NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette til unge: – Dyrt og lite treffsikkert

Regjeringen vil bruke 1,5 milliarder kroner i «jobbskattefradrag» til de under 30 år. NHO mener forslaget er altfor dyrt og lite treffsikkert, og LO mener det vil føre til større ulikhet blant unge.

sjef-økonom i NHO, Øystein Dørum

KRITISK: NHOs sjeføkonom Øystein Dørum er kritisk til regjeringens forslag.

Foto: Berit Roald

– Dette framstår som et dyrt og lite treffsikkert virkemiddel. Regjeringen forslår å gi skattelette til de som ikke trenger det for å komme i jobb, altså de som allerede har jobb, eller som uansett får jobb, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til NRK.

Regjeringen har sendt ut et forslag om «jobbskattefradrag» for unge på høring. Forslaget innebærer at det innføres et nytt fradrag i arbeidsinntekt for unge under 30 år.

NHO og LO har i høringsrunden svart at de er kritiske til forslaget, mens Virke har svart at de støtter regjeringens forslag.

– Vil øke ulikheten blant ungdom

LO frykter konsekvensene av forslaget.

Roger Haga Heimli

Roger Heimli, andre nestleder i LO, mener forslaget vil øke ulikheten blant unge.

Foto: Trond Isaksen

– En sånn ordning vil øke ulikheten blant ungdom. De som har en jobb vil få en fordel, mens de som står utenfor ikke få det, mener Roger Heimli, andre nestleder i LO.

Høyre mener på sin side at forslaget vil føre til redusert ulikhet blant unge.

Mari Holm Lønseth (H)

Mari Holm Lønseth (H).

– Målet med forslaget er å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, og dermed få flere ut i jobb, og på den måten redusere ulikhet, sier Mari Holm Lønseth (H).

Modellen regjeringen skisserer vil innebære et skattelette for om lag 200.000 unge på mer enn 4000 kroner, mens om lag 100.000 unge vil få mellom 2.000 og 4.000 kroner i skattelette.

Prislapp: 1,5 milliarder kroner

Forslaget vil gi staten 1,5 milliarder kroner i tapte skatteinntekter.

– Hvis man skal bruke 1.5 milliarder kroner på å hjelpe unge i jobb, når vi vet at de som sliter med å komme inn i jobb har sammensatte problemer, så kan man kanskje heller se på lønnstilskudd eller kompetansetiltak, sier Øystein Dørum i NHO.

LO støtter heller ikke regjeringens pengebruk.

– Det er en svimlende sum. Det er penger som kunne vært brukt til helt andre ting i velferdssamfunnet, for eksempel tettere oppfølging for å få unge ut i jobb, sier Roger Heimli i LO.

Høyre mener forslaget er viktig for å få flere unge i jobb.

– Det er dokumenter fra blant annet Statistisk Sentralbyrå at et fradraget kan bidra til flere kommer seg ut i jobb. Men det viktig at dette ikke er det eneste tiltaket vi har for å få flere unge ut i arbeidslivet. Det handler også om at flere må fullføre videregående, og ikke minst at vi må styrke det psykiske helsearbeidet fremover, sier Mari Holm Lønseth (H).

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke støtter forslaget.

Hege Aatangen

Hege Aatangen i Virke.

Foto: Virke

– Det er ikke noe billig prislapp, men for hver person som står utenfor arbeidslivet i dag og som blir gående på en passiv ytelse, så koster det samfunnet cirka 20 millioner kroner. Det er alltid lønnsomt å få unge ut i arbeid, sier Hege Aatangen i Virke.

LO: Arbeidsinsentivene er ikke svake

Målet med forslaget fra regjeringen er å styrke arbeidsinsentivene til unge, og med det øke sysselsettingen blant unge.

Andelen sysselsatte under 30 år har gått ned siden starten av 2000-tallet. Flere unge tar høyere utdanning, men andelen unge som mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger har også økt i perioden.

– Problemet med forslaget er at de tar utgangspunkt i at arbeidsinsentivene er svake og at unge ikke vil jobbe. Det mener vi er feil utgangspunkt. Vår oppfatning er at ungdom ønsker å jobbe. Noen har ulike former for utfordringer, og da bør vi se på det istedenfor, sier Roger Heimli i LO.

Virke mener arbeidsinsentivene for unge trenger å bli sterkere.

– Vi må bruke alle insentiver for å få unge ut i arbeid nå. Etter pandemien har mange unge blitt oppsagt eller permittert, og vi ser at mange har slitt med å komme tilbake i arbeid. Det er viktig at flest mulig motiveres tilbake i arbeid nå, sier Hege Aatangen i Virke og fortsetter:

– Min erfaring fra mange år i Nav er at mange unge vil hjem og regne litt på om det er lønnsomt å ta en jobb. Det er helt menneskelig reaksjon, men det må vi finne gode løsninger rundt.

Aatangen har tidligere jobbet som markedssjef i Nav.

– Rart å komme med forslaget nå

Regjeringen har tidligere satt ned Sysselsettingsutvalget, ledet av samfunnsøkonom Steinar Holden. Utvalget analyserte utviklingen i arbeidsmarkedet, og vurderte tiltak.

Sysselsettingsutvalget la fram sin rapport i 2019, og konkluderte med at de ikke anbefalte et generelt jobbskattefradrag for alle. Utvalget pekte på at tiltaket har høye kostnader og liten effekt, og anbefalte derfor andre tiltak. Regjeringens forslag er imidlertid avgrenset til de under 30 år, og rettet inn mot de med lav og middels inntekt.

Regjeringen satte i juni ned et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Utvalget ledes av professor i samfunnsøkonomi, Ragnar Torvik, og skal levere sin rapport innen november 2022.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum stusser over tidspunktet forslaget kommer på.

– Det er litt rart å komme med forslaget nå, da tatt ut av en helhet, framfor å vente på utvalg som skal se på disse tingene, sier Dørum.

Dørum mener også effekten av forslaget er usikker, ettersom marginalskatten blir høyere ved økende inntekt, altså at fradraget blir mindre ved høyere inntjening. Han mener det isolert sett taler for lavere sysselsetting.

– Jeg synes det er viktigere at vi får flere unge inn i arbeidslivet fremfor å vente på nye utredninger, svarer Lønseth (H).

Virke mener det er verdt å prøve tiltaket.

– Det er viktig at vi tester dette nå. Det kan godt hende det ikke virker, men vi må prøve. Vi kan ikke vente på flere utvalg. Vi opplever at våre medlemsvirksomheter ønsker å ansette unge, sier Aatangen i Virke.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger