NRK Meny
Normal

Folket de færreste vil ta i

Romfolket er gruppen få mennesker vil ha noe med å gjøre. Slik har det vært helt siden de kom til Norden for nærmere 200 år siden.

To jenter har lagt utover madrasser på Årvoll

To jenter har lagt utover madrasser på tomta på Årvoll i Oslo, som romfolket disponerer etter å ha blitt flyttet fra tomta ved Sofienberg kirke.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

I begynnelsen av juni aksjonerte romfolket mot behandlingen de har fått av Oslo-politiet. De søkte ly utenfor Sofienberg kirke for å vise at de følte seg trakassert av politiet.

– Vi har fått så mange klager fra fortvilte innbyggere som forteller at deres nærmiljøer forsøples. Derfor er vi nødt til å håndheve regelverket strengere. Men vi trakasserer ingen, sa visepolitimester Roger Andresen i Oslo politidistrikt til NRK.

Romfolket ble ikke lenge utenfor kirken. Lørdag tok de imot tilbudet fra Vanessa Quintavalle, som åpnet den 26 mål store grustomten sin på Årvoll.

Siden har debatten gått langt ut over beboerne på Årvoll sine ytringer, som klager på trekkspillmusikk som har vart hele netter gjennom.

«De svindler og bedrar»

På sosiale medier blir romfolket sammenlignet med brunsnegler, flått og dyr.

Debatten den siste uka har vist at mange nordmenn ikke vil ha noe med romfolk å gjøre. Denne videoen fra 1960-tallet viser at situasjonen ikke har forandret seg stort:

VIDEO:

Folk på 1960-tallet forteller hva de mener og tror om sigøynere.

De svindler og bedrar

– Voldsom kikkermentalitet

Maria Rosvoll ved Holocaustsenteret er ikke overrasket over mange av holdningene fra flere tiår tilbake fremdeles henger igjen.

– Dette er stereotypier som har gamle, historiske røtter. I motsetning til jødene, så har ikke romfolket fått en egen stat. De har ingen sterke organisasjoner som taler deres sak. Romfolket består av mange forskjellige grupper fra forskjellige land, som ikke har noen diskrimineringsvern, sier Rosvoll.

Mange osloborgere har dratt til Årvoll for å kikke på hva som skjer i leiren. Det skjedde også i 1968, da skuelysne oslofolk stimlet sammen for å se på «sigøynerleiren» på Gassverktomta i hovedstaden.

– Det er en voldsom kikkermentalitet. Det er en eksotifisering av fattigdom, mener Rosvoll.

Skuelystne oslofolk ved sigøynerleiren

Skuelystne oslofolk ved sigøynerleiren i Gassverktomta i 1968.

Foto: Sverre A. Børretzen / Scanpix

To typer stereotypier

Hun har nylig, sammen med Natasha Bielenberg, publisert en historisk gjennomgang av holdninger til romfolk i Norge. Den er preget av fordommer fra alle samfunnslag.

– Det har vært en del av vår daglige tale, på samme måte som vi tidligere snakket nedlatende mot afrikanere eller jøder. Romfolk er fritt vilt, sier Rosvoll.

Hun forteller at stereotypiene går i to hovedretninger: Den kriminelle mannen og den «gulløredobbdansende» dama.

– Man kommer ikke utenom disse to gruppene. Vi ser også at det er en oppfatning av at romfolket driver en egen form for «sigøynerkriminalitet», men det gjør de jo ikke. Dette er vanlige, fattige mennesker.

VIDEO:

Diskusjon mellom romfolk/sigøynere og politiet også på slutten av 1970-tallet.

Politi og romfolk på 1970-tallet

– Må snakke med dem

Claudia Lenz

Claudia Lenz reagerer sterkt på måten romfolket blir omtalt på.

Foto: Ola Nymo Trulsen / NRK

Claudia Lenz er forskningsleder ved den europeiske forskningsinstitusjonen Wergelandsenteret i Oslo.

Hun mener romfolket blir omtalt som udyr.

– Vi stenger av for løsninger når vi bare snakker over hodet på dem. De må tas med i diskusjonen. Nå er de bare objekter, ikke deltakere, sier Lenz.

Forskningslederen mener opplysning er det aller viktigste kortet fremover.

– Andre minoriteter bør tas mer alvorlig enn det gjør i dag. Det bør bli en fast del av skolehverdagen, sier hun.

– Journalister bør ta ansvar

Dagens klima er verken uventet eller overraskende, mener Maria Rosvoll.

– Det har vært ekstremt mye skriverier som har lagt opp til det hatet. Journalister bør ta sin del av ansvaret her. De åpnet for eksempel debatten om leiren ved Sofienberg kirke med å spørre om det begynte å lukte der. Hadde de spurt hva fredsnasjonen Norge kunne gjøre, hadde de fått et annet svar.

– Kan romfolket selv gjøre noe for å bedre situasjonen?

– Vi kan ikke forvente at folk vi nekter grunnleggende menneskerettigheter skal kunne gjøre noe med denne situasjonen, avslutter Rosvoll.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger