I gårsdagens Brennpunkt fortalte NRK historien om Tord Grimstad, som tok sitt eget liv, 18 år gammel. Det siste halvannet år han levde var preget av doping, intens muskelbygging og rusproblemer. Til tross for at han flere ganger prøvde å ta sitt eget liv var det ingen i helsevesenet som så på dopingbruken som en årsak til Tords sykdom.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
I går gikk familien kraftig ut mot helsemyndighetene, og kritiserte det de kaller et «kompetansevakuum». Til tross for at familien viste fram stoffene og fartalte om Tords misbruk var det ingen som kunne hjelpe.
Og mens Antidoping Norge hvert år gjennomfører 3000 tester i toppidretten, er den statlige Dopingtelefonen, med ett årsverk, det eneste tiltaket mot hverdagsdoping.
Til tross for at det er ulovlig å framstille og selge doping, er det ikke forbudt å bruke.
Det gjør at Norge er dopingjumbo i Norden.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Forbud og forebygging
Finland har akkurat vedtatt ni årsverk til antidopingarbeid utenfor idretten, og Danmark har satt inn en rekke tiltak. I Sverige har de hatt forbud mot bruk i ti år.
- Et forbud mot bruk sender et veldig viktig signal til ungdom om at samfunnet ikke synes doping er ok, og det gjør det enklere for politiet å ta tak i slike saker. Finner de dopingmidler er det et lovbrudd uansett, sier Cecilia Fant, kriminalinspektør ved Rikskriminalpolisen i Sverige til NRK Brennpunkt.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
- Et forbud mot bruk av dopingmidler gjør at mange får en høyere terskel for å bruke dette. Man risikerer å få noe på rullebladet og det vil mange unngå. Norge og Sverige er nokså like land, så et lovforbud mot doping tror jeg vil fungere bra hos dere også, mener Fant.
- Det aller viktigste er å sørge for at folk ikke begynner med doping. Det er lettere å forebygge.
(Saken fortsetter under videovinduet)
Finland storsatser
I Finland har de satset stort på antidopingarbeidet utenfor idretten. I januar 2010 startet myndighetene opp en stor nettportal om dopingbruk. Dette er i tillegg til arbeidet som gjøres mot dopingbruk i idretten. To fulltidsansatte og ti deltidsansatte svarer på spørsmål.
– Dette er en ny storsatsing, som skal være et tilbud både for vanlige dopingbrukere og for helsemedarbeidere som trenger informasjon for å hjelpe sine pasienter, sier prosjektkoordinator Jukka Koskila til NRK.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Smilefjes mot danske dopere
Danske myndigheter innførte i 2008 en ordning med smilefjes ved inngangsdøra på treningssentrene. Senteret får smilefjes dersom de godtar å la Antidoping Danmarks dopingkontrollører få ta stikkprøver i deres lokaler.
Ifølge spesialkonsulent Sune Krarup i det danske kulturministeriet er over halvparten av danske treningssentre med i ordningen, og smilefjesene blir brukt aktivt i sentrenes markedsføring. Foreløpig er ordningen frivillig, men debatten går i Danmark på om den bør gjøres obligatorisk.
De siste tre årene har danske myndigheter på toppen av smilefjes-ordningen brukt 5,6 millioner danske kroner på antidopingarbeid utenfor idretten, penger øremerket informasjon og opplæring av helseansatte. I tillegg bruker Antidoping Danmark én ansatt dedikert til arbeidet, og én til ledelse og administrasjon.
– Men det foregår også arbeid mot motionsdoping (hverdagsdoping, journ. anm.) i andre sektorer, som i tollvesenet, i politiet og på misbruksbehandlingssentre. For å nå ungdommer er det samarbeid mellom politiet, skoler og kommuner, sier Krarup til NRK.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
