Norge og 63 andre land lover å satse på naturmangfold

Erna Solberg og 63 andre statsledere har signert en erklæring hvor de forplikter seg til en rekke miljøverntiltak fram mot 2030.

Avskoging i Amazonas

VIL SNU: Over halvparten av verdenslederne har forpliktet seg til å snu raseringen av naturen. Brasil, hvor dette bildet er tatt, er blant landene som ikke vil slutte seg til erklæringen.

Foto: Carl De Souza / AFP

Erklæringen ble undertegnet i forkant av en FN-konferanse om artsmangfold denne uken.

De 64 statslederne som så langt har sluttet seg til, lover å prioritere naturmangfold, klima og miljø i de økonomiske redningspakkene etter koronapandemien.

Forpliktelsene inneholder altså mer enn bare fokus på å bekjempe klimaendringene. Det gleder miljøpolitisk nestleder i WWF Verdens naturfond Jon Bjartnes.

– Tidligere har forpliktelser om å ta vare på natur ofte vært noe som stort sett bare miljøministre og naturbyråkrater har brydd seg om. Nå lover statslederne tydeligere forpliktelser om å ta hensyn til dette når det gjelder beslutninger innen finans, landbruk og skogbruk, sier Bjartnes til NRK.

Han sier at landene nå skal sørge for at disse sektorene vil sikte mot å stanse naturtap.

– De må forholde seg til at vi står overfor en naturkrise, og bidra til at vi får mer natur og ikke mindre.

Nå lover statslederne at de økonomiske krisepakkene for omstart etter koronapandemien skal være grønne, de lover en økonomi med redusert bruk av ressurser, og de setter et viktig mål om null plast i havet

– Det neste steget er å få dette ut i praksis, noe som blir veldig spennende å følge med på. Det er kjempebra at vi har kommet dit vi har, sier Bjartnes fra WWF.

De store vil ikke forplikte seg

Selv om Norge får selskap av Storbritannia, Frankrike, Canada og Tyskland på erklæringen, glimrer en rekke store land med sitt fravær.

USA, Brasil, Kina, Russland, India, Indonesia og Australia har så langt ikke villet skrive under.

De sju landene utgjør til sammen nesten 40 prosent av jordens samlede landmasse. Bare Canada av verdens sju største land har skrevet under.

– Uten disse landene kan vi ikke lykkes med å nå målene i Parisavtalen eller bremse og til slutt snu tapet av artsmangfold, sier tidligere leder for FNs naturpanel Robert Watson til The Guardian.

Bjartnes håper landene som nå går foran, skal klare å trekke etternølerne med seg.

– Land med store naturområder og utfordringer er ekstra viktig å få med på en mer bærekraftig utnyttelse av naturen. Erklæringen peker framover mot en ny global naturavtale som skal vedtas neste år. Kina er vertskap for det møtet og jeg har tro på at landet vil innta en offensiv posisjon fremover nå. Det vil ha stor betydning, sier han.

Tipunktsplan

Siden 1970 er to tredeler av verdens dyr utryddet, ifølge en rapport fra WWF som ble presentert tidligere i høst.

Organisasjonen har flere ganger tatt til orde for en global avtale for natur, slik man har for klima.

I erklæringen som nå er undertegnet, har statslederne forpliktet seg til en tipunktsplan for å snu utviklingen.

Planen innebærer blant annet å:

  • Redusere avskoging
  • Stanse fiske som ikke er bærekraftig
  • Fjerne subsidier til miljøfarlige næringer
  • Starte overgangen til bærekraftig matproduksjon
  • Jobbe for en sirkulærøkonomi.

I erklæringen skriver statslederne at det ikke bare skal bli med praten, men at de skal handle og stå ansvarlige for hvordan de agerer.

«Dette markerer et vendepunkt. Det kommer med en uttrykt anerkjennelse av at vår villighet og evne til å nå disse målene vil bli dømt av dagens og fremtidens generasjoner».

– Ikke for sent

NRK har bedt statsminister Erna Solberg om en kommentar. Statsministerens kontor henviser til Klima- og miljødminister Sveinung Rotevatn.

– Slike erklæringer forplikter Norge til å ta naturkrisa på alvor. Det betyr at vi må jobbe godt og systematisk for en best mulig internasjonal avtale for natur, sier Rotevatn i en epost til NRK.

Han viser til at verdenssamfunnet allerede er forpliktet til Aichi-målene fra 2010, som utløper i år.

– Verden jobber derfor for en ny naturavtale som kan bli mer effektiv enn Aichi. Norge har tatt en aktiv rolle i denne prosessen, og presenterte i juli et konkret skriftlig forslag til en helhetlig tilnærming for en ny global avtale. Men det gjenstår mye arbeid, sier Rotevatn.

Rotevatn sier det er viktig at landene som ikke har sluttet seg til øker ambisjonene på vegne av naturen.

– Men det er ennå ikke for sent. De store landene har muligheten til å slutte seg til denne avtalen helt fram til forhandlingene er ferdige neste år, sier Rotevatn.

SISTE NYTT

Siste meldinger