Hopp til innhold

Saksøker staten – nektes fri rettshjelp

Advokatforeningen reagerer kraftig på at en 44 år gammel mann som har gått til sak mot staten etter å ha blitt holdt ulovlig lenge på glattcelle, nektes fri rettshjelp.

Mann som satt i glattcelle

En 44 år gammel mann saksøker Justisdepartementet for at han to ganger ble holdt på glattcelle utover den tillatte fristen på 48 timer.

Foto: NRK

Ved to anledninger tidligere i år ble den 44 år gamle mannen holdt isolert i politiarresten mer enn den tillatte fristen på 48 timer etter brudd på veitrafikkloven.

I juni år sendte mannens advokat, Frode Sulland, stevning til Justisdepartementet med anklage om brudd på menneskerettskonvensjonens artikkel 8. Saken er berammet til mars neste år.

Les: Saksøker staten for glattcellejuks

I samme periode ble det søkt om fri rettshjelp for 44-åringen, som forteller til NRK at han for tiden er uten bolig og går på arbeidsavklaringspenger fra NAV.

Søknaden ble avslått av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som begrunner avslaget med at mannen får såkalt partshjelp av Advokatforeningen, og at foreningen dermed kan dekke mannens utgifter i forbindelse med rettssaken.

Merete Smith

Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith.

Foto: Advokatforeningen
Avdelingsdirektør Merethe Helstad

Avdelingsdirektør Merethe Helstad hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Foto: Knut Martin Løken / NRK

Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, reagerer kraftig på dette, og kaller avslaget utidig.

– Jeg ble overrasket, jeg hadde tenkt meg at dette var en type sak hvor alle vilkårene var til stede, så vi mener Fylkesmannen er på tynn is når de avslår her, sier Smith, som også hevder det er blitt vanskeligere enn før å få innvilget fri rettshjelp.

– Vi har ikke noen konkret statistikk på dette, men de tilbakemeldingene vi får fra advokatene er at det oftere avslås søknader om fri rettshjelp, sier hun.

Vil ikke gi seg

Hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener avdelingsdirektør Merethe Helstad bestemt at Smith tar feil.

– Vi har ikke en mer restriktiv holdning nå enn tidligere, og har heller ikke fått noen signaler verken fra klageinstans eller departementet om at vi skal stramme inn vår praksis, sier hun.

Når det gjelder avslaget om fri rettshjelp i den konkrete saken til 44-åringen, svarer Helstad at begrunnelsen er todelt.

– Det ene er at rettshjelploven er et alternativ i forhold til andre støtteordninger, og her har Advokatforeningen gått inn som partshjelper, og det vil da si at denne mannen får støtte i forbindelse med rettssaken. Det andre er at denne saken ikke hører til de prioriterte sakene i henhold til loven, sier Helstad.

Selv mener 44-åringen at begrunnelsen ikke holder, og har nå, via sin advokat, påklaget avslaget til Statens sivilrettsforvaltning. Mannen ønsker ikke å stå fram med full identitet av hensyn til familien.

– Jeg har ingen midler til å sette i gang noen prosess her alene. Fylkesmannens argument om at Advokatforeningen har økonomi til å betale blir helt feil. Det virker som om de bare vil feie saken under teppet fordi staten vet at den har en dårlig sak, sier mannen, som ikke akter å gi seg.

Les også: Kutt i fri rettshjelp

Færre oppfyller vilkårene

Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012.

Samtidig har inntektsgrensen som gjelder for søknader om fri rettshjelp stått på stedet hvil siden 1. januar 2009, noe som betyr at færre personer oppfyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp nå enn før.

Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith mener det foregår en økt rettsliggjøring av samfunnet, og at dette øker behovet for fri rettshjelp.

– Politikerne på Stortinget har gitt folk flere rettigheter, noe som jo er bra, men av og til får man ikke det man har rett på, og da kan det å få mulighet til å få advokat være en hjelp.

Smith mener derfor ordningen med fri rettshjelp bør utvides.

– Vi kan ikke ha en ordning basert på at man har mulighet til å få andre til å betale for seg. Ordningen baserer seg jo nettopp på at fri rettshjelp er et velferdsgode, og at du og jeg i viktige saker skal ha muligheten til å få fri rettshjelp hvis vi ikke kan betale for det selv, avslutter hun.

AKTUELT NÅ