Nei til EU tapte Acer-sak i tingretten

Det kommer fram i dommen i den såkalte «Acer-saken». Tilknytning til EUs energibyrå Acer var nemlig en del av vedtaket i 2018.

Tingretten mener Stortinget tolket Grunnloven § 26 annet ledd riktig, og at beslutningen ikke krevde mer en vanlig flertall.

Altså mener tingretten at Grunnloven ikke ble brutt da Stortinget vedtok EUs tredje energipakke i 2018.

– Jeg må innrømme at jeg bare har lest kort gjennom rettens begrunnelse, og ikke fått gjennomgått begrunnelsen fra a til å. Vi mener som vi har sagt at EUs tilslutning til Acer, EUs energipakke er mer enn «lite inngripende» og skulle vært vedtatt etter paragraf 115, sier leder Roy Pedersen i Nei til EU til NRK.

Organisasjonen Nei til EU tok staten til retten i fordi de mener at Stortinget brukte feil paragraf og dermed brøt grunnloven i saken.

– Kommer dere til å anke dommen?

– Det må vi se nærmere på. Vi skal ha et ekstraordinært styremøte på onsdag. Vi har en måned på å bestemme oss om det, sier Pedersen.

En krangel om størrelse

Han holder fast på at Nei til EU har en annen oppfatning enn Oslo tingrett i saken. Pedersen viser til rekordene i strømprisene, som et eksempel på at Acer-avtalen er mer inngripende enn tingretten nå har slått fast.

– Det er en jojo-tilværelse i strømprisene, uten at regjeringen griper inn i selve strømprisen. Dette viser at EU og Acer får større tilslutning og at det er mye inngripende, sier Pedersen.

At Acer skulle ha noe med de høye strømprisene å gjøre, har imidlertid lite støtte blant uavhengige eksperter.

I 2018 sluttet Norge seg til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer. «Pakken» er et sett med lover og regler for strøm- og gassmarkedet i EU og EØS-området.

Et hovedpoeng i «pakken» var å gjøre det lettere å selge strøm og gass over landegrensene.

Nei til EU mener vedtaket innebærer så stor avståelse av makt og myndighet til EU at det burde vært fattet etter grunnlovens §115 som krever 3/4 flertall.

Staten er fornøyd

Et klart flertall på Stortingets mente på sin side at vedtaket var «lite inngripende» og at simpelt flertall etter §26 annet ledd, var nok. Flertallet støttet seg på uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling.

Nei til EU hevder at siden Stortinget ikke brukte 3/4-regelen, er vedtaket ulovlig. Organisasjonen vil gå rettens vei for å stanse innføringen av energimarkedspakken i norsk rett.

– Tingretten gir uttrykk for at den ikke finner Stortingets grunnlovsforståelse tvilsom på noe vis, skriver advokat Lisa-Mari Moen Jünge til NRK.

Jünge representerer staten i saken som rettslig medhjelper sammen med regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Hun sier at staten er fornøyd med Oslo tingrett mener at staten ikke har brutt grunnloven.

I dommen fra Oslo tingrett står det at retten mener at det er rimelig å frita Nei til EU for å betale for statens sakskostnader.

«Saken er av prinsipiell karakter, og styrkeforholdet mellom partene tilsier slikt fritak», skrives det i dommen.

Lang dags ferd mot rettssak

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen sier hun har merket seg dommen fra Oslo tingrett.

– Det er opp til Nei til EU om de vil anke dommen. Vi forholder oss til den fordelingen av sakskostnader som tingretten har lagt opp til, sier Persen til NRK.

Det var lenge tvil om Nei til EU i det hele tatt fikk fremme søksmålet.

Både tingrett og lagmannsrett mente opprinnelig at organisasjonen ikke har rett til å fremme søksmål ettersom Acer-vedtaket ikke rammer dem spesielt.

Er man ikke rammet, er man ikke part i saken – og da kan man heller ikke saksøke, var logikken.

Høyesterett så imidlertid annerledes på saken. Et flertall (12 mot 5) av dommerne i vår øverste domstol mente spørsmålene saken reiste var av en slik karakter at søksmålet kunne fremmes.

I en tidligere versjon av denne saken skrev NRK at Pedersen kaller strømprisene for «ko-ko». Han sa «jojo». Dette er rettet opp.