Nordmenn flest er lite villige til å betale mer bompenger

SSB har sjekket hvor villige nordmenn er til å betale klima- og miljøskatter. Hverken høyere bompenger eller mer avgift på rødt kjøtt får særlig støtte i befolkningen.

Bompengestasjon i Godøystraumen

Menn er mer positive til å betale bompenger enn kvinner for å gjøre lufta renere.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Statistisk sentralbyrå (SSB) har undersøkt hvor stor aksept det er i befolkningen for forslag fra regjeringens grønne skattekommisjon.

Ett av forslagene fra Regjeringens grønne skattekommisjon i 2015 var å øke bomavgiftene inn til de store byene for å redusere luftforurensningen.

Nesten 60 prosent av de spurte ville ikke øke bompengene, 23 prosent var for, mens 18 prosent svarte «vet ikke».

– Selv om skatt kan være det mest kostnadseffektive virkemiddelet, så virker det som at det er veldig vanskelig å få gjennomslag for en klimaskatt, sier SSB-forsker Kristine Grimsrud til NRK.

Den nasjonale spørreundersøkelsen som studien bygger på er gjennomført i 2017, så resultatene kan ikke knyttes opp mot bompengebråket den seneste tiden.

Kristine Grimsrud

Kristine Grimsrud er forsker i Statistisk sentralbyrå.

Foto: Gisle Nataas

Stiller krav til hvordan avgifter skal brukes

Folk er i snitt villige til å betale mellom 25–35 prosent av en bomavgift avhengig av drivstofftype. De synes at det viktigste kravet til miljøpolitikken er at den ikke bidrar til økt økonomisk ulikhet.

Gitt at bompenger skal innføres eller økes, er de fleste for at diesel- og bensinbiler skal betale mer enn elbiler.

De fleste mener også at det som blir krevd inn i skatter og avgifter, bør brukes på feltet som blir skattlagt. Det betyr at de mener bompengene bør øremerkes til transportsektoren, primært offentlig transport, men noen ønsket også redusert veiavgift og mer støtte til utvikling av utslippsfrie biler.

Generell skepsis mot miljøskatter

Et annet forslag fra grønn skattekommisjon var klimaavgift på rødt kjøtt. 57 prosent svarte at de ikke vil ha en slik avgift, mens 27 prosent var enige i at det bør innføres.

Forskningsleder Steffen Kallbekken i Cicero senter for klimaforskning sier til NRK at han kan kjenne seg igjen i tallene.

Steffen Kallbekken

Steffen Kallbekken er forskningsleder i CICERO.

Foto: Eivind Molde / NRK

– Dette samsvarer ganske godt med det som vi har funnet tidligere. Det viktigste i forskningen her er at det er noe høyere motstand mot bompenger enn vi har funnet før, noe som kan skyldes at bompengene har økt i en god del norske byer de siste årene, sier Kallbekken.

Skepsisen til grønne skatter er der, til tross for at folk i Norge i større grad aksepterer å betale skatter og avgifter enn det som er tilfellet i andre land. Årsaken til at det er slik, er blant annet at det er mindre økonomiske forskjeller mellom folk i Norge, mener forskeren.

Saken er oppdatert 18.07.2019: Denne saken var opprinnelig vinklet på at menn er mer positive til å betale bompenger enn kvinner. Tallene fra SSB viser en liten forskjell i utslaget mellom menn og kvinner, men forskjellen er liten og vi har derfor valgt å vinkle saken om på hovedfunnet i SSBs tall.

SISTE NYTT

Siste meldinger