Hopp til innhold

NHH-professor om Freia-boikott: – Lite gjennomtenkt

Helge Thorbjørnsen ved Norges Handelshøyskole tror flere selskaper vil bli påvirket av Russland-boikott. Mondelez-direktøren i Norge sier saken er komplisert.

Portrettbilde av professor i konsument-psykologi Helge Thorbjørnsen.

KAN FØRE TIL ADFERDSENDRING: Professor i markedsføring ved NHH, Helge Thorbjørnsen, sier forbrukerne kan vende seg mot andre sjokoladeprodukter i butikken. Det er en adferdsendring som er vanskelig å snu.

Foto: NHH

De siste dagene har en rekke norske selskaper som SAS, Norwegian, og hotellkjeden Strawberry, sluttet å selge Freia-produkter.

Det skjer etter at eierselskapet Mondelez ble svartelistet av Ukraina fordi de fortsatt driver virksomhet i Russland.

– Dette er en stor problemstilling for oss, og er noe som forståelig nok, skaper en enorm mengde oppmerksomhet, sier administrerende direktør Chris Callanan i Mondelez Norge og Danmark til NRK.

Han sier at problemstillingen er svært komplisert.

– Jeg og ledelsen i Mondelez og Freia har aldri måttet håndtere en så vanskelig situasjon som den som har oppstått med krigen i Ukraina. Vi har måttet vurdere hva som skal skje med våre 3000 kollegaer i Russland.

Kunder står i kø ved hurtigmatkjeden Vkusno-i Tosjka i en tidligere McDonald's-restaurant i Moskva.

MCDONALD'S-VAKUUM: Kunder står i kø ved hurtigmatkjeden Vkusno-i Tosjka i en tidligere McDonald's-restaurant i Moskva. McDonald's er en av de store vestlige bedriftene som trakk seg ut av Russland tidlig i fjor.

Foto: Alexander Zemlianichenko / AP

Kan ramme den russiske økonomien

– En sånn boikott kan ha stor effekt. Hvis det er mange selskaper som slenger seg på, og forbrukerne også boikotter, kan det gjøre at Mondelez må endre adferd. Det sier professor Helge Thorbjørnsen ved NHH til NRK.

Thorbjørnsen sier Freia er en liten bedrift, og Norge et lite marked for Mondelez. Han tror hovedverdien i boikotten er signaleffekten.

Den sender et tydelig signal om at alle selskaper som har en tilknytning til Russland vil bli straffet. Det gjør at den russiske økonomien blir dårligere, og skatteinntektene i Russland går ned, sier Thorbjørnsen.

– Denne boikotten vil i seg selv neppe velte Mondelez eller få dem til å endre kurs.

Samtidig kan boikotten skape frykt for at andre merkevarer blir rammet.

– Frykten for at dette kan spre seg til andre land, og andre merkevarer, er veldig viktig. Det er der boikotter har en effekt, sier Thorbjørnsen.

Dermed kan boikotten faktisk svi litt for Putin.

Ifølge Kyiv School of Economics i Ukraina, betalte Mondelez omtrent 1,8 milliarder kroner i skatt til Russland i fjor.

Proctor & Gamble's sjampo Head & Shoulders avbildet i en dagligvarebutikk

OGSÅ SVARTELISTET: Sjampomerket Head & shoulders er også svartelistet av Ukraina på grunn av eierselskapet Procter & Gamble's virksomhet i Russland.

Foto: Paul Sakuma / AP

– Hater handlingene som den russiske regjeringen utfører i Ukraina

Ifølge Callanan, har det å trekke seg ut av Russland vært grundig vurdert av ledelsen i Mondelez.

Chris Callanan Mondelez

Administrerende direktør Chris Callanan i Mondelez Norge og Danmar.

Foto: Christian Ziegler Remme / NRK

– Jeg vil gjøre det veldig tydelig at på vegne av alle som jobber her i Freia, så hater vi virkelig de handlingene som den russiske regjeringen utfører i Ukraina. Vi ser på de hendelsene herfra med forferdelse.

– Dette skaper jo ekstremt mye negativ omtale. Ville det ikke bare vært lettere for dere å trekke dere ut av Russland?

– Temaet er komplisert. Det er dette som opprører våre ansatte mest. De har jobbet med å utvikle Freia-merkevaren i tiår, og det ligger deres hjerte nært. Slik debatten har vært nå, så har debatten manglet regelmessighet, sier Callanan.

– Vi føyer oss etter alle de gjeldende sanksjonene mot det russiske regimet.

– Er dette et viktig tema for Mondelez i hovedkvarterene i Chicago?

– Absolutt. Dette er et stort tema. I Freia får vi mye støtte fra kollegene våre i Zürich og Chicago.

– Er dere bekymret for at denne boikotten skal spre seg til andre land?

– Det er for tidlig å si.

– Virker selektivt

Thorbjørnsen tror det er store sjanser for at boikotten blir utvidet til andre land, merkevarer og selskaper. Det er ikke bare Freia som er blant de svartelistede bedriftene, påpeker han.

Denne boikotten som kun rammer Freia, virker litt selektiv og prinsipielt lite gjennomtenkt.

I tillegg til Freia-eier Mondelez har selskaper som Bonduelle, Procter & Gamble og Yves Rocher funnet veien inn på lista.

Toblerone-sjokolade

Sjokolade fra Toblerone er også svartelistet av Ukraina.

Foto: JUSTIN SULLIVAN / AFP

Mondelez, i sin tur, eier kjente merker som Cadbury, Côte d'Or, Daim, Toblerone, Oreo, Ritz, TUC og Philadelphia.

Listen over produkter som kan boikottes på samme grunnlag som Freia, er lang, mener Thorbjørnsen:

Du har en lang rekke merkevarer som forbrukerne i Norge kjøper og blir eksponert for hver dag. De er ikke tatt ut.

Dermed er det sannsynlig at forbrukerne og selskapene som allerede har blitt med i boikotten vil utvide fremfor å trekke seg, tror NHH-professoren.

Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg, ved Universitetet i Oslo, kaller boikott og kansellering av Freia for antidemokratisk og anti-rettslig.

Freia opererer lovlig i forhold til sanksjonsregimet. Det å iverksette en type aksjoner eller boikotter på siden av det sanksjonsregimet vi allerede har, det vil kunne rammes av det som er både erstatningspliktig og straffbar boikott, etter boikottloven. Men det vil være litt avhengig av omstendighetene, forklarer Høgberg.

At så mange har slengt seg på boikotten, mener jusprofessoren kan skape et skadepotensial for den populære sjokoladefabrikanten.

– Hvis dette fortsetter, vil man bli nødt til å permittere de ansatte, det har Freia selv sagt. Går det over lang tid, vil jeg jo tro at den norske virksomheten antakelig vil bli lagt ned av morselskapet fordi det ikke er inntektssvarende, sier Høgberg.

Dagligvarekjedene vurderer

De største salgsflatene for Mondelez og Freia-produkter har foreløpig ikke kastet seg på boikotten.

Dagligvareleverandøren Oda sier de har saken på agendaen.

– Vi kommer til å følge opp med Mondelez og andre aktører hvor dette er aktuelt. I denne sammenheng er det viktig å tenke på likebehandling, da det ikke bare er Freia som har en eier som er til stede i Russland, sier kommunikasjonsdirektør i Oda, Liselotte Lunde til NRK.

Dagligvarekjeden Coop sier de ikke har kommet med noen beslutning enda.

Coop larsnes

VIL BEHANDLE ALLE PÅ LIKT GRUNNLAG: Flere av de store dagligvarekjedene i Norge, som Coop, sier til NRK at de vurderer boikott-situasjonen. Det er viktig for dem å ikke ramme enkelte bedrifter urettferdig, oppgir selskapene.

Foto: Arne Flatin / NRK

– Først må vi være helt sikre på at det valget vi tar er det riktige. Denne saken omfatter flere leverandører enn Freia, og vil få konsekvenser for mange norske arbeidstakere, sier kommunikasjonsdirektør i Coop, Bjørn Takle Friis.

Han sier Coop har bedt regjeringen om en prinsipiell avklaring:

– Nettopp derfor har vi bedt myndighetenes om en prinsipiell avklaring og noen tydelige rammer for hvordan disse situasjonene skal håndteres før vi tar en beslutning.

Reitan-gruppen sier de vil åpne for å møte norsk næringsliv til et dialogmøte om tematikken.

– Det er naturlig for oss å avvente våre konklusjoner til etter dette, sier kommunikasjonssjef Øyvind Breivik

– Det er viktig å presisere at ingen av produktene som selges i våre butikker, verken i REMA 1000, Narvesen, 7-Eleven, Northland eller Innom, er tilvirket eller baserer seg på råvarer fra Russland.

Også Norgesgruppen skriver til NRK at de er i dialog med Mondelez, og gjør «grundige, løpende vurderinger».

Støre: – Må være opp til folk

Flere Freia-ansatte har fryktet for jobbene sine på grunn av boikottene.

– Jeg synes det er feil fokus å sanksjonere mot Freia. Vi har ingen ting med fabrikkene i Russland å gjøre, verken med tanke på sjokolade eller økonomi. Boikottene går utover Freia, Norge og norske arbeidsplasser, sa Freia-ansatt Jon-Inge Andy Sogn til NRK i forrige uke.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener det må være opp til folk om de ønsket å boikotte produktene.

Jonas Gahr Støre

LAR FOLK BESTEMME: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lar forbrukerne selv bestemme hvor vidt de vil delta i en boikott.

Foto: Mats Rønning / NRK

– Når det gjelder hvilke produkter folk kjøper, det må være opp til folks egne beslutninger, sier Støre til NRK.

Han sier likevel at regjeringa vil sørge for at vedtatte sanksjoner mot Russland blir fulgt:

– De skal vi sørge for blir etterfulgt til punkt og prikke. Det er vårt ansvar, sier statsministeren.

AKTUELT NÅ