NHO: Arbeidsledigheten er på sitt høyeste siden 1930-tallet

Den siste uken har Nav mottatt svært mange søknader om dagpenger som følge av koronakrisen.

På onsdag omfattet antallet søknader om dagpenger ved permittering nesten fire prosent av den norske arbeidsstyrken.

I dag kommer det fram at Nav har mottatt 31 100 søknader om dagpenger torsdag, og det vil si at det er 185.300 som har sendt inn dagpenge-søknader etter permittering den siste uka.

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, mener forrige gang arbeidsledigheten i Norge var så høy, var i 1993, da 6 prosent av arbeidsstyrken var uten jobb.

– Etter alle solemerker er vi allerede forbi dette nivået, mener Dørum.

Mange søker om dagpenger etter permittering

Bare tirsdag fikk Nav 60.000 nye søknader, og onsdag steg tallet ytterligere og omfattet søknader om dagpenger ved permittering for nesten fire prosent av den norske arbeidsstyrken.

Går vi tilbake til Finanskrisen i 2008/2009, fikk Nav inn 45.000 søknader i løpet av et helt år.

Nå kommer det inn samme antall søknader på bare dag.

– Jeg kan ikke si noe om forventet saksbehandlingstid nå. Det jeg ser er at inngangen på søknader er så stor at det nyttigste nå er å følge med på nav.no, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng til NRK.

Den voldsomme pågangen er også en stor utfordring for Navs IT-systemer.

– Et historisk høyt nivå

Sjeføkonom i NHO Øystein Dørum har lagd et regnestykke om dagens situasjon. Det regnestykket viser at arbeidsledigheten er på et historisk høyt nivå:

* Tirsdag opplyste Nav at arbeidsledigheten hadde mer enn doblet seg og lå på 5,3 prosent.

* Onsdag fikk Nav over 40 000 nye søknader om dagpenger, tilsvarende 1,4 prosent av arbeidsstyrken. Dette vil slå ut i arbeidsledighetsstatistikken fordi alle dagpengesøkere først må registrere seg som arbeidssøkende. I dagens digitale virkelighet gjør de fleste dette samtidig.

Derfor våger Dørum allerede nå å slå fast at arbeidsledigheten er på et historisk høyt nivå.

– Vi har nå passert de 6 prosentene vi hadde våren 1993 med god margin, sier han til NTB.

Og konstaterer:

– Denne krisen treffer oss med en momentan kraft og voldsom kraft.

– Usikkert

Heller ikke under krigen hadde vi høyere ledighetstall.

– Det er viktig å understreke at de historiske ledighetstallene er usikre, men beregninger viser at ledigheten var på rundt 5 prosent under andre verdenskrig, sier Dørum.

Under depresjonstiden på begynnelsen av 1930-tallet toppet ledigheten seg på et sted mellom 10 og 11 prosent, så det er ennå et stykke opp dit, opplyser han.

Men dagens nivåer kan stige ytterligere. Så langt har økningen i arbeidsledigheten under koronakrisen gått svært fort: På én uke, fra forrige tirsdag til tirsdag denne uken, gikk ledigheten opp fra 2,3 prosent til 5,3 prosent.

– Jeg har noen år på baken, og denne krisen er ulikt alt annet vi har opplevd tidligere, sier Dørum.

Kvadrupel krise

Han mener vi snakker om en kvadrupel krise og lister opp følgende fire «del-kriser»:

1. Vi har en kollaps i aktiviteten i resten av verden, som skyldes tiltak mot koronaviruset.

2. Vi har en kollaps i aktiviteten her hjemme fordi Norge stenges ned på grunn av korona.

3. Vi har en oljekrise som delvis skyldes effekten av det første punktet, men dels også en oljepriskrig på toppen av dette.

4. Vi er i ferd med å få en finanskrise fordi frykt for store tap i bedrifter og banker struper tilgangen på kreditt.

– Tar lang tid å lege

Konsekvensene for nordmenn er dramatiske. Bedrifter går inn i dvale, og folk permitteres.

– De som permitteres, går kraftig ned i lønn. For dem som tjener mindre enn 6G (rundt 600.000) blir inntektsreduksjonen før skatt etter de første 20 dagene på mellom 20 og 30 prosent, sier Dørum.

Han mener vi må innstille oss på at flere av bedriftene som nå permitterer ansatte, til slutt går konkurs.

– Myndighetene kan ikke redde enhver bedrift. De vil ikke makte å skru sammen tiltakene slik at de når alle bedrifter som sliter, sier han.

Og legger til:

– Dette vil vi komme gjennom. Fordi pandemien er ikke evigvarende. Men vi vil ikke komme gjennom det uten økonomiske sår som det vil ta lang tid å lege.

NB! Under krisen på 1990-tallet var nærmere tre prosent av arbeidsstyrken på såkalte «tiltak». Disse er ikke regnet med i arbeidsledighetstallene.