Den tidligere høyesterettsdommeren, Karl Arne Utgård, har på eget initiativ skrevet og publisert en analyse om trygdesaken.
I analysen konkluderer han med at Norge har tillatt mer eksport av sykepenger og arbeidsavklaringspenger enn det han mener trygdeforordningen tillater.
Teksten ble først publisert i Rett24,
«Ikke grunnlag for gjenopptakelse av Nav-sakene»
Påtalemyndigheten har så langt avdekket at 78 personer trolig er feilaktig dømt for trygdesvindel i Nav-saken. Av disse er 48 personer dømt til ubetinget fengsel, 21 til betinget fengsel, og 9 personer til samfunnsstraff.
Kun en av sakene gikk til høyesterett.
I høyesterettssaken ble en mann i 60-årene dømt til 75 dagers ubetinget fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri i 2016.
Mannen hadde over to og et halvt år mottatt arbeidsavklaringspenger fra Nav for til sammen nærmere 310.000 kroner. Han hadde i samme periode tilbrakt 50 uker i Italia uten etatens samtykke.
Retten kom frem til at han ikke hadde lov til dette. Men i oktober gikk daværende Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ut og fortalte offentligheten at regelverket har vært feiltolket, og at 2400 saker kan være feilbehandlet.
Nå skriver den tidligere høyesterettsdommeren i artikkelen «Trygdesaka – ein gjennomgang av dei grunnleggende rettsreglene», at det etter hans syn ikke er grunnlag for gjenopptakelse av Nav-sakene.
Tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård mener det ikke er grunnlag for gjenopptakelse av Nav-sakene.
Foto: Heiko Junge, Junge, Heiko«Etter mitt syn er det norske vilkåret i folketrygdlova om at ein medlem av folketrygda berre har rett til sjukepenger når medlemmene opphold seg i Noreg, ikkje i strid med EØS-forordningen (red.anm.).(...) Unntak frå oppholdskravet føreset etter lova, søknad og godkjenning på forhånd,» skriver han.
– Må ha søkt om eksport av sykepenger
Den tidligere høyesterettsdommeren mener altså at trygdeforordningen bare gir rett til eksport av sykepenger dersom sykdommen oppstår i utlandet, og ikke til eksport av sykepenger til sykmeldte som er i Norge.
Utgård mener det er et avgjørende skille mellom dem som har søkt om eksport av trygdeytelser, og de som ikke har søkt. Avslåtte søknader kan domstolene prøve om var EØS-rettslig gyldige, men personer som ikke har søkt, beholder ikke retten til ytelsen, mener han.
Hvem har trygdeskandalen rammet og hvilke feil er gjort? NRKs Astrid Randen forklarer.
Nav: Vi endrer ikke tolkningen av regelverket
I etterkant av Nav-skandalen endret Nav reglene for dem som skal reise til utlandet og som mottar arbeidsavklaringspenger, pleiepenger eller sykepenger.