Hopp til innhold

Norge kjøpte hurtigtester for 532 millioner – uten anbud

Helsemyndighetene droppet anbudsrunden da de kjøpte hurtigtester for over en halv milliard kroner rett før jul. Brudd på anskaffelsesreglene, mener ekspert.

Born på Skjevik barne- og ungdomsskole i Molde får utdelt hurtigtestar for korona

1 million hurtigtester går med til testing av elever og ansatte før skolestart. Her får elever på Skjevik barne- og ungdomsskole i Molde utdelt hurtigtester.

Foto: Marius André Jenssen Stenberg / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Tilgang på hurtigtester er helt avgjørende i forsøket på å holde skolene åpne og samfunnsmaskineriet i gang denne vinteren. Men billig blir det ikke.

Rett før jul kjøpte Sykehusinnkjøp HF inn 15 millioner hurtigtester. Prislappen ble 532 millioner kroner pluss moms, viser anskaffelsesprotokollen NRK har fått innsyn i.

Men det dekker bare behovet for hurtigtester i noen måneder fremover.

En rammeavtale for kjøp av enda flere hurtigtester gjennom 2022 er lagt ut på anbud med en ramme på 4 milliarder kroner.

Til sammenligning ble regjeringens kutt i el-avgiften i fjor høst priset til 2.9 milliarder.

– Noe man kan klage på

NRK har vist anskaffelsesprotokollen til advokat Robert Myhre, som er tidligere sekreteriatsleder i Klagenemda for offentlige anskaffelser (Kofa).

Han har forståelse for at omikron-varianten endret behovet så raskt at myndighetene mente det ikke var tid til en ordinær anbudskonkurranse. Juristen mener likevel det er begått brudd på anskaffelsesregelverket:

Robert Myhre, advokat Aktiv Advokat
Foto: Astri Husø / NRK

– Det er et grunnleggende prinsipp at disse prosessene skal være etterprøvbare. Her mener jeg det ikke er etterprøvbart hvordan man har evaluert disse tilbudene, sier Myhre til NRK.

– Så dette er anskaffelser noen kan velge å klage på?

– Det er det. Det er noe man kan klage på, og særlig at det ikke er noen spor av begrunnelse for hvorfor man har valgt de leverandørene man har gjort.

Myhre viser til at Sykehusinnkjøp HF har skrevet i protokollen at man har vurdert pris, kvalitet og leveringstid som kriterier. Men det står ingenting om hvordan kriteriene er vektet, eller hvordan kvalitet på testene er vurdert.

11 av de 15 millionene hurtigtester er kjøpt av legemiddelgiganten Roche. Selskapets norske presseavdeling sier det ikke er naturlig å kommentere saken overfor NRK.

Myhre mener det ut fra dokumentasjonen er vanskelig å ettergå hvilke leverandører som er valgt.

– Det er viktig fordi dette er et veldig stort kjøp på en halv milliard kroner. Samfunnet har begrensede ressurser og vi må vite at pengene brukes på riktig måte. At det faktisk er kvalitet og pris som vektlegges, og ikke bekjentskaper eller utenforliggende hensyn.

Nakstad: – Mangedoblet testbehov over natten

Det er Sykehusinnkjøp HF og Helse Sør-øst som har stått for selve anskaffelsen. Ingen av dem ønsker å kommentere saken overfor NRK, og viser til Helsedirektoratet.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier omikron-varianten førte til en voldsom økning i behovet for hurtigtester.

– Da ble det plutselig aktuelt å også teste vaksinerte personer i Norge. Det er ni av ti voksne innbyggere. Dette mangedoblet testbehovet praktisk talt over natten, og gjorde at man måtte skaffe flere tester enn de 15 millionene man hadde på den tidligere rammeavtalen, sier Nakstad.

Han mener det er vanlige kvalitetskriterier for sensitivitet og brukervennlighet som er lagt til grunn i anskaffelsen, og dessuten at produsenten er oppført på EUs liste.

– Men det står jo ingenting om det i anskaffelsesprotokollen?

– Det skriftlige grunnlaget må du snakke med Sykehusinnkjøp HF om, det er de som har gjennomført anskaffelsen.

– Men når man bruker en halv milliard på hurtigtester uten anbud, betyr ikke det at det offentlige betaler mye mer for testene enn man hadde trengt?

– Det å kjøpe inn tester koster penger også hvis de ikke blir brukt. Derfor benytter man rammeavtaler i størst mulig grad for å anskaffe det man tror man har behov for.

I etterkant av at denne saken ble publisert, ønsker direktøren i Sykehusinnkjøp likevel å svare direkte på kritikken fra Robert Myhre:

Anskaffelsen ble gjennomført som en konkurranse med forhandling uten kunngjøring. Som beskrevet i anskaffelsesprotokollen, mener vi at det akutte behovet for hurtigtester i forbindelse med omikron-varianten gjør at vilkårene for dette er oppfylt, skriver direktør Bente Hayes i en e-post til NRK via sin informasjonsavdeling.

Et minstekrav har også vært at de er oppført på EUs liste over godkjente tester. Kvalitet har vært det klar overordnede kravet, sammen med muligheten til rask levering. Vi mener derfor at vi kan begrunne godt de vurderingene som er gjort, men vi ser at dette burde vært bedre beskrevet i anskaffelsesprotokollen, skriver Hayes.

– Må stortingsbehandles

Rammeavtalen som nå er ute på anbud gir mulighet til å kjøpe hurtigtester utover året til en verdi av opptil 4 milliarder kroner.

Helsedirektoratet anslår at det kan være behov for 2 millioner hurtigtester per uke, dersom smitten øker i hele landet. Bare i skoler og barnehager er det nesten 1 million barn og unge som kan trenge ukentlig testing.

Nakstad presiserer at rammeavtalen som nå er utlyst ikke forplikter myndighetene til å bruke milliarder av kroner, men den gir en mulighet til å anskaffe tester i stort volum dersom det blir behov.

Dersom kostnadene havner i milliardklassen, regner Nakstad med at Stortinget må inn.

– Stortinget har fortløpende behandlet covid-relaterte bevilgninger til nå i denne pandemien, og ved så store beløp er det klart at det må inn og stortingsbehandles, sier Nakstad.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger