– Jeg synes selvsagt det er hyggelig å bli nevnt. Jeg ble nevnt forrige gang også, men da var det den andre trønderen som ble valgt.
«Den andre trønderen» var Trond Giske. På Ap-landsmøtet våren 2015 ble Giske og Hadia Tajik valgt som nestledere i partiet.
Mye har skjedd siden. Etter et elendig stortingsvalgresultat i fjor, ble Arbeiderpartiet rammet av metoo, og partiet fikk flere varsler om Trond Giske.
Det endte med at Giske trakk seg som nestleder. Ap-ledelsen konkluderte deretter med at Giske hadde brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering i flere tilfeller.
Fra Ap-bastionen Trøndelag
Neste vår skal Ap-landsmøtet igjen velge partiledelse. Det diskuteres om partiet da bør velge to nestledere, eller bare ha én, og hvem som bør bekle vervene.
– Har det vært nyttig å ha to nestledere i Arbeiderpartiet?
– Det er ikke noen tvil om at den lederkabalen vi valgte i 2015, ble valgt med stor glød og entusiasme, med en geografisk spredning og ulike persontyper som utgjorde en spennende ledelse. Så får vi se hva landsmøtet velger neste gang, sier stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap).
Etter at trønderen Giske gikk ut av Ap-ledelsen, har flere pekt på Kjerkol – også hun fra Ap-bastionen Trøndelag – som en svært aktuell etterfølger.
Kjerkol beskriver Trøndelag Ap, som er det største Ap-fylkeslaget, som en «politisk kraft i Arbeiderpartiet». Det til tross for at fylkeslaget har slitt med stort frafall den siste tiden.
Hun har tidligere uttalt til Adresseavisen at «det er en styrke å ha folk i ledelsen som representerer hele landet».
– Hyggelig å bli nevnt
Kjerkol, med Nelson Mandela som politisk forbilde og en yrkesbakgrunn som blant annet renholder, lærer og næringspolitisk rådgiver i skognæringen, er smigret over at flere ønsker henne i Ap-ledelsen.
– Hva svarer du hvis du blir bedt om å stille som nestlederkandidat?
– Det er alltid hyggelig å bli nevnt – alle som sier at de ikke bryr seg om sånt, tror jeg ikke er ærlige. Men jeg har den dypeste respekt for den type prosesser, sier Kjerkol.
– Men du utelukker det ikke?
– Vi har en stor jobb foran oss som jeg har en sterk motivasjon til å være med å gjøre, så jeg har veldig lyst til å fortsette i sentralstyret.
Etter en krevende tid med det hun kaller «utenomsportslige saker», mener hun fokuset nå må være politikken.
– Å ha lagt et dårlig valg bak seg, gjør ikke det beste for arbeidslyst og motivasjon. Får man vanskelige saker som berører enkeltmennesker på den utenomsportslige arenaen i tillegg, gjør ikke det saken lettere. Men nå har vi heldigvis lukket noen kapitler, og det er tid for å vinne valg igjen.