ble utløst på litt ulike måter. For to år siden var det en streik som handlet om lærernes arbeidstid, sier Nergaard.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lærer iført knallgul vest streiker utenfor Marienlyst skole i Drammen

GUL VEST: Denne vakten sto utenfor Marienlyst skole i 2014.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Ikke drømmepallen

Unio-leder Ragnhild Lied ledet an da lærerne streiket for to år siden. Hun står fast på at streikene de offentlig sektor de siste årene har vært nødvendige.

Ragnhild Lied

NØDVENDIG: Ragnhild Lied i Unio mener streikene har vært nødvendige.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Men jeg strever ikke for å komme på den pallen. Det er andre paller jeg heller vil være på. Men jeg skal ta et medansvar for at vi er der, samtidig vil jeg understreke at arbeidsgiveren har et stort ansvar, sier Lied.

Også styreleder Gunn Marit Helgesen i KS tar på seg en del av ansvaret. Hun mener det er paradoksalt at norske arbeidstakere streiker så mye.

– Vi har jo vært blant dem som er minst rammet av finanskrisen, selv om vi merker det i oljesektoren nå. Jeg har jobbet internasjonalt i flere år, og vi blir ofte sett på som de mest privilegerte. Vi har ikke måttet endre for eksempel pensjonsalder, som flere andre land, sier Helgesen.

– Bør ikke bruke opp virkemidlene

Gunn Marit Helgesen

TAR ANSVAR: Menn Gunn Marit Helgesen i KS understreker at forrige streik i 2014, kom etter at KS og Unio hadde blitt enige i meglingen. Den gang var det medlemmene som motsatte seg avtalen.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Helgesen understreker at streik er et legalt virkemiddel i en arbeidstvist.

– Men det viktig at partene bruker virkemidlene med omhu, så det ikke mister kraften.

Etter påske er det igjen klart for «vårens vakreste øyeblikk»: Lønnsoppgjøret. Og i år som tidligere krever Unio, som blant annet organiserer politi, lærere og sykepleiere, at offentlige ansatte skal få mer i lønn.

– Vi ser at det ligger an til trange rammer, og da blir fordelingen av pengene innenfor hvert tariffoppgjør, svært viktig, sier Lied.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger