NRK Meny
Normal

Ni av ti misforstår antibiotika-behovet

Mange nordmenn har ei feilaktig oppfatning av at antibiotika trengst for å bli frisk frå infeksjonssjukdomar som til dømes urinvegsinfeksjon eller halsbetennelse, indikerer ei førebels undersøking gjort av Folkehelseinstituttet.

Kø på apoteket

Nærare ni av ti svarar i FHI si forundersøking ja til at ein må ty til antibiotika for å bli frisk frå infeksjonssjukdomar som kroppen i realiteten kan motkjempa på eiga hand. (Forundersøkinga er meint som ein temperaturmålar i forkant av ei større undersøking og er ikkje vitskapeleg fundert).

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

I spørjeundersøkinga svarar nærare ni av ti at ein må ta antibiotika for å bli kvitt minst ein av dei følgjande infeksjonssjukdomane: urinvegsinfeksjon, halsbetennelse, øyrebetennelse, biholebetennelse, bronkitt, influensa eller forkjøling.

(Sjekk resultata frå FHI-spørjeundersøkinga i tabellen nedst i artikkelen)

Dette er alle sjukdomar som kroppen normalt sett greier å ta knekken på sjølv, eller som kjem av virus og dermed er upåverka av antibiotika.

– Urovekkjande

Ulf Dahle, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet.

Ulf Dahle er direktør i avdelinga for næringsmiddelborne infeksjonar på Folkehelseinstituttet (FHI).

Foto: Nasjonalt folkeheleinstitutt

– Resultata er urovekkjande. Eg trur svært mange har som utgangspunkt at det er heilt normalt å ta antibiotika ved vanlege infeksjonssjukdomar. Det burde ikkje vera utgangspunktet, men unntaket, seier avdelingsdirektør Ulf Dahle ved FHI.

Undersøkinga er basert på svar frå 65 tilfeldig forbipasserande i Oslo og er meint til å gje ein peikepinn på kva FHI kan forventa å finna når dei i oktober avsluttar den store spørjeundersøkinga om haldningar til antibiotika og resistens, som blei starta opp fredag førre veke.

Dei førebelse resultata indikerer at feiloppfatninga er aller mest utbreitt når det gjeld urinvegsinfeksjon og halsbetennelse. Dette byr på utfordringar for fastlegane, stadfestar Legeforeininga.

– Svært mange av øyeblikkeleg hjelp-timane på fastlegekontor og legevakt dreier seg om desse problemstillingane. Det er alltid ei utfordring når nokon forventar ei bestemt behandling, seier påtroppande president i Legeforeininga, Marit Hermansen.

Antibiotika

Når antibiotikaforbruket aukar, blir også bakteriane merkbart meir resistente. I Noreg har førekomsten av antibiotikaresistente tarmbakteriar som E. coli tidobla seg på ti år.

Foto: colourbox.com / NRK

Høgare forbruk enn Sverige og Danmark

Noreg har per i dag eit høgare antibiotikaforbruk enn land som Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland. Trass i at det i dei aller fleste tilfella er unødvendig, er luftvegsinfeksjonar bakgrunnen for heile seks av ti antibiotikareseptar her i landet.

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen

Me veit at det finst feiloppfatningar om antibiotika blant folk flest og blant helsepersonell, seier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Cecilie Brein-Karlsen (Frp).

Foto: Bjørn H. Stuedal

Regjeringa har nyleg sett som mål at antibiotikaforbruket i helsesektoren skal ned med 30 prosent innan 2020.

– Me veit generelt sett at det finst feiloppfatningar om antibiotika og at det er behov for å auka kunnskapsnivået om antibiotika – både blant helsepersonell og blant folk flest, seier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Cecilie Brein-Karlsen.

– Arbeidet med å kartleggja haldningar og kunnskap i folkesetnaden er spanande og viktig for at me skal kunne gje riktige råd og på riktig måte, legg statssekretæren til.

Ifølgje Hermansen i Legeforeininga blir det kontinuerleg jobba med å få legane til å føreskriva mindre antibiotika, blant anna ved å gje den einskilde lege tilbakemelding på sine føreskrivingar.

Betre kjøkkenhygiene etter kylling-oppslag

Det FHI trekkjer fram som dei mest positive resultata frå spørjeundersøkinga, er at samtlege av dei spurde meiner antibiotika bør vera på resept og at tre av fire svarar at dei har blitt flinkare med kjøkkenhygienen som følgje av all merksemda knytt til antibiotikaresistens i kylling og kalkun den siste tida.

– Det er svært hyggeleg fordi det er noko me alle treng å ha eit fokus på kontinuerleg, seier Dahle ved FHI.

FHI-undersøking om haldningar til antibiotika og resistens (2015)

Resultat i prosent

1. Hva er antibiotika medisin mot?

Bakterier

68

Virus

15

Begge

15

2. Vet du hva antibiotikaresistens er?

Ja

86

Nei

11

Forklar hva det er:

"Bakterier blir resistente"

42

"Mennesker blir resistente"

15

"Virus blir resistente"

3

Uvisst hva de mener

23

3. Hvor syk må du være for at legen skriver ut antibiotika?

Ikke særlig syk

1.5

Litt syk

34

Veldig syk

62

4. For hvilke av disse sykdommene trenger man antibiotika for å blir frisk?

Forkjølelse

1.5

UVI

60

Halsbetennelse

52

Ørebetennelse

42

Bihulebetennelse

43

Influensa

8

Bronkitt

32

Ingen

14

Alle

3

5. Hvis du har fått antibiotika, har du tatt hele kuren?

Har aldri tatt antibiotika

17

Har alltid tatt kuren helt ut

57

Har oftest tatt kuren helt ut

20

Har sjelden/aldri tatt kuren helt ut

6

6. Har du antibiotika liggende hjemme som du har tatt uten anfebaling av lege?

Ja

8

Nei

92

7. Har du noen gang kjøpt antibiotika uten resept?

Ja, i utlandet

3

Ja, over internett

0

Nei

97

8. Tror du man kan ha antibiotikaresistente bakterier i kroppen hvis man aldri har tatt antibiotika?

Ja

66

Nei

31

9. Syntes du antibiotika bør være reseptbelag?

Ja

100

Nei

0

10. Hvis du tar mye antibiotika, tror du det får dårligere effekt på deg?

Ja

83

Nei

14

11. Media har den siste tiden hatt oppslag om smitte med antibiotikaresistente bakterier på reise i utlandet

a. Hørt eller lest oppslagene

Ja

69

Nei

31

b. Er du redd for å blir smittet med antibiotikaresistente bakteriern hvis du skal ut eller har vært på reise i utlandet?

Ja

34

Nei

57

12. Det siste året har det vært flere meidaoppslag angående funn av antibiotikaresistente bakterier i kylling.

a. Har du hørt eller lest noen av disse oppslagene

Ja

86

Nei

14

b.Hvis ja, er du blitt bedre på å skille rått kjøtt fra andre matvarer når du lager mat

Ja

74

Nei

17

c.Spiser du kylling?

Ja

77

Nei

17

d. Hvis nei, har det noe med medieoppslagene å gjøre?

Ja

11

Nei

14

e. Hva tror du gir størst sannsynlighet for å bli smittet med antibiotikaresistente bakterier?

Spise kylling i Norge

23

Reise utenlands

75

13. Er du bekymret for at antibiotikaresistente bakterier kan gi sykdom som ikke går an å behandle?

a. Hos deg

Ja

35

Nei

60

b.Familie og venner som kan være spesielt mottakelige for infeksjon?

Ja

52

Nei

43

c.Hos nordmenn generelt om 20 år

Ja

45

Nei

49

d.Hos folk flest enkelte andre steder i verden

Ja

75

Nei

19

14. I hvilken grad tror du antibiotikaresistens vil være et alvorlig helseproblem for deg om 20 år?

Ikke i det hele tatt

17

I liten grad

26

Middels grad

45

Stor grad

11

15. Hva tror du tar mest liv i Europa?

AIDS

15

AMR

52

Meslinger

26

16. Hva tror du fører til økt antibiotikaresistens globalt?

Overforbruk

57

Dårlig hygiene

17

Matvarer tilsatt antibiotika

22

Feil bruk

42

Undersøkinga er utført av Folkehelseinstituttet (FHI) i 2015. Resultata baserer seg på svar frå 65 respondentar og er meint som ei forundersøking.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger