Nordmenn blant dem som jobber minst i Europa per liter bensin

Det har aldri vært dyrere for nordmenn å fylle tanken med bensin eller diesel. På verdensbasis er det bare Hongkong som har høyere bensinpris enn Norge, ifølge en global samling av drivstoffpriser, som oppdateres daglig.

Men betyr dette at Norge har det nest verst i verden når det gjelder drivstoffpriser?

NRK har regnet ut hvor mange minutter vi må jobbe for å få råd til én liter bensin, i forhold til andre land vi gjerne sammenligner oss med.

Tallene viser at nordmenn er blant de i Europa som jobber minst for å få råd til én liter bensin. Det er bare Sveits og Storbritannia som jobber mindre per liter.

Mens gjennomsnittsnordmannen jobber litt over fem minutter per liter, må spanjolene jobbe tre ganger så mye, 15 minutter. Grekerne må jobbe i en halv time for å få råd til én liter bensin.

Ingen hjelp å få

Høy pumpepris er bedre enn høyere rente, har vært ett argument fra regjeringen.

Krigen i Ukraina har ført til at prisen på olje og gass, og dermed også bensin, diesel og strøm, stiger til nye høyder.

Som svar har halve Europa satt ned avgiftene på drivstoff. I mai kuttet svenske myndigheter drivstoffavgiften med 1,30 kroner per liter.

Tidligere har Danmark, Østerrike, Frankrike, Luxembourg, Italia, Irland, Storbritannia, Polen, Nederland og Spania tatt ulike grep for å dempe pumpeprisene.

Selv om bensinprisen kryper stadig nærmere 30 kroner literen her hjemme, kommer det ingen skatteletter fra regjeringen i år.

Dette har skapt stor misnøye blant forbrukere og opposisjonspolitikere.

• Spår at bensinprisen bikkar 40 kroner til sommaren

Ingen fruktbar sammenligning

– Jeg synes det er helt forferdelig at han (finansminister Trygve Slagsvold Vedum) sitter og ser på dette. Folk blir flådd.

Det sa Frps Sylvi Listhaug da nordmenn måtte betale 27 kroner literen i slutten av mai. NRKs utregning får ikke Listhaug til å endre syn.

– Nei, for alle land har sine lønns- og prisnivåer som inngår i en helhetlig balanse. Noen land har relativt sett høye priser på noen varer, og lavere priser på andre varer. Skatte- og avgiftsnivået varierer også mye mellom ulike land.

Listhaug påpeker at mange i befolkningen tjener langt mindre enn gjennomsnittet som ligger til grunn for NRKs utregninger.

– Derfor gir det lite mening med slike sammenligninger.

Frp mener det burde vært en selvfølge at en liten del av ekstrainntektene fra rekordhøye inntekter fra olje og gass går til å hjelpe vanlige folk i Norge som sliter med regningene.

Urettferdig for distriktene

NRKs utregninger er til liten trøst for bilistene, mener NAF.

Man kan ikke regne seg bort fra at dette kommer i tillegg til andre økte levekostnader, mener organisasjonen som representerer norske bilister.

– Disse utregningene skjuler at inntektene er ujevnt fordelt i landet. I distriktene ligger lønningene i snitt mye lavere. Der er også elbilandelen lavest, påpeker Thor Egil Braadland i NAF.

Ifølge NAF treffer drivstoffprisene folk på bygda særlig hardt. De har ofte hverken råd eller mulighet til å skaffe seg elbil. Samtidig er de svært avhengige av bilen.

– Bør skåne transport og kollektiv

Om noen skal prioriteres, så er det kollektiv og transport, mener NHO Transport.

– Skal Norge innfri sine klimaforpliktelser, må bilbruken reduseres. Høye drivstoffpriser bidrar forhåpentligvis til mindre bilbruk og lavere utslipp. Men kollektivtrafikken bør få reduserte drivstoffavgifter.

Det sier direktør i NHO Transport Jon H. Stordrange. Han mener også nyttetransporten bør skånes.

– Høye drivstoffpriser på varetransport gir økte priser til forbrukerne. Det gir økt inflasjon og en uheldig fordelingseffekt, som igjen gir grunnlag for å heve renta, sier Stordrange.

Bra for klimaet

NRKs utregninger viser at prisene på drivstoff ikke bør ned, mener MDG.

– Å senke avgiftene eller kompensere for de høye drivstoffprisene ville gjort lønnsomheten for oljeselskapene enda større i en tid hvor næringen også har generelt ekstremt gunstige vilkår.

Fungerende partileder, Arild Hermstad, er redd det også ville gjort at viktige fornybarprosjekter fortrenges, når den kortsiktige lønnsomheten i oljebransjen blir høy.

MDG mener det som trengs er mer støtte til de som har minst, slik at de kan få hverdagen til å gå rundt.