Norge på streikepallen i Vest-Europa

Det viser en oversikt Fafo-forsker Kristine Nergaard har laget.

Fra 2008 til 2013 tapte Norge 66 arbeidsdager per 1000 arbeidstakere. Med det får vi bronse på streikepallen, slått av Frankrike og Danmark, som har henholdsvis 165 og 190.

– Historisk sett har vi ligget sånn cirka i midten blant vesteuropeiske land, sier Fafo-forsker Nergaard.

I internasjonale sammenligninger måles omfanget av arbeidskonflikter ved tapte arbeidsdager per 1000 arbeidstakere:

Forskjellige grunner

– Det er nok litt uventet, og det skyldes at vi nå har hatt fire hovedoppgjør i kommunal sektor, hvor det har vært streiker, sier Nergaard.

Kommunenes interesseorganisasjon KS har vært motpart i de siste fire streikene i hovedoppgjørene.

– De ble utløst på litt ulike måter. For to år siden var det en streik som handlet om lærernes arbeidstid, sier Nergaard.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ikke drømmepallen

Unio-leder Ragnhild Lied ledet an da lærerne streiket for to år siden. Hun står fast på at streikene de offentlig sektor de siste årene har vært nødvendige.

– Men jeg strever ikke for å komme på den pallen. Det er andre paller jeg heller vil være på. Men jeg skal ta et medansvar for at vi er der, samtidig vil jeg understreke at arbeidsgiveren har et stort ansvar, sier Lied.

Også styreleder Gunn Marit Helgesen i KS tar på seg en del av ansvaret. Hun mener det er paradoksalt at norske arbeidstakere streiker så mye.

– Vi har jo vært blant dem som er minst rammet av finanskrisen, selv om vi merker det i oljesektoren nå. Jeg har jobbet internasjonalt i flere år, og vi blir ofte sett på som de mest privilegerte. Vi har ikke måttet endre for eksempel pensjonsalder, som flere andre land, sier Helgesen.

– Bør ikke bruke opp virkemidlene

Helgesen understreker at streik er et legalt virkemiddel i en arbeidstvist.

– Men det viktig at partene bruker virkemidlene med omhu, så det ikke mister kraften.

Etter påske er det igjen klart for «vårens vakreste øyeblikk»: Lønnsoppgjøret. Og i år som tidligere krever Unio, som blant annet organiserer politi, lærere og sykepleiere, at offentlige ansatte skal få mer i lønn.

– Vi ser at det ligger an til trange rammer, og da blir fordelingen av pengene innenfor hvert tariffoppgjør, svært viktig, sier Lied.

• Lær mer: Frontfag hvaforno?