Norge trenger 1000 nye bussjåfører årlig

Astrid Eken (18) tar gjerne bussen, men har ingen planer om å ta over styringen.

– Det er nok en interessant jobb, men jeg ser ikke for meg å bli det, sier hun.

Daniel Frydenlund står også på terskelen til yrkeslivet, men bussjåfør vil han ikke bli.

– Det er lite penger i det, sier han til NRK.

I dag utdannes bare rundt 300 bussjåfører i året, og mange av dagens sjåfører går av med pensjon de nærmeste årene. Dermed trengs 1000 nye bussjåfører årlig frem mot 2030 dersom de vedtatte politiske målene om å ta fremtidens trafikkvekst kollektivt, sammen med gange og sykkel, skal nås. Det har Urbanet Analyse estimert på oppdrag for NHO.

Jon Stordrange, leder for NHO Transport, vil ha flere unge bort fra bachelor- og mastergradsfokuset.

– Ungdom bør tenke alternativt og ta yrkesfag og satse på yrker som bussjåfør som er et sikkert og ansvarsfullt yrke, sier han.

– Anbefaler yrket

– Hvis du liker å omgås med mennesker og er serviceorientert vil jeg anbefale å bli bussjåfør, sier bussjåfør Ebrima Kah.

– Noen ganger kan det være hektisk, men vi blir opplært til å takle stresset, legger ha til.

Savner høyere status

Unibuss-sjåfør Jan Torstein Klaussen skulle gjerne sett at yrket hadde høyere status.

– Man var mye mer ansett som bussjåfør for noen år tilbake, sier han, og antyder at noe av årsaken kan være at lønnen ikke er god nok.

Men dette blir tilbakevist av Sivertsen i Transportarbeiderforbundet. Med fagbrev er lønnen om lag 400.000 kroner fra første dag. Han utfordrer skolene, og mener man må lage ordninger som gjør yrket attraktivt.

– Skal Norge satse på utdanning, så må skolene satse på de yrkene som har arbeidsplasser å tilby i framtiden, sier Sivertsen.

– Fylkene må ta ansvar

Videregående utdanning er fylkene sitt ansvar, men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen erkjenner de utfordringene klimamålene om mer kollektivtrafikk skaper.

– Det vi gjør nasjonalt er flere ting. Vi øker lærlingtilskuddet, og vi skal gjøre om ordningen, for å sikre at det blir lettere å spesialisere seg tidligere når man tar yrkesfag, sier han.

– Men vi helt avhengig av at fylkene oppretter flere plasser der de ser at arbeidslivet har behov, sier han.

Han mener også at statusen til transportsektoren må opp.

– Yrkesutdanning er like viktig som universitetsutdanning. Mesterbrev er like bra som mastergrad. Og hvis vi ikke får folk til å kjøre bussene våre, så får vi jo ikke til det grønne skiftet, avslutter Isaksen.