NHO beskylder regjeringen for «klima-forvirring»

– Det kommer til å kreve enormt mye av oss alle. Det siste vi trenger nå er usikkerhet om hvilket mål som gjelder, sier viseadministrerende direktør Anniken Haulige i NHO til NRK.

Hun sikter til at Norge har to «offisielle» klimamål for 2030.

I fjor vår meldte regjeringen Solberg inn til FN at Norge, i tråd med Parisavtalen, skal kutte minst 50 prosent av utslippene innen 2030 sammenliknet med 1990. Målet skal nås sammen med EU, slik at vi til en viss grad kan betale for utslippskutt i andre EU-land.

Dette målet er også skrevet inn i klimaloven.

Så fikk vi regjeringsskifte i fjor høst, og i Hurdalsplattformen ble lista hevet til 55 prosent kutt der alt skal tas hjemme.

Forskjellen på de to målene er temmelig stor, skal vi tro flere eksperter.

Men i NHO sliter man med å forstå hvilket mål som egentlig gjelder.

Lov – eller ikke lov

Hauglie mener forvirringen særlig oppstod kjølvannet av revidert nasjonalbudsjett i mai. Der stod det blant annet følgende om regjeringens «ekstra strenge» mål om 55 prosent kutt innenlands:

Dette førte til skuffelse hos flere i miljø- og klimabevegelsen. Hvis målet ikke skulle meldes inn til FN og ikke skulle inn i klimaloven, hvor forpliktende var det da?

Så, ti dager seinere, åpnet klima- og miljøminister Espen Barth-Eide (Ap) tilsynelatende døra på gløtt.

– Du kunne hatt det i klimaloven. Og det er det godt mulig vi gjør, er han sitert på i Aftenposten.

Han skal også ha åpnet for å sende inn 55 prosent-målet til FN i form av en beskrivende tekst.

– Det har kommet beslutninger eller signaler om beslutninger i snitt hver 3. måned. Det skaper en del usikkerhet, sier Hauglie.

– 55 prosent er det vi styrer etter

Klimaminister Espen Barth-Eide hadde ikke selv anledning til å kommentere denne saken, får NRK opplyst av departementets informasjonsavdeling.

Det har imidlertid statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus (Ap). Hun gir følgende oppklaring om regjeringens 55 prosent-mål:

– Poenget til klimaministeren er at det er mulig å ta det inn i klimaloven eller melde det inn som en del av Parisavtalen. Men det vil kreve veldig mye byråkratisk arbeid, og vi har ikke en plan for det nå. Men omstillingsmålet om 55 prosent kutt er det vi styrer etter, sier Melhuus til NRK.

Hun legger til at det ikke er uvanlig at land har egne ambisjoner på toppen av klimamål man har sammen med EU.

Svært krevende å nå

Samtidig er det ikke til å stikke under stol at 55 prosent kutt innenfor Norges grenser er i ytterkanten av det mange eksperter tror er mulig.

– Norge har en næringsstruktur med høye utslipp, blant annet innen petroleum og prosessindustri. I tillegg har vi mye utslipp fra transport fordi vi er et langstrakt land med spredt befolkning, sier forsker Brita Bye til NRK.

Sammen med SSB-kollega Taran Fæhn skrev hun en kronikk om temaet i april.

Bye viser til at Norge allerede har 100 prosent fornybar kraftproduksjon. Dermed kan ikke vi hente billige kutt gjennom å for eksempel bytte ut kullkraftverk slik andre land kan.

Hvis man så sier fra seg muligheten til å kjøpe utslippskutt i andre EU-land, mener Bye oppgaven blir enorm.

– Da må vi gjennomføre en rekke svært dyre utslippskutt i industrien, petroleum, transport og landbruk. Det vil bli veldig krevende, hvis det i det hele tatt er mulig, sier hun.

NHO frykter utflagging

NHO er redd for at 55 prosent-målet skal gjøre det langt dyrere å drive business i Norge.

– Hvis vi nå skal lage særregler for norske bedrifter, øker det risikoen for at bedrifter velger å etablere seg i andre land enn Norge, sier Hauglie.

Men statssekretær Melhuus deler ikke denne frykten.

– Tvert imot. Målet vårt er å ruste næringslivet til en grønn omstilling, sier hun.

Melhuus sier regjeringen ønsker å få til dette gjennom en kombinasjon av virkemidler. Hun nevner avgifter, klimapartnerskap mellom staten og næringslivet, grønne industriløft og støtteordninger via Enova som eksempler.

Hun sier også at regjeringen er fullt klar over at målet om 55 prosent kutt er «ambisiøst».

– Men det betyr ikke at det ikke er riktig å gjøre det, sier Melhuus.