Navnga mulige lommemenn

Forsvarer, Gunnhild Lærum sa i sin prosedyre i dag at politietterforskningen i saken har vært styrt av følelser og et ønske om at 58-åringen er den eneste overgriperen i denne saken.

Den fem måneder lange rettsmaratonen i Lommemann-saken går mot slutten.

Denne uken er det sluttprosedyrer. Onsdag la aktor ned påstand om ni års forvaring, i går prosederte bistandsadvokatene , i dag er det forsvarers tur.

• Les også: – Et hån mot de fornærmede

– Når man kobler inn begrep som «Norgeshistorie», og får følelser til å bestemme, da blir det en type krigsstemning. Men det må være en sammenheng. Aktor har lagt ned påstand om en reaksjon som ikke passer overens med noe rettspraksis, sa Lærum.

Tonnevis av fakta

– Denne saken skal vurderes utfra fakta og jus. Det er tonnevis av fakta. Så får vi se om mengden er av en slik karakter at det gir utslag for skyldspørsmålet, sa Lærum.

Hun forteller retten hvorfor det skal være så streng bevisbyrde i straffesaker.

– I straffesaker skal en se bort fra sannsynlighetsovervekt. Finner dere det 51 prosent sannsynlig at han har begått alle postene, er det 49 prosent sannsynlig at han ikke har gjort det. Finner dere det 98 prosent sikkert, er det fremdeles 2 prosent sannsynlig at han ikke har gjort det. Jeg vil bevise og opplyse om alternativene i denne saken, sa Lærum.

Viste til Liland og Moen

Lærum kom raskt inn på aktors gjentatte påstand om at det er kun én lommemann.

– Det å begrunne en teori er enkelt, men det er lang vei til det å være skuddsikker på at det er riktig person på tiltalebenken, og at Andersen alene har begått alle postene, sa hun.

– De dere ikke har sett eller møtt, er lette å utelukke. Det er det eksemler på i rettshistorien, for eksempel sakene til Per Liland og Fritz Moen. Livene deres ble ødelagt på grunn av rettens uriktige bevisbedømmelse. Det er katastrofalt å dømme uskyldige, sa Lærum.

– Gjemte homodel i lomma

Andersen har i retten forklart overgrepene med at han fra barndommen av fikk problemer med sine intime relajsoner.

– Det er ingen grunn til å mistro disse opplysningene om at han ble misbrukt, sa Lærum.

• Les også: - Det var godt jeg ble tatt

– Han har gjemt den homofile delen ned i lommene. Han misbrukte den helt klart, og det skal ha straffes for, sa Lærum.

– Jeg sier ikke at overgrep mot barn ikke alltid er alvorlig, men objektivt sett er ikke selve overgrepene i denne saken de alvorligste, sa hun.

– Gått prestisje i saken

Lærum gikk igjen til kraftig angrep på politiet i etterforskningen.

– Andersen har hatt maks uflaks i forhold til hovedetterforsker som har hatt behov for å bare gå etter ett spor, sa Lærum.

– Vi har ingen eksempler på identifiserende utseende eller fremgangsmåte, modus knyttet til én bestemt gjerningsperson. Derfor kan man ikke utelukke at flere har gjort lignende, sa hun.

Påstanden begrunnet hun med eksempler på saker der overgripere har brukt "lommetriks" også etter at Andersen ble pågrepet. Ifølge Lærum ville ikke politiet etterforske to saker ved Bergen og i Askim i fjor. Ved ett av tilfellene skal det ha blitt funnet bukser med hull i lommene.

• Les også: – Jeg klippet aldri hull i lommene mine

Det står i kontrast til rapport fra etterforsker Inger-Lise Brøste Fossnes som ble lagt frem for retten tidligere i vinter, og som aktor la vekt på i sin prosedyre.

– Det har ligget mye prestisje i denne saken. Jeg mener det ligger et ønske om å komme til en konlusjon som rettferdiggjør den store pengebruken, sa Lærum.

– Barna beskriver tre typer menn

Dessuten, sier Lærum, har barna beskrevet tre ulike typer menn under avhørene.

– En type har vært beskrevet som shabby og uflid, det vet vi at Andersen ikke er.

– En annen type har vært beskrevet som handicappet, med en fot eller hånd i bandasje, det vet vi Andersen ikke er.

– Den tredje typen er beskrevet som en normalt utseende person, 170 - 180 cm. høy og mørkt hår, det kan være Andersen. Men det kan også være 80 prosent av Norges mannlige befolkning, sa Lærum.