Reservasjonsstriden: – Høie tør ikke vente på nytt legevedtak

– Helseministeren vil ikke risikere å få et svar som går mot regjeringens politikk, derfor gir han ikke en utsettelse, hevder Mette Løkeland i Norsk gynekologisk forening (NGF).

Hun er en av mange leger som er svært kritiske til at Den norske legeforening i 2013 fattet et enstemmig vedtak som åpner for at fastleger skal kunne reservere seg i spørsmål knyttet til liv og død.

I mai skal spørsmålet behandles på nytt i Legeforeningen. Men da har fristen til å uttale seg om regjeringens lovforslag allerede gått ut, og mange reagerer på at helseministeren ikke er villig til å vente.

Omkamp i Legeforeningen

Vedtaket Legeforeningen fattet i fjor var nemlig avgjørende for særavtalen om reservasjonsmulighet som regjeringspartiene inngikk med KrF under forhandlingene.

Også i lovforslaget om reservasjonsmulighet for fastleger som ikke vil henvise til abort, viser helseminister Bent Høie til Legeforeningen:

I tiden etter Legeforeningens vedtak har spørsmålet om reservasjonsmulighet for fastleger blitt et brennhett politisk tema med steile fronter. Kritikerne hevder Høies lovforslag truer kvinners rettigheter, og hovedparolen til morgendagens 8.mars-tog er «Forsvar abortloven – Nei til reservasjonsrett».

Også internt i Legeforeningen murres det. Etter press fra en rekke gynekologer, allmennleger og underavdelinger bestemte Legeforeningen at saken skal opp til ny behandling i landsstyret i slutten av mai i år.

Men fristen til å uttale seg om lovforslaget regjeringen har sendt ut på høring går ut 30. april. I et brev datert 6. februar ber Legeforeningen om en utsettelse slik at de kan fatte et nytt vedtak før de gir foreningens syn på reservasjonsmuligheten.

– Vi ba om utsettelse fordi landsstyremøtet vårt er tre uker etter fristen, og da ønsker vi en demokratisk prosess hvor hele landsstyret kan få sin mening og fatte et vedtak, sier presidenten i Legeforeningen, Hege Gjessing.

Men Helsedepartementet sa blankt nei.

«Av hensyn til den videre behandlingen av saken, kan vi dessverre ikke gi en slik utsettelse», skriver de i et svar 11. februar.

Ap: Høie har panikk

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, er kritisk til at regjeringen ikke venter til Legeforeningen har fattet et nytt vedtak.

– Legeforeningen er omtalt i den skriftlige avtalen mellom KrF og regjeringspartiene om å innføre reservasjonsadgang for leger. Når de da ber om noen uker ekstra for å gjøre en ny vurdering, og Høyre nekter, så kan det tyde på at det er panikk hos Bent Høies helsedepartement, sier han til NRK.

– Hva blir situasjonen dersom Legeforeningen snur?

– Uten Legeforeningen forsvinner Høies fikenblad i denne saken. Så langt har Legeforeningen vært det faglige belegget Bent Høie og Høyre har hatt for å innføre denne adgangen til å reservere seg for leger. Dersom det faller har de lite igjen å fare med i denne saken, sier Ap-politikeren.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Også gynekolog Løkeland hevder avslaget på utsatt høringsfrist bunner i frykt for at fundamentet for lovforslaget kan forsvinne dersom Legeforeningen snur i sitt syn.

– Det kan være Bent Høie er redd for å få et nytt svar fra Legeforeningen, og at han er mest komfortabel med å bruke det svaret som ble gitt i fjor, sier hun til NRK.

Høie: – Legeforeningen har fått viljen sin

Men Høie ser ingen grunn til å utvide den tre måneder lange fristen Legeforeningen og alle andre må forholde seg til.

– Legeforeningen kan ta sine standpunkter opp til ny vurdering når som helst, men vi forholder oss til at Legeforeningen sitt landsstyre enstemmig ønsket en reservasjonsmulighet. Det har de nå fått politisk gjennomslag for gjennom at dette er blitt det nye stortingsflertallet sin politikk, sier han til NRK.

– Dersom Legeforeningen snur og du ikke lenger kan vise til et enstemmig vedtak, hvilke konsekvenser får det for regjeringens syn på reservasjonsmuligheten?

– Det vil ikke ha noen konsekvenser for at stortingsflertallet ønsker å etablere en reservasjonsmulighet, som Legeforeningen nå har fått politisk gjennomslag for.

– Så Legeforeningens syn er bare viktig dersom de støtter KrF og regjeringspartienes avtale om reservasjonsmulighet?

– Legeforeningen hadde sitt standpunkt før stortingsflertallet mente det, så Legeforeningen har nå fått gjennomslag på Stortinget for sitt syn. Og hvis Legeforeningen snur etter det, så må nesten Legeforeningen svare for det, sier Høie.

