EU kommer antagelig ikke til å regne Norge som risikofri sone når unionen skal presentere risikoanalysen sin for kugalskap. Norske forekomster av kugalskap kan ikke lenger utelukkes fordi det frem til 1996 ble importert betydelige mengder proteinmel fra Danmark som gikk til produksjon av fiskefôr.
Veterinærdirektør Eivind Liven i Statens dyrehelsetilsyn regner med at vi detter ned fra kategori 1 til kategori 2, der Sverige i dag befinner seg.
Omfattende testing
Han håper vi unngår kategori 3. Skulle vi havne der, betyr det at alt slakt over 30 måneder må testes.
- Vi har gjennomført et ganske intensivt detektivarbeid, forteller veterinærdirektør Eivind Liven. Foto: Agnes Svalastog
Forrige gang EUs komité for dyrehelse gjorde en slik vurdering, var i 2000. Da havnet Norge i kategori 1, der det regnes som høyst usannsynlig at det finnes kugalskap hos innenlandsfødte dyr.
Norge har vært det eneste land i Europa i denne kategorien, men nå må vi nok overlate plassen til Island, som har holdt sin sti ren helt siden 800-tallet.
Et detektivarbeide
- Vi har gjennomført et ganske intensivt detektivarbeid for å følge de enkelte importene inn i Norge, hvordan proteinmelet er blitt brukt, til hvilke produksjoner og på hvilken måte, sier Liven.
Jakten på hvor proteinmelet har tatt veien har vært et ganske stort arbeid som Dyrehelsetilsynet har drevet med i 3/4 år. I overkant av 450 enkeltstående importer er undersøkt.
Det har likevel ikke vært mulig å oppspore all importen, blant annet fordi produsenter mangler dokumentasjon på hvor melet ble av.
Ikke noe tilfelle hittil
- Men det aller, aller viktigste for Norge som ikke-eksporterende land, er om vi har kugalskap i landet eller ikke, og hittil har vi ikke sett noe tilfelle, og etter hvert som måndene og halvårene går, så føler jeg meg stadig mer trygg på at vi ikke har det, sier Liven.
Han legger også vekt på at alt risikomateriale for kugalskap fjernes under slaktingen. Reglene for slaktingen er like strenge som om det skulle være kugalskap i landet.