Hopp til innhold

Strasbourg-dommen kan få stor betydning for nordsjødykkerne

Torsdag offentliggjør Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) dommen i saken som sju nordsjødykkere har reist mot den norske stat.

Dykker med boltepistol

Nordsjødykkerne måtte utføre tunge jobber under ekstreme forhold. Her er en av dykkerne i aksjon med vedlikehold på en av oljeinstallasjonene.

Foto: Børre Børretzen/Norsk Oljemuseum

– Dersom dykkerne skulle vinne frem vil det formelt være mulig å gjenåpne Høyesterettssaken. Deretter vil vi kunne jobbe videre med den enkelte dykkers erstatningskrav, sier advokat Erik Johnsrud til NRK.

Etter flere runder i det norske rettsapparatet, har sju dykkere saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene. Deres kamp for erstatning har pågått i flere tiår

  • Det er ventet at dommen offentliggjøres klokken 10 torsdag. Få siste nytt om dommen i vårt Nyhetssenter.

Dykkerne mener jobben de gjorde for staten fra oljeeventyret begynte på 1960-tallet har påført dem store helseskader. Derfor krever de millionbeløp i erstatning.

Fikk kols som 36-åring

En av de sju som venter spent på dommen, er tidligere offshoredykker Magn Muledal. Han har tatt turen fra Førde til Folkets Hus i Oslo, hvor han, sammen med andre dykkere, vil motta dommen fra Strasbourg.

– Jeg reiser med blanda følelser. Dette har pågått lenge, så jeg håper saken ikke bli avvist sier han til NRK.no.

Muledal begynte som dykker i 1978. 11 år senere, i en alder av 36 år, fikk han påvist lungeskader som følge av dykkingen.

– Nærmest over natta var jeg uten arbeid. Jeg prøvde å omskolere meg, men klarte aldri å komme tilbake i arbeid, sier han.

I likhet med Muledal fikk mange av dykkere skader i ung alder. Leder i Offshoredykkerunionen (ODU), Henning O. Haug, sier at selv om de har fått inntil 2,5 millioner kroner i erstatning, er ikke det nok.

De hadde 30 år igjen til pensjonsalder. Hvis man taper 500.000 i året, er regnestykket enkelt. Kompensasjonen er ikke i nærheten av det økonomiske tapet. I tillegg mistet mange hus og hjem, og har vært gjennom skilsmisser, sier Haug.

Henning O. Haug

Leder i Offshoredykkerunionen (ODU), Henning O. Haug, sier mange av dykkerne mistet både hus og hjem da de ble syke.

Foto: Falch, Knut / NTB scanpix

– Staten en pådriver

Haug sier til NRK at det er mange ulike scenarioer ved denne dommen.

– Vi kan vinne frem på enkeltsaker, og selv ved tap kan dommen inneholde mye kritikk av staten. Bare det at saken er kommet gjennom nåløyet til Menneskerettighetsdomstolen, er en seier i seg selv, sier Haug.

Han mener staten var en pådriver for dypdykkingen, og at det er helt naturlig at saken ble anket til EMD.

– Da Høyesterett sa at staten ikke kunne stilles ansvarlig, var det bare en vei for oss, sier han.

Dette her visste de hva kostet, så har de i ettertid prøvd å dekke over det med all den makten et statsapparat har.

Nordsjødykker Jan-Erik Eriksen

Har utbetalt 600 mill. i kompensasjon

Den offentlig oppnevnte granskingskommisjonen (Lossius-kommisjonen) avga sin rapport 31. desember 2002 (NOU 2003:5), og konkluderte med at staten kunne være ansvarlig for de skader som nordsjødykkerne hadde pådratt seg.

Dette førte til at Stortinget vedtok en kompensasjonsordning som ga den enkelte dykker en utbetaling på inntil 2,5 millioner kroner, og i tillegg oppreisning på 200.000 kroner.

Det er så langt utbetalt cirka 600 millioner kroner til dykkere og etterlatte gjennom kompensasjonsordningen, opplyser Arbeidsdepartementet.

Uenigheten med dykkerne går på om Staten har et juridisk ansvar for de skader de er påført, og dykkerne har gått til sak mot Staten for å få større erstatninger.

– Jeg tror ikke de var ute etter å skade oss, eller at de forledet oss bevisst. Men det er mange etater som visste mye om dykkingen, men som de aldri tok videre, sa Esten Fløistad til NRK i et intervju i forbindelse med premieren på filmen Pionér med Aksel Hennie i hovedrollen.

Seks år i retten

Det er mange etater som visste mye om dykkingen, men som de aldri tok videre.

