Til tross for at nordmenn har lagt bak seg to år med meget magre lønnsoppgjør, viser SSBs siste tall at folks låneappetitt er nær umettelig.
Heller ikke fjorårets boligprisfall i store deler av landet synes å ha skremt folk flest fra å låne enda mer penger.
For norske husholdninger økte overraskende gjelden med 6,5 prosent de siste 12 månedene.
Samlet var husholdningenes innenlandske lånegjeld på 3.263 milliarder kroner.
Det historisk høye gjeldsnivået kommer frem i kredittindikatoren (K2) for desember.
Gjeldsopptaket er også klart høyere enn analytikerne ventet på forhånd. Publikums samlede gjeldsvekst havnet på 6,3 prosent – DnB Markets ventet på forhånd 6,0 prosent.
Kan gi fortsatt tøffe låneregler
Dermed synes det heller ikke som om regjeringens boliglånsforskrift, som i et drøyt år nå har stilt strengere krav til bankenes utlån, hittil har maktet å stagge gjeldsveksten i stor grad.
HUN AVGJØR: Finansminister Siv Jensen (FrP) skal ta en beslutning om tøffe låneregler innen juni.
Foto: NRKGjeldsveksten kan også bidra til at de strengere lånereglene videreføres etter 30. juni i år. For da NRK møtte finansminister Siv Jensen forrige uke, la hun ikke skjul på at forskriftens primære formål er å bremse gjeldsveksten – ikke boligmarkedet.
– Vi må passe på at ikke gjeldsutviklingen blir for høy over tid. Det er en potensiell trussel for stabiliteten i norsk økonomi, sa Jensen til NRK.
Gjelden løper fra inntektene
Dermed løper fremdeles gjeldsveksten kraftig fra lønnsveksten. Dette kalles gjeldbetjeningsgraden, og sier noe om hvor rustet folk flest er til å takle lånegjeld dersom de økonomiske vindene skulle snu.
Også Norges Bank har sett faresignalene - i sin siste pengepolitiske rapport fra desember i fjor.
«Også gjeldsbetjeningsgraden, som er andelen av inntekt som betjener renter og normale avdrag, er høy. Andelen er nær nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet, til tross for at rentenivået er betydelig lavere,» heter det fra Norges Banks rapport.
Og videre: «Gjeldsbetjeningsgraden har også økt noe fra i fjor og signaliserer høy risiko i temperaturkartet.»
Shopper mer
Noe av gjeldsveksten tas trolig også ut i forbruk. Tirsdag viste de samlede tallene for fjorårets to siste måneder at nordmenns shoppeiver nå er på vei opp.
Gjeldsveksten for husholdningene nådde toppen på 6,7 prosent før sommerferien i fjor. Utover høsten var det en svak nedgang, trolig drevet av nedturen i boligprisene.
