Studentene ber om økonomisk hjelp

– Korona påvirket min økonomi på den måten at jeg ble permittert fra deltidsjobben min i mars. Det gjorde at jeg måtte ta opp tilleggslånet som ble tilbudt av Lånekassen for å betale leien min.

Det forteller Viola Gunvaldsen Breunig, som studerer juss på Universitetet i Oslo. Og hun er ikke alene om trangere økonomisk situasjon etter korona.

NRK har gjennomført en spørreundersøkelse, som viser at der er studenter og selvstendig næringsdrivende som i størst grad rapporterer om trangere tider.

– Det er bred enighet om at den studiestøtten ikke er nok til å leve på. Så det er ikke noe nytt at studenter må ha inntekt fra jobb eller penger fra andre steder, sier Andreas Trohjell, som er leder i Norsk studentorganisasjon.

Jobber i yrkene med høy ledighet

Da pandemien traff gikk arbeidsledigheten i taket. Selv om ledigheten var flere ganger høyere i vår enn nå i høst, så er det fremdeles vanskelig for mange.

– Når vi ser på de ulike bransjene som fikk størst problemer, altså reiseliv, servering, overnatting og varehandel, så er dette bransjer der det er mange unge som jobber, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.

Studenter som mistet jobben fikk en ekstra smell. For hvis du mottar støtte fra Lånekassen, har du ikke rett til dagpenger.

I vår kunne studentene søke om 26.000 i ekstra støtte fra Lånekassen, der 8000 kunne gjøres om til stipend.

– Problemet er at det er over et halvt år siden. Nå trengs det en ny støtte for dem som står i en vanskelig situasjon på nåværende tidspunkt, sier Trohjell.

– Konsekvensene nå er at studentene ikke lenger vil være studenter og dropper ut. Andre kan bli tvunget til flytte hjem, advarer han.

Lover ikke noe

Regjeringen kan ikke love en lignende løsning, forteller Henrik Asheim (H), som er høyere utdannings- og forskningsminister.

– Det vanskelige nå er at situasjonen er annerledes nå enn i mars og april, for nå er det en del ulikhet rundt om i landet. Du har noen store byer hvor det er mye nedstenginger og mange jobber som fremdeles er borte. Og så har du andre områder hvor det går greit og mange er tilbake i jobb.

Han kan ikke si noe om konkrete tiltak, men at de må følge med hvordan utviklingen blir i vinter og vår.

– Vi følger situasjonen nøye og har tett dialog med Norsk studentorganisasjon, for å forsøke å identifisere hvor tiltakene bør komme fremover.

Krever regjeringen på banen

I statsbudsjettet ble det satt av en milliard til studentene. Så langt står 600 millioner ubrukt. Det får utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, til å reagere.

– Vi mener regjeringen har vært veldig avvisende og arrogante overfor studentene. Mange står i en umulig situasjon nå, de har mistet deltidsjobben og sparepengene er brukt opp. Jeg frykter at mangel på kriseordninger øker faren for at flere vil droppe ut av studiene i vår.

Han krever at det kommer raskt på plass en ny kriseordning for studentene. På spørsmål om hva Ap konkret ser for seg, svarer Tvedt Solberg:

– Vi mener alle steiner må snus, og at det trengs mer treffsikre ordninger enn den fra i vår, som ekstra stipend til de som har mistet inntekt.

Vil imøtekomme studentene

Også SV mener at den minste regjeringen kan gjøre, er å gjenoppta ordningen fra i vår. I tillegg mener de tiden er inne for å innfri studentkravet om 1,5 G i støtte. Det vil gi studenter rundt 25.000 mer i støtte i året.

– Da snakker om tiltak som er ubyråkratisk og som sørger for at studentene kan betale neste husleie, sier Andreas Unneland, som er student og tredjekandidat for partiet i Oslo.

At studentene er sikret er minimumsbeløp gjennom Lånekassen, synes Unneland er et dårlig argument.

– Det er knapt nok til å dekke leie og mat.

Også MDG mener studentene ikke får hjelpen de trenger. De krever derfor en milliard til studentene, rett til dagpenger for nyutdannede som ikke kommer i jobb, 3000 kroner i ekstra stipend for dem som mister jobben og øke studentstøtten til 1,2 G.

– Erna ber om en nasjonal dugnad for at vi skal komme oss gjennom koronakrisen sammen, der det er studentenes solidaritet med sårbare eldre som er fundamentet for at dette skal fungere. Men solidaritet må gå begge veier, sier Kriss Rokkan Iversen, som er nestleder og tidligere viserektor.

Bedre råd

Men det er ikke bare elendighet for studentene. En av fem studenter opplever at de har fått bedre råd.

DNB ser også at unge generelt har fått mer penger på konto enn før koronakrisen, forteller Ingjerd Blekeli Spiten, som er direktør for personmarked i banken.

– Vi ser på kontoene til de unge at også de har spart mer nå enn tidligere. Det er rett og slett mindre å bruke pengene på, sier hun.

Mens alle andre planla å bruke mer på julegaver, var det motsatt hos unge, forteller DNB-toppen.

– Det tyder også på at de opplever dårligere råd enn tidligere, sier Blekeli Spiten.

Urolig for langtidskonsekvensene

At de unge sliter mest i arbeidsmarkedet, uroer Nav-direktøren.

– Vi vet fra tidligere kriser at unge er ekstra utsatt, og at de som er på vei inn til arbeidsmarkedet i dårligere tider får ofte negative effekter i form av høy ledighet og lav lønn, som kan henge i en stund.

Gunvaldsen Breunig er nervøs for hvilket arbeidsmarked hun møter når hun er ferdigutdannet i august

– Jeg har en del venner som har brukt lang tid eller sliter med å få jobb.