Ifølge Høie banet Legeforeningen vei for kompromisset mellom regjeringspartiene og KrF ved å lansere ideen om en reservasjonsmulighet, framfor en lovfestet rett for fastleger til å nekte å henvise kvinner til abort.

– Premisset for regjeringens politikk på dette området er man fikk etablert en ordning som først og fremst ivaretar pasienten. Der pasientens forhold er ivaretatt, kan man gi en mulighet for enkelte fastleger til å reservere seg. Det var det innspillet vi fikk fra Legeforeningen etter det enstemmige landsstyrevedtaket, og det er det vi forholder oss til, sier Høie.

– Får som fortjent

Det enstemmige vedtaket fra Legeforeningen i fjor kom etter det Dagens Medisin omtaler som en «lang debatt, med flere utsettelser og omarbeidinger av forslag».

– Da folk var utmattet og flyene fra Alta snart skulle gå, dro styret i Legeforeningen en ferdigskrevet resolusjon opp av ermet. Ingen trodde på det tidspunkt at det skulle få noen betydning, og så gikk det enstemmig gjennom, sier fastlege i Seljord, Elisabeth Swensen.

Hun var selv med i den interne arbeidsgruppen som før landsstyret leverte en delt innstilling om reservasjonsrett. Hun mener Legeforeningen gjorde en stor tabbe da de samlet seg om et konsensusvedtak.

– Jeg mener det beste hadde vært et vedtak som gjorde det klart at meningene var delte, sier Swensen.

Ifølge Swensen, som selv er motstander av reservasjonsmulighet for fastleger, har Høie brukt det enstemmige vedtaket for alt det er verdt.

– Jeg skjønner godt at departementet nødig vil ha en ny uttalelse fra Legeforeningen. Legeforeningen har lagt et innmari teit premiss, og da får de som fortjent, sier hun til NRK.

For henne bunner ikke motstanden mot reservasjonsadgang i en frykt for at abortloven eller kvinners rettigheter er truet. Swensen mener dette er et spørsmål om fastlegenes rolle i samfunnet.

– Dette handler ikke om abort, men om man skal ha et fastlegekorps som kan velge hvilke pasienter de skal ha. Det går ikke. Da har man ikke en fastlegeordning.

Swensen var derfor en av pådriverne til at Legeforeningen skal behandle saken på nytt. Hennes mål er å gjøre det klart for pasientene og befolkningen at den norske legestanden ikke står samlet bak et krav om å kunne si nei til enkelte pasientgrupper på bakgrunn av sin egen samvittighet.

– De som vil slåss mot abort må gjerne gjøre det, men ikke i konsultasjonsrommet. Hvis de vil stå på barrikadene, så må de gjøre det, men de kan ikke kreve statsgaranti og heve lønn fra det offentlige, sier Swensen.

Legeforeningen: Tar avslaget til etterretning

Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Norsk gynekologisk forening og Norsk medisinstudentforening er blant foreningene som krevde at Legeforeningens landsstyre skal ha en ny behandling av reservasjonsadgang for fastleger.

NFA-leder Marit Hermansen viser til at fjorårets vedtak var veldig generelt. Hun ønsker at Legeforeningen nå går inn i det konkrete lovforslaget som handler om fastlegers mulighet til å si nei til å henvise kvinner til abort.

– Alle vet at det er et meningsspenn i Legeforeningen når det kommer til denne konkrete saken. Det er viktig at det debatteres, sier Hermansen.

Hun beklager at høringsfristen ikke ble utsatt, men hun er likevel trygg på at Legeforeningens interne høringsprosess vil ivareta de ulike synspunktene.

Hege Gjessing, presidenten i Legeforeningen, har tidligere forsvart og redegjort for vedtaket under en åpen høring i Stortinget.

– Vi gjorde noen vurderinger i fjor som var viktige for oss da. Bakgrunnen var at vi er opptatt av at leger ikke skal måtte innfinne seg med ethvert krav som kommer fra en stat, sier hun til NRK i dag.

Gjessing var imidlertid ikke klar over at vedtaket skulle bli en del av avtalen som danner grunnlaget for den borgerlige regjeringen.

– Nå har saken blitt et storpolitisk spørsmål som veldig mange mennesker i Norge er engasjert i og opptatt av, og da er det viktig at Legeforeningen også behandler dette spørsmålet grunding en gang til, sier Gjessing.

– Hva synes du om at dere ikke fikk vente med å levere høringssvar til etter dere har fattet et nytt vedtak?

– Vi ønsket en utsettelse. Vi tar det til etterretning at det ønsket ikke ble imøtekommet, svarer hun.