Hopp til innhold

Nedgang i antall koronainnlagte, for andre gang på fire dager

Lørdag gikk antallet innlagte pasienter med korona ned for første gang. Tirsdag skjedde det igjen. Statsminister Erna Solberg håper vi kan vende tilbake til hverdagen og lette på tiltakene for deler av befolkningen snart.

Korona

Overlegene Christina Schøndorf og Anne Bøen på intensivavdelingen ved Ullevål sykehus.

Foto: Anders Bayer / Ous / NTB scanpix

– For snart tre uker siden ble svært inngripende tiltak satt i verk i Norge. Målet var å slå ned smitten. Det er fortsatt usikkerhet, men tall for sykehusinnleggelser kan tyde på at det nå går den rette veien, sier Erna Solberg.

– Men tiden vil vise om tiltakene virker godt nok.

Nye tall fra Helsedirektoratet viser at det er 318 som er innlagt ved norske sykehus med påvist covid-19. I går var det 321 innlagte.

Dermed går antallet ned for andre gang i løpet av fire dager.

97 personer ligger i respirator, det er like mange som i går – og første gang det ikke er en økning i det antallet.

Etter lørdagens nedgang i antall innleggelser gikk tallet noe opp igjen søndag, og så vidt litt opp mandag.

– Håper vi kan få hverdagen vår tilbake så raskt som mulig

Erna Solberg erkjenner at det er krevende å stå i så strenge koronatiltak som det er i Norge nå, i lang tid.

– Som alle andre håper jeg at vi kan få hverdagen vår tilbake så raskt som mulig. Hvor raskt vi kan slippe opp på tiltakene, avhenger av hvor godt vi lykkes i å slå ned viruset. Jeg forstår at tiltakene tar på, og jeg er imponert over tålmodigheten og det samholdet vi ser.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen varslet i går at hun vil begynne en gradvis gjenåpning av samfunnet etter påske, dersom koronatallene i Danmark holder seg stabile de neste to ukene.

Solberg går langt i å si at hun deler den vurderingen.

– Hvis vi klarer det vi sa for en uke siden, nemlig at én ikke smitter flere enn én, vil vi være i en situasjon hvor vi kan gå over til å ha en litt mer normal hverdag for mange. Ikke for alle, for mange av dem som er i utsatte grupper, vil fortsatt måtte ta ekstra forholdsregler, og vi skal fortsette med smittevernsregler i lang, lang tid, sier hun.

– Jeg tror ikke vi kan si at vi snur opp-ned og tar vekk alle tiltakene, men vi holder jo på med et arbeid nå for å se om vi gradvis kan tilbakeføre noe aktivitet, og om vi har nok kapasitet til testing, isolering og oppfølging.

Dagens tiltak varer til og med 2. påskedag, mandag 13. april. Ifølge Solberg kommer regjeringen til å bestemme om tiltakene skal forlenges eller gradvis lettes, rundt 8. april.

– Det er en positiv utvikling for øyeblikket i form av at det ikke er et voldsomt stigende tall. Det betyr at det åpenbart er noe effekt av tiltakene, men det er for tidlig å si konkret at «hvis vi kan krysse av for de og de tingene, så kan vi snu tiltakene».

Erna Solberg snakker på den daglige pressekonferansen i forbindelse med koronasituasjonen.

VARSLER GRADVIS GJENÅPNING: Statsminister Erna Solberg sier regjeringen trolig gradvis kan lette på tiltakene dersom man når målet om at én korona-smittet i snitt ikke smitter flere enn én annen.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

0,6 prosent dødelighet i Norge

Folkehelseinstituttet opplyser i dag at så langt har 0,76 prosent av dem med påvist koronasmitte i Norge dødd. Tallet er langt lavere enn i mange andre land, men myndighetene påpeker at det kan stige.

– Dødeligheten er veldig lav i forhold til det vi har sett i mange andre land, når man regner opp mot antall smittede. Men så er det sånn at vi må regne med at denne dødeligheten kommer lenge etter det tidspunktet man har fått sykdommen, altså 3–4 uker, sier fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Dermed kan tallet komme til å stige.

– Mye mindre alarmerende

Frode Forland

Fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet (FHI).

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Forland i FHI er tydelig på at det er for tidlig å trekke noen konklusjoner ut av dette forholdstallet.

– Det er en lav prosent. Vi har tidligere anslått at dødeligheten kan ligge på mellom 0,2 og 1 prosent, så det er innenfor det intervallet, sier han.

– Hvilke signaler kan man lese ut av de tallene som er kommet så langt på dødeligheten?

– Det er ikke en veldig brå økning. Sett i forhold til det vi har sett i Italia, så er dette mye mindre alarmerende, det vi nå ser, sier han.

Antall tester

I Italia er det registrert over 101.000 smittede, ifølge Worldometers , mens det er 11.591 døde. Det gir en dødelighet på rundt 11 prosent. I Spania ligger dødeligheten på rundt 8 prosent.

Det er flere feilkilder og forhold som spiller inn på den registrerte dødsraten. Naturlig nok vil antall testede være en viktig faktor. Helsemyndighetene antar at mange har hatt sykdommen uten å ha fått det påvist.

– Antakelig er dødeligheten lavere enn det som rapporteres, fordi det er mange ukjente som også har mild sykdom, sier fungerende assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet.

Så langt er 90.242 personer blitt testet for covid-19 i Norge, noe som plasserer oss i verdenstoppen når det gjelder antall tester. Andelen som har fått påvist smitte, er nå 4,8 prosent.

Behandlingskapasitet

Nakstad sier at dødeligheten i Norge så langt også ser ut til å være relativt lav om man kun ser på pasientene som får intensivbehandling.

– Men det kan ha sammenheng med hvilke aldersgrupper som primært har vært lagt inn på sykehus i Norge. I den første fasen med smitte, bar det preg av å være pasienter smittet i Italia, og de var i såkalte midlere aldersgrupper. Nå bærer bildet mer preg av personer i litt høyere alder, sier han til NTB.

Snittalderen på de søm er døde av viruset så langt i Norge, er på 85 år.

Nakstad peker på at dødeligheten i stor grad avhenger av om man har behandlingskapasitet til alle som er smittet. I enkelte land har dødeligheten gått kraftig opp også for andre pasientgrupper, fordi helsevesenet ikke fungerer som det skal, sier han.

– Vi vil gjerne unngå begge deler i Norge. Vi vil unngå unødvendige dødsfall med koronavirus, og vi vil unngå at andre pasienter lider under at helsetjenesten ikke kan behandle dem, sier Nakstad, som derfor påpeker at det er viktig å fortsette med de strenge smittevernstiltakene.

Han understreker også at det er altfor tidlig å trekke endelige konklusjoner rundt dødsraten i Norge.

Lavere for influensa

I snitt dør rundt 900 personer av sesonginfluensa i Norge årlig. Dødeligheten for vanlig influensasykdom ligger på mellom 0,1 og 0,2, ifølge Frode Forland i FHI.

– Dette er stort sett folk som har en annen grunnleggende underliggende sykdom, men som dør gjennom vintersesongen, sannsynligvis av influensa, sier han.

4447 personer har fått påvist koronasmitte, viser nye tirsdagens tall fra FHI. Det er 221 flere enn på samme tid mandag.

AKTUELT NÅ