– Det er en ganske dramatisk økning, selv om tallene i seg selv ikke er så store, så er det en bekymringsfull utvikling, sier seksjonssjef Olav Johannessen i Finanstilsynet til NRK.
– Kortsvindelen foregår for det meste i utlandet. Det er få norske nettsteder som blir utsatt for svindel, sier Olav Johannessen, i Finanstilsynet.
Foto: CF-WESENBERG / FinanstilsynetI 2014 ble i overkant av 38.000 norske kort svindlet, mot 22.500 året før. Kortsvindelen utgjorde et totalt tap på 164 millioner kroner, 24 millioner kroner mer enn året før, viser rapporten fra Finanstilsynet.
– Nær halvparten av tapene skyldes at noen har stjålet kortinformasjon. Det kan være at kortet ditt blir stjålet når du er ute og reiser, men hovedsakelig dreier det seg om tyveri av kortinformasjon fra netthandelssteder som er blitt utsatt for datainnbrudd, sier Johannessen.
- Les:
Kortinformasjonen kan for eksempel misbrukes på andre nettsteder igjen for å kjøpe varer og tjenester som tyvene kan videreselge og tjene penger på.
– Kriminelle har sett at innbrudd mot usikre nettsteder er en lettvint måte å få tak i store mengder kortinformasjon og derigjennom penger, forklarer Johannessen.
– Grunn til bekymring
Kortsvindelen foregår for det meste i utlandet. Det er få norske nettsteder som blir utsatt for svindel.
Johannessen understreker at svindelandelen totalt sett kun utgjør 0,1 prosent av all handel som blir gjort på internett med norske kort.
– Svindelens størrelse i forhold til bruk av kort som betalingsmiddel er ikke dramatisk, men når vi ser en utvikling med en tredobling i svindel med stjålet kortinformasjon i løpet av tre år, er det grunn til bekymring.
– Dersom utviklingen fortsetter, kan beløpene bli ganske vesentlige.
– Forbrukerne som får regninga til slutt
Finanstilsynet sier det er krevende for forbrukerne å være forsiktige nok i bruk av elektroniske løsninger, men at det er viktig å sjekke om nettstedene har trygge betalingsløsninger.
– Er nordmenn for naive når det kommer til å betale med kort på nett?
– Det kan være, men jeg tror ikke de er mer naive enn forbrukere i andre land.
Bankene erstatter pengene i de fleste misbrukstilfellene, men Johannessen påpeker at det er forbrukerne som til sist blir sittende med regninga i form av at banken, kortselskapene og netthandelsstedene må ta igjen tapet i økte priser.