Nordsjødykker Esten Fløistad

I 2007 var den første saken mellom dykkerne og staten oppe i retten. Den gang gikk dykkerne av med seieren i Oslo tingrett og tre dykkere fikk millionerstatning.

Men staten anket og fikk medhold, først i lagmannsretten i 2008 og senere i Høyesterett i 2009.

Retten mente staten ikke hadde erstatningsansvar for skader dykkerne pådro seg i oppdrag fra oljeindustrien.

Klippet viser scener fra hverdagen til nordsjødykkerne.

Nett-TV: Nordsjødykkernes hverdag.

Krysser fingrene

Advokatfirmaet Ness Lundin har representert nordsjødykkerne i ODU siden stevningen ble tatt ut i 2005. De er naturligvis spente på hva utfallet av dommen i Strasbourg blir, men advokat Erik Johnsrud sier det er vanskelig å ha noen magefølelse på hva utfallet blir.

– Vi har ikke mottatt noen signaler fra domstolen som det har vært mulig å tolke. Det forhold at saken er tatt opp til realitetsbehandling, er i seg selv et positivt signal. Bare rundt én prosent av alle saker kommer så langt som til en høring i EMD, sier han.

Han anser det også som positivt at domstolen, i etterkant av høringen, har bedt om utfyllende dokumentasjon og angivelse av erstatningskrav for den enkelte dykker.

– Det er uvanlig at videre saksforberedelse fortsetter etter en høring. Utover dette kan vi ikke si noe annet enn at vi krysser fingrene.

Pionér

Bilde fra nordsjødykker-filmen Pionér som beskrives det norske oljeeventyret.

Foto: PIONÉR / Friland AS

Høyesterettssaken kan bli gjenåpnet

Advokat Johnsrud sier videre at dersom dykkerne skulle nå frem med sin klage, vil dette være første gang de aktuelle artiklene i EMK har blitt brukt direkte på arbeidsforhold.

– Det vil på mange måter kunne skape presedens og være av betydning for arbeidere over hele Europa. Det at bestemmelsene ikke har blitt brukt på denne måten før, kan også være det som gjør at dykkerne ikke når frem, sier han.

Men dersom dykkerne vinner helt eller delvis frem, ligger ballen først og fremst hos staten.

– Da må de reparere menneskerettighetsbruddet, og det er vanskelig å se for seg noe annet enn at det må bety en erstatning. Formelt er det mulig å gjenåpne Høyesterettssaken for å få konstatert ansvar for staten, og så jobbe videre med den enkelte dykkers erstatningskrav, sier Johnsrud.

En eventuell seier vil også kunne få betydning for alle tidligere nordsjødykkere med mulighet for erstatning også for dykkersaker som har ligget i kø i domstolene, også i saker der det tidligere ikke er tatt ut stevning.

Nordsjødykkere forteller om dårlige forhold, og at de ikke føler seg godt nok ivaretatt. Klippet er fra 1985.

Nett-tv: – Føler oss glemt

Ikke punktum

Selv om dykkerne skulle gå på et tap i EMD, betyr ikke det nødvendigvis at kampen er over. Men først må advokatene gå grundig gjennom dommen og vurdere de videre mulighetene.

– En anke til storkammer i EMD kan være en mulighet. Det er heller ingenting i veien for, særlig hvis domspremissene inneholder kritikk av den norske stat, at staten likevel påtar seg det moralske ansvaret og kommer med en erstatningsløsning som kan sette punktum i saken, sier advokaten.

– Helt avgjørende for oljeproduksjonen

Innsatsen til Nordsjødykkerne var helt nødvendig. Det fantes rett og slett ikke andre alternativer på den tiden.

Historiker Trude Meland ved Norsk Oljemuseum

– Innsatsen til Nordsjødykkerne var helt nødvendig. Det fantes rett og slett ikke andre alternativer på den tiden, mener historiker Trude Meland ved Norsk Oljemuseum i Stavanger.

I mange år var det nemlig dykkere som utførte alle viktige oppgaver på havbunnen. De gjorde oppmålinger, tok prøver, festet og fjernet brønnhoder og monterte rør. Alt utstyr som skulle brukes på bunnen, ble installert og inspisert av dykkerne.

– Uten det arbeidet de la ned under ekstremt vanskelige forhold, hadde det aldri vært mulig å komme i gang med utbyggingen av olje- og gassfeltene så tidlig på norsk sokkel, sier Meland.

Først på 90-tallet kom det fjernstyrte undervannsfartøyer som kunne sikre brønnhoder, stenge ventiler og legge rørledninger uten at man trengte å sende dykkere ned på dypet.

AKTUELT NÅ