Fredspris til avgjørende avtaler eller menneskelig mot?

Avtaler som har stor betydning for store deler av verden. Enkeltpersoner som setter sine egne liv på spill i kampen for andre. Nobelkomiteen har hatt flere sterke kandidater å velge mellom til årets fredspris, men Barack Obama kan ha ødelagt for noen av dem.

Noen av de nominerte til årets Nobels fredspris

FREDSPRISKANDIDATER: Dette er begivenheter og personer som har preget verden det siste året.

Når Nobelkomiteens leder Kaci Kullmann Five fredag klokken 11 offentliggjør hvem som får årets Nobels fredspris, hedres en innsats for fred i en verden som stadig rammes av krig og konflikt.

I fjor pågikk 50 væpnede konflikter i verden, det høyeste antallet på mange år.

I år har det vært rekordmange nominerte til fredsprisen. Nobelkomiteen har hatt hele 376 kandidater å velge mellom. Av dem er 148 organisasjoner, mens 228 er enkeltpersoner.

Både flyktningkrisen, klimaavtalen, kampen mot atomvåpen og seksuell vold i krigføring er blant temaene som har preget nominasjonene i år.

Javad Zarif sitter rundt forhandlingsbordet i forhandlingene om en atomavtale

FORHANDLET: Javad Zarif tilbragte en rekke dager i Wien, hvor atomforhandlingene pågikk.

Foto: Brendan Smialowski / Ap
John Kerry

ÅRELANG PROSESS: Etter å ha forhandlet mange dager i strekk, kunne USAs utenriksminister John Kerry endelig konstatere at det var en historisk enighet om Irans atomprogram.

Foto: Matt Slocum / Ap

Historisk atomavtale

14. juli i fjor ble det klart at Iran og den såkalte 5+1-gruppen, bestående av de fem vetomaktene i FNs sikkerhetsråd – USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike – samt Tyskland, var blitt enige om en avtale om Irans atomprogram.

Striden har pågått i flere tiår. Mange har mistenkt Iran for å ha ambisjoner om å skaffe seg atomvåpen. Resultatet var isolering og økonomiske sanksjoner mot landet. Iran har på sin side hevdet at landets atomprogram kun er til fredelige formål.

Atomavtalen innebærer blant annet at Iran reduserer sitt atomprogram og slipper inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) – som fikk Nobels fredspris i 2005 – inn til alle atomanlegg i bytte mot at sanksjonene mot landet heves.

En mulig utvikling av en ny atommakt ble dermed stoppet.

16. januar i år bekreftet IAEA at Iran har oppfylt sine forpliktelser i henhold til atomavtalen, og avtalen trådte i kraft.

Laster Twitter-innhold

Dermed kunne USA og EU, samt Norge, oppheve de økonomiske sanksjonene som Iran har vært underlagt siden 2006.

USAs utenriksminister John Kerry og Irans utenriksminister Javad Zarif har vært nevnt blant favorittene til å få Nobels fredspris for den historiske atomavtalen.

Dette kan tale for:

  • Stanset ny atommakt? Avtalen kan ha stoppet utviklingen av en ny atommakt i en spent del av verden.
  • Styrker ikkespredningsavtalen: Eksperter har understreket at avtalen har stor betydning for å gi legitimitet til ikkespredningavtalen. Ikkespredningsavtalen er skjør, og det har vært ansett som et problem at land som har skrevet under på avtalen, som Iran, trolig arbeidet med sikte på å skaffe seg atomvåpen. At Irans status nå er avklart, kan dermed bidra til å styrke ikkespredningsavtalen.
  • Moderate krefter: En fredspris som premierer atomavtalen, kan også gi en støtte til Irans moderate krefter før valget i mai neste år.
  • Nobels testamente: En fredspris kan være lett for Nobelkomiteen å begrunne med direkte henvisning til Alfred Nobels testamente. Ved å premiere nedrusting, eller noe som har hindret spredning, kan Nobelkomiteen vise til testamentets ordlyd om «afskaffande eller minskning af stående arméer».
  • Har sett effekten: Atomavtalen var etter det NRK har grunn til å tro, noe Nobelkomiteen så på i forbindelse med fjorårets fredspris. Mange vil hevde at den står enda sterkere som kandidat i år, ettersom man nå har sett implementeringen og effekten av den.

Dette kan tale mot:

  • President Barack Obama ser på fredsprismedaljen han har fått

    FREDSPRISVINNER OBAMA: President Barack Obama fikk Nobels fredspris i 2009. Det kan gjøre at komiteen vegrer seg for å gi prisen til hans utenriksminister John Kerry i år.

    Foto: THOMAS PETER / REUTERS
    Obama-administrasjonen:
    President Barack Obama fikk Nobels fredspris i 2009. Skulle John Kerry få fredsprisen nå, blir han altså den andre fredsprisvinneren i Obama-administrasjonen. Flere NRK har snakket med, mener dette er et klart argument mot en fredspris til Kerry. Thorbjørn Jagland, tidligere leder og nåværende medlem av Nobelkomiteen, har sagt at Obama fikk fredsprisen blant annet fordi han søkte forhandlinger med Iran. Dermed kan man peke på at Iran-avtalen allerede er dekket.
  • Situasjonen i Syria: Selv om fredsprisen skulle bli gitt til arbeidet med atomavtalen isolert sett, kan noen reagere på at den gis til representanter for myndigheter i land som er dypt involvert i krigen i Syria, og ikke har evnet å stanse volden der.
  • Manglende nedrustning: Ikkespredningsavtalen forplikter de fem atommaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina til å arbeide for nedrustning. De viser imidlertid liten vilje til det og vil ikke støtte forslag om forbud mot atomvåpen. Atomvåpenarsenalene i Asia vokser, og både Russland og USA moderniserer sine. Med det bakteppet er spørsmålet om Nobelkomiteen vil gi fredsprisen til en atommakt som ikke viser tegn til å ville ruste ned selv.
  • Menneskerettighetssituasjonen i Iran: Kritikere kan hevde at det er betenkelig å gi en fredspris til Iran, selv om det er for en konkret avtale på ett felt, så lenge menneskerettighetssituasjonen i landet ikke er bedre, og FN har kritisert Iran for alarmerende mange henrettelser.
  • Treg heving av sanksjoner: Nedrustingsbiten av avtalen har gått etter planen, men det går tregere med den delen som omhandler oppheving av sanksjonene. Det internasjonale pengefondet (IMF) konkluderte imidlertid tidligere denne måneden med at Irans økonomi er blitt kraftig styrket etter at de fleste økonomiske sanksjonene mot landet ble fjernet.

Ledet atomforhandlingene

Federica Mogherini

SISTE ETAPPE: Federica Mogherini tok atomforhandlingene i havn etter at hun overtok som EUs utenrikssjef etter Catherine Ashton.

Foto: FRANCOIS LENOIR / Reuters

Nobels fredspris kan deles mellom maksimalt tre prisvinnere. Nobelkomiteen kan derfor ha vurdert å dele den mellom Kerry og Zarif sammen med EUs utenriksminister Federica Mogherini, eller hennes forgjenger Catherine Ashton, som la mye av grunnlaget for avtalen. Ashton og deretter Mogherini ledet forhandlingene på vegne av 5+1-gruppen.

Mogherini har i flere år engasjert seg i arbeidet mot atomvåpen, blant annet som medlem av PNND, Parlamentarikere for ikke-spredning og nedrustning, som for øvrig også er nominert til Nobels fredspris i år.

Også Ali Akbar Salehi, leder for Irans atomenergibyrå, og Ernest Moniz, USAs energiminister, er blitt nevnt som fredspriskandidater. De har begge vært tilknyttet Massachusetts Institute of Technology og hadde ansvaret for de rent tekniske delene under forhandlingene.

Dette kan tale for:

  • Styrer unna: Dersom Nobelkomiteen ønsker å styre unna de to utenriksministrene, kan de løse dette ved å gi fredsprisen til noen av de andre som var involvert i atomforhandlingene.
  • Binder EU: Dersom Nobelkomiteen skulle velge å gi fredsprisen til EUs representant og tilrettelegger i forhandlingene, kan det gjøre at EU i stor grad bindes til å opprettholde avtalen, uavhengig av hva den kommende amerikanske presidenten og Kongressen gjør.

Dette kan tale mot:

  • Hovedpersonene: Skal Nobelkomiteen først premiere Iran-avtalen, kan noen innvende at det er rart å gi den til noen andre enn «hovedpersonene» Kerry og Zarif.
  • Bare halve avtalen: Muniz og Salehi var involvert i den delen av avtalen som dreier seg om reduseringen av Irans atomprogram, ikke den som omhandler hevingen av sanksjonene mot Iran. Noen kan innvende at det blir kunstig å premiere bare den ene halvdelen av avtalen og ikke hele.

Det er i år flere nominerte som knyttes til atomvåpen-saken, deriblant IALANA (Den internasjonale foreningen av jurister mot atomvåpen) og ICAN (Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen). ICAN er blitt en ledende kampanje for et forbud mot atomvåpen og har skapt et enormt engasjement i det sivile samfunn.

Til kamp mot voldtekt som våpen

Nadia Murad snakker i FNs sikkerhetsråd

VITNESBYRD: Nadia Murad rørte FNs sikkerhetsråd med sin historie.

Foto: EDUARDO MUNOZ / Reuters

– Voldtekt blir brukt for å ødelegge jenter og kvinner, og for å garantere at de aldri mer vil være i stand til å leve et normalt liv. IS har gjort yezidi-kvinner til kjøtt som kan kjøpes og selges, sa Nadia Murad til FNs sikkerhetsråd i desember i fjor.

I august 2014 ble Murad tatt til fange av terrorgruppen IS sammen med 150 andre kvinner i Mosul. Etter tre måneder med gjentatte voldtekter hver dag, klarte hun å rømme fra IS' sexslaveri.

Siden har hun reist verden rundt, deriblant til Norge, for å fortelle sin historie, en historie om en verden der kvinner mishandles, blir holdt som slaver, blir utsatt for brutale overgrep og voldtatt hver dag, og en historie om hvordan IS forsøkte å utslette en hel folkegruppe, yezidiene.

Hun har startet Nadia's Initiative for å hjelpe ofre for folkemord, masseovergrep og trafficking til å bygge opp livene sine igjen, og i september i år ble det klart at Nadia Murad utnevnes til FNs goodwill-ambassadør for trafficking-ofre.

Sammen med sin advokat Amal Clooney har hun varslet at hun vil bringe IS inn for Den internasjonale straffedomstolen i Haag for krigsforbrytelser.

IS behandlet henne grusomt i tre måneder før hun klarte å flykte. Den siste tiden har Nadia Murad (22) reist til mange land for å fortelle sin historie. Under innspillingen av kveldens Urix-program ble det for tungt

Nadia Murad er nominert til årets Nobels fredspris både alene og sammen med den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege.

Denis Mukwege står utenfor Panzi-sykehuset

REPARERER KRIGENS SÅR: Denis Mukwege er blitt forsøkt drept og har måttet flykte fra hjemlandet. Men etter at fattige kvinner startet å samle inn penger for at han skulle komme tilbake, tok han sjansen og vendte hjem igjen.

Foto: MARC JOURDIER / Afp

Mukwege, som mottok FNs menneskerettighetspris i 2008 og EU-parlamentets Sakharov-pris i 2014, har engasjert seg for voldtektsofre og mot voldtekt som våpen.

Han leder Panzi Hospital, et sykehus i Øst-Kongo som har spesialisert seg på å ta imot og behandle kvinner som er utsatt for seksualisert vold. Hvert år kommer flere tusen kvinner til sykehuset, som også gir advokathjelp, skolegang og psyko-sosiale tjenester.

Voldtekt er blitt omtalt som et stille våpen som brukes til å ødelegge hele samfunn, hvor konsekvensene er så dyptgripende at de ødelegger mennesker og samfunn lenge etter at krigen er over. Voldtekt som våpen er definert som krigsforbrytelse og er ikke begrenset til Kongo. Både i Sør-Sudan, Irak og Syria har man sett det samme, og selv om det i hovedsak rammer kvinner og barn, er også menn utsatt for seksuell vold i kriger.

Dette kan tale for:

  • Aktualisert: Denis Mukwege har vært nominert til Nobels fredspris flere ganger og er velkjent for komiteen. Eksperter NRK har snakket med, mener at Nadia Murad kan aktualisere hans kandidatur. Ved å gi prisen til Mukwege sammen med Murad, sementeres ikke voldtekt som våpen i krigføring til afrikanske konflikter. Med Murad får komiteen også belyst IS' brutale fremferd i Irak og Syria.

  • Første dommen: I mars i år ble krigsherren Jean-Pierre Bemba fra Den sentralafrikanske republikk den første som er dømt i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for å ha brukt voldtekt som våpen i krig. Dette kan være med på å aktualisere tematikken.

  • Kvinnekonvensjonen: Det er i år 35 år siden FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) trådte i kraft, en grunnstein for resolusjonene om vold og voldtekt mot kvinner som har kommet senere. Nobelkomiteen har flere ganger tidligere vist at den gjerne knytter tildelinger opp mot «runde årsdager».

Dette kan tale mot:

  • Humanitært arbeid: Noen kan stille spørsmål ved om humanitært arbeid er fredsarbeid i henhold til Alfred Nobels testamente. Nobelkomiteen har riktignok gitt flere humanitære priser, deriblant den aller første Nobels fredspris i 1901.

Gledestårer etter klimaavtale

Laurent Fabius viser tommelen opp etter enighet om klimaavtale i Paris

TOMMEL OPP: Det var en lettet og glad fransk utenriksminister Laurent Fabius som konstaterte at det var enighet om en klimaavtale i Paris.

Foto: FRANCOIS GUILLOT / Afp

Det var jubel og gledestårer da en ny internasjonal klimaavtale ble vedtatt i Paris 12. desember i fjor. Etter flere forsøk på å få på plass en internasjonal avtale, og etter flere års arbeid, kom gjennombruddet.

Formålet med avtalen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

En viktig milepæl ble nådd da Kina og USA ratifiserte avtalen i september i år. De to landene er verdens største og nest største utslippere.

Avtalen skulle tre i kraft når minst 55 land som til sammen står for minst 55 prosent av de globale utslippene av klimagasser, formelt hadde ratifisert den. Onsdag ble det klart at målet er nådd: 72 land som står for 56,75 prosent av verdens klimautslipp har sluttet seg til.

Avtalen trer dermed i kraft mye raskere enn ventet, 5. november.

Al Gore og FNs klimapanel fikk fredsprisen i 2007 for å ha spredt kunnskap om klimaendringene, en kunnskap Nobelkomiteen den gang understreket er avgjørende for at nødvendig handling kan iverksettes. Med Paris-avtalen foreligger konkrete tiltak.

Tre av aktørene bak avtalen er nominert til Nobels fredspris: Frankrikes tidligere utenriksminister Laurent Fabius, FNs nylig avgåtte klimasjef Christiana Figueres og FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

Dette kan tale for:

  • Verdensomspennende: Det er en verdensomspennende avtale som omtales som avgjørende.
  • Rask: Det er blitt en historisk rask iverksettelse av en internasjonal avtale.
  • Konfliktskapende klimaendringer: Flere mener store klimaendringer kan være konfliktskapende, ettersom de kan føre til store folkevandringer og konflikt om knappe ressurser.

Dette kan tale mot:

  • Fredsarbeid?: Kritikere kan hevde at Nobelkomiteen tøyer fredsbegrepet for langt ved å gi Nobels fredspris til klimaarbeid, selv om den har gjort det før.

52 år med krig

President Juan Manuel Santos og FARC-leder Rodrigo Londoño tar hverandre i hendene

HISTORISK: President Juan Manuel Santos og FARC-leder Rodrigo Londoño tar hverandre i hendene etter å ha signert fredsavtalen. Avtalen ble imidlertid ikke godkjent av folket.

Foto: LUIS ACOSTA / Afp

Da FARC-geriljaen og regjeringen i Colombia 25. august i år kunngjorde at de hadde inngått en fredsavtale, lå det an til at en 52 år lang væpnet konflikt gikk mot slutten, og de ble av mange ansett som favoritter til årets Nobels fredspris.

Fredssamtalene hadde pågått på Cuba siden 2012, med Norge som tilrettelegger.

Over 220.000 mennesker har mistet livet, og over 6 millioner mennesker er drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.

President Juan Manuel Santos og FARC-leder Rodrigo Londoño signerte fredsavtalen i slutten av september foran en rekke verdensledere, og EU gjorde det klart at de ville stryke FARC fra sin liste over terrororganisasjoner når avtalen ble signert.

Men gleden ble kortvarig. Bare en uke etter signeringen skulle colombianske velgere stemme over hvorvidt de godtar forhandlingsresultatet eller ikke. Et knapt flertall vendte tommelen ned: 50,2 prosent av dem som stemte, stemte mot avtalen.

President Santos erkjente nederlaget, men lovet å fortsette arbeidet for fred. Også FARC-lederen har vært tydelig på at fredsforhandlingene skal fortsette. Santos har også hatt møte med forgjengeren Alvaro Uribe, som har kritisert fredsavtalen for å være for mild mot FARC.

Dette kan tale for:

  • Oppmuntre og forplikte partene: Nobelkomiteen har flere ganger tidligere vist at de gjerne har villet påvirke en aktuell og pågående prosess i positiv retning. Når partene selv etter at det ble nei i folkeavstemningen, går rett tilbake til forhandlingsbordet, kan Nobelkomiteen velge å premiere den innsatsen og viljen og forsøke å forplikte partene til å komme frem til en ny enighet, når de tross alt var så nære.
  • Geografi: Nobelkomiteen forsøker å ha en viss spredning på fredsprisvinnerne. Det har ikke vært en latinamerikansk fredsprisvinner siden Rigoberta Menchú i 1992. Geografisk tilhørighet er neppe avgjørende når Nobelkomiteen skal finne årets kandidat, men er noe komiteen er oppmerksom på.

Dette kan tale mot:

  • For tidlig? Partene har riktignok vist stor vilje til fred, men så lenge de ikke er i mål, er det en viss risiko for at alt kan strande. En tildeling av fredsprisen nå kan derfor ha stor fallhøyde. Dermed kan man argumentere for at Nobelkomiteen bør ha is i magen og vente til neste år.
  • Gjennomføring: Selv om partene skulle komme til en ny enighet, vet man ennå ikke om fredsavtalen faktisk blir implementert og gjennomført etter hensikten. Nobelkomiteen har flere ganger tidligere drøyet til en avtale, person eller utvikling står på tryggere grunn, og man har sett om iverksettelsen har fungert.
  • Overprøver demokratiet: Dersom Nobelkomiteen velger å gi fredsprisen til partene bak en avtale som folket har sagt nei til gjennom en folkeavstemning bare fem dager tidligere, kan man hevde at komiteen overprøver noe så demokratisk som det en folkeavstemning tross alt er.

Merkel roses for lederskap i flyktningkrisen

Angela Merkel

LEDERROLLE: Angela Merkel er blitt rost for måten hun og Tyskland har tatt plass i førersetet i arbeidet med å finne løsning på flere konflikter og saker i Europa.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Mens Tunisia i fjor ble belønnet med Nobels fredspris for demokratiseringsprosessen i landet, ligger enda større deler av Syria i ruiner ett år etter.

Sykehus og nødhjelpskolonner angripes, flere hundre tusen mennesker er drept, og mange millioner er drevet på flukt.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel har fått ros for å ha vist lederskap i den europeiske flyktningdebatten. Hun har gjort unntak fra Dublin-avtalen for å ta imot syriske flyktninger, hun har møtt ledere fra Vest-Balkan for å prøve å finne ut hvordan de skal gripe an flyktningsituasjonen, og hun har manet til felles innsats i EU for å håndtere situasjonen på en god måte.

Merkel er nominert til Nobels fredspris av blant andre en britisk professor, som sier han har nominert henne for hennes arbeid for global fred, og for hennes lederskap i en tid med stor ustabilitet.

Dette kan tale for:

  • Hjelp kontra piggtrådgjerder: Flyktningkrisen har dominert både nyhetsbildet og de politiske arenaene i mange land det siste året. I en tid der noen land setter opp piggtrådgjerder og bruker tåregass for å holde flyktninger og migranter ute av landet, kan Nobelkomiteen velge å hedre Merkels politiske lederskap og vilje til å hjelpe.

Dette kan tale mot:

  • For likt: I 2012 runget applausen under utdelingsseremonien i Oslo rådhus da Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande reiste seg og holdt hverandre i hendene da de gamle fiendene ble hyllet for sin forsoning, da EU fikk fredsprisen. Noen kan hevde at en tildeling til Angela Merkel i år kan bli for likt.

  • Ingen løsning: Det foreligger ingen felles, politiske løsninger på flyktningsituasjonen. En pris til Merkel tar ikke for seg årsaken til at så mange må flykte.

Stratis Valiamos henter båtflyktninger utenfor Lesvos

FRIVILLIG REDNINGSARBEID: Stratis Valamios drar ut med fiskebåten sin for å hjelpe flyktninger som kommer i overfylte gummibåter.

Foto: GIORGOS MOUTAFIS / Reuters

Andre fredspriskandidater som knyttes til flyktningkrisen, er greske øybeboere, Aegean Solidarity Movement, et nettverk av frivillige grupper som er nominert for sitt humanitære arbeid på de greske øyene, tyrkiske byer som har tatt imot og integrert mange flyktninger, skuespilleren Susan Sarandon, den greske bestemoren Emilia Kamvisi og den greske fiskeren Stratis Valamios – de tre sistnevnte som representanter for måten frivillige håndterer flyktningkrisen på.

I tillegg kommer dem som redder liv og henter opp lik fra tragedien som utspiller seg i Middelhavet.

Dette kan tale for:

  • Sivilsamfunnets innsats: Mange har kritisert det de mener er dårlig politisk ledelse i møte med folk som flykter fra krig. I en slik situasjon kan betydningen av sivilsamfunnets humanitære innsats løftes frem.

Dette kan tale mot:

  • Hvem skal få?: Hvem skal få fredsprisen på vegne av hele byer eller øyer? Det kan være en utfordring for Nobelkomiteen. De kandidatene som Nobelkomiteen anser som mest aktuelle, blir utredet av komiteens konsulenter, for at komiteen skal få mer kunnskap om kandidatene, og for å kunne være klar over om det hefter kritikkverdige forhold. Å skulle utrede ukjente privatpersoner kan være en utfordring, ettersom det finnes lite tilgjengelig kildemateriale om vedkommende.
  • Prispengene: Med Nobels fredspris følger prispenger på om lag 8 millioner kroner. Nobelkomiteen vil trolig vurdere hvor de pengene kommer til å gå dersom de gis til enkeltstående privatpersoner.

Hjelpemannskap i et Syria i ruiner

Redningsmannskap fra De hvite hjelmene bærer ut en person fra ruinene i Aleppo

REDDER LIV I RUINENE: Frivillige i De hvite hjelmene forsøker å redde ut overlevende etter bombeangrep.

Foto: KARAM AL-MASRI / Afp

I ruinene av ihjelbombede hus og bygninger i Syria er det noen som mener det er deres forpliktelse å bli igjen for å hjelpe.

Gruppen De hvite hjelmene består av om lag 3000 frivillige, som bygningsarbeidere, lærere og bakere, som driver hjelpe- og redningsarbeid.

De går inn i bombede områder for å forsøke å redde ut overlevende fra ruinene. De siste årene har de ifølge egne tall reddet over 62.000 mennesker som er blitt hentet ut etter angrep, og gruppen opplyser selv at de trosser bombene for å redde mennesker i nød, uavhengig av politisk eller religiøs overbevisning.

De hvite hjelmene fikk den svenske menneskerettighetsprisen The Right Livelihood Award, som kalles den alternative fredsprisen, i år og er nominert til Nobels fredspris av blant andre den britiske politikeren Jo Cox, som ble drept etter et valgmøte tidligere i år.

Dette kan tale for:

  • Bidrar der politikere feiler: Store humanitære bidrag i en situasjon som er gått fra vondt til verre, er blitt hyllet av mange. I en krig som politikere både i og utenfor Syria ikke klarer å få slutt på, går De hvite hjelmene inn for å redde liv og setter seg selv i fare.

Dette kan tale mot:

  • Sammensatt gruppe: Det kan være vanskelig å velge hvem som skal motta fredsprisen på vegne av en så sammensatt gruppe. Det kan også være vanskelig å finne tilstrekkelig informasjon om dem. Nobelkomiteen må vite hvem de gir prisen til, og hvor prispengene havner.

Engasjert pave og russiske menneskerettighetsforkjempere

Pave Frans holder en redningsvest

TOK MED SEG FLYKTNINGER: Pave Frans har engasjert seg i flyktningkrisen og tok med seg tolv syriske flyktninger til Vatikanet fra Lesvos.

Foto: Gregorio Borgia / Ap

Det er 24 år siden fredsprisvinneren kom fra Latin-Amerika. Blant de nominerte i år er en kandidat fra Argentina, nemlig pave Frans – eller Jorge Mario Bergoglio som han het før han ble pave.

Siden han ble Den katolske kirkes overhode i mars 2013, har han gjort seg bemerket og engasjert seg på flere områder, også politiske, som i klimakampen, mot dødsstraff, kampen mot atomvåpen og forsoning i Midtøsten.

Ikke minst spilte pave Frans en betydelig rolle i forsoningen mellom USA og Cuba, som underveis i oppmykingsprosessen hadde felles møter i Vatikanet.

Pave Frans har engasjert seg i flyktningkrisen og tok i april i år med seg tolv syriske flyktninger tilbake til Vatikanet etter et besøk på den greske øya Lesvos. I februar møttes paven og patriark Kirill i Den russisk-ortodokse kirke på cuba. De to, som representerer kirker som har vært fiender i mer enn 1000 år, omfavnet hverandre og kom med en felles erklæring om fred.

Dette kan tale for:

  • Fredsmekler: I en posisjon hvor han blir lyttet til av mange, har han engasjert seg i både fredsspørsmål og humanitære saker og forsøker å påvirke verdens ledere. Han har også engasjert seg helt konkret som fredsmekler i forholdet mellom USA og Cuba.

Dette kan tale mot:

  • Abort og kvinners posisjon: Har paven vært blant kandidatene Nobelkomiteen har vurdert på sin kortliste, har de trolig måttet ta med i vurderingen synet på abort og homofili, samt kvinnenes posisjon, i Den katolske kirke. Disse områdene kan være kjerne til kritikk.
  • Håp fremfor handling: Noen kan innvende at en fredspris til paven er å premiere håp fremfor handling.

Blant dem som har vært nominert flere ganger til Nobels fredspris, er også russiske kandidater, som menneskerettsaktivisten Svetlana Gannusjkina og avisen Novaja Gazeta, som i sin tid ble opprettet ved hjelp av fredsprisvinner Mikhail Gorbatsjovs prispenger.

På årets tildelingsdag, 7. oktober, er det på dagen ti år siden den profilerte, russiske journalisten Anna Politkovskaja, som jobbet i Novaja Gazeta, ble drept.

Dette kan tale for:

  • Forholdet for uavhengige medier i Russland blir stadig dårligere, og menneskerettighetsaktivister er under press. Innstrammingen skjer i økende grad i strid med grunnloven.

Dette kan tale mot:

  • Akkurat nå er verdenssamfunnet avhengige av et visst forhold til Russland, ikke minst i Syria-konflikten. Nobelkomiteen må ha vurdert konsekvensen av en eventuell tildeling til en eller flere russiske regimekritikere.
spekulasjoner om hvem som kan vinne prisen som deles ut i Oslo i morgen

SISTE NYTT

Siste meldinger