Norge kjøper satelittbilder for inntil 450 millioner kroner – kan avsløre hogst av regnskog

Satellittbilder har lenge vært et viktig verktøy for å undersøke statusen i verdens regnskoger.

Ved å se på skogene ovenfra kan man beregne hvor mye skog som er hugget ned. Noen land bruker også bilder ovenfra for å oppdage ulovlig hogst.

Å stoppe avskoging anslås å kunne bidra med opptil 30 prosent av løsningen for å nå verdens klimamål, ifølge FN.

Derfor mener klimaministeren det er veldig viktig å bidra til å stoppe avskoging.

– Vi har fortsatt et katastrofalt tap av regnskog. Skal vi nå klimamålene og holde verden under en temperaturøkning på 1,5 grader, er å ta vare på naturen en viktig del av løsningen. Derfor er vi nødt til å stoppe den enorme avskogingen vi har nå, sier Ola Elvestuen til NRK.

Det er klima- og skogsatsingen i hans departement som nå skal kjøpe satellittbilder for inntil 450 millioner kroner. Noe han mener er viktig for å nå klimamålene.

– Vi trenger mer kunnskap og nøyaktige data, sier klimaministeren.

Gratis og detaljerte data til alle

Tidligere har beregningene av hogst i regnskogene på satellittbilder ofte enten blitt gjort på mer lavoppløselige bilder, eller hvert enkelt land har måttet kjøpe sine egne bilder.

NASAs Landsat-satellitter og EUs Sentinel-satellitter bidrar allerede med gratis data som alle kan bruke, men de er ikke like detaljerte som det som finnes fra kommersielle tilbydere.

Her er et eksempel på hvordan man kan oppdage flatehogst med bilder fra EUs satellitter:

Norge skal nå kjøpe bilder som er betydelig mer detaljerte enn det EUs satellitter kan gi.

– Det vi snakker om her er bilder med en mye høyere detaljeringsgrad. Med minst 5x5 meter oppløsning er det i alle fall fire ganger så detaljerte bilder. Så det tilfører noe som ikke finnes i det offentlige domenet fra før, forklarer professor Erik Næsset ved universitetet på Ås (NMBU).

Han har lenge forsket på skog, og blant annet jobbet mye med hvordan skogen kan vurderes ovenfra.

Slik han ser det kan spesielt utviklingsland ha nytte av at Norge kjøper fri nye detaljerte bilder som alle kan bruke uten å betale.

Det er også målet ifølge klimaminister Elvestuen.

– Her dekker vi alle tropiske regnskoger med ett stort prosjekt. Den åpenheten vi velger gjør at mange fler kan benytte seg av kunnskapen i sitt arbeid for å stoppe avskoging, sier han til NRK.

Regjeringen satser stort på nye satellittbilder, men det er ikke bevilget nye penger til prosjektet. Pengene kom allerede på statsbudsjettet som ble presentert i fjor høst.

Et annet mål med mer detaljerte bilder er å kunne oppdage også mindre områder der skogen er fjernet eller ødelagt ved at den er betydelig tynnet ut. Med grove bilder har det vært mulig å oppdage flatehogst på store områder, men mindre nedhugging har vært vanskeligere å oppdage.

Se hvordan mindre striper av skog kunne oppdages på detaljerte satellittbilder over et område i Bolivia:

Norge betaler basert på dokumentert reddet skog

Norge betaler årlig mellom to og tre milliarder i støtte til land som ikke fjerner regnskog.

Utbetalingene går gjennom det såkalte «norske klima- og skoginitiativet», et prosjekt der Norge har lovt i forbindelse med klimaforhandlingene at vi skal samarbeide med utviklingsland om å stanse ødeleggelsen av verdens regnskoger.

Tiltakene har vært noe omstridt, spesielt fordi det har vist seg at noen av samarbeidslandene ikke har klart å kutte avskogingen i stor nok grad.

• Les også: Norge har brukt én milliard på regnskogen i Kongo: – Det er å kaste penger rett ut av vinduet
• Les også: Verdens regnskoger forsvinner rekordraskt

Derfor mener professor Erik Næsset at det nok ikke er unaturlig å se de nye satellitt-dataene i sammenheng med et behov for kontroll.

– Det er så enkelt som at Norge må vite at vi får det vi betaler for; redusert avskoging og mindre tap av skoger, sier professoren.

Han har selv bidratt i en rekke internasjonale ekspertgrupper om avskoging og klima. Tidligere i vår var han en av medforfatterne i en rapport for FNs klimapanel om hvordan land skal regne på klimautslippene sine.

– Dokumentasjon er viktig både for Norge og det internasjonale samfunnet. For å vite at det bidrar som klimatiltak, forklarer skogeksperten.

Så da er spørsmålet om Norge vil bruke disse detaljerte dataene fra satellitter for å eventuelt kutte i støtte til utviklingsland.

– Det er klart at du får et kunnskapsgrunnlag som gjør at det ikke lenger er tvil om hvordan situasjonen faktisk er, svarer klimaminister Ola Elvestuen.

– Vil det si at man vil si «stopp dere får ikke penger, vi har sett noe annet på de detaljerte bildene»?

– Vi betaler bare ut penger når vi får bekreftet at avskogingen har gått ned. Så det vil den samme vurderingen som vi har i dag, men da med et mye bedre kunnskapsgrunnlag, svarer Elvestuen.

Professor skulle gjerne også sett andre teknikker

Skog-eksperten Erik Næsset er positiv til nye mer detaljerte satellitt-data.

Blant annet mener han at det kan bidra til mer forskning på hvordan slike data kan brukes. Og han tror også at det vil kunne oppdage en del mindre avskoging som tidligere ikke kunne sees fra satellitt.

Likevel er han litt skeptisk til å binde seg for mye til bare satellitt i klimakampen.

– Forskjellen i hvor tett skogen er kan fort overskygge hvor stort areal den dekker. Et hektar skog kan ha alt fra 50 tonn biomasse til 500 tonn biomasse. Den forskjellen fanger man i mindre grad opp med slike satellitter, sier Næsset.

Fra lufta vil man med en ren optisk satellitt bare se at det er skogdekke.

Han har selv forsket mye også på andre metoder som radar og laserskanning av skogen fra lufta. Han skulle ønske det også ble satset på slike teknologier for å beregne karbonmengdene.

– Jeg tenker at man kunne ha hatt to tanker i hodet. Vi må både vite noe om arealet, men også tenke på at klimagassen og mengden karbon. Da må vi også klare å beregne biomassen, sier eksperten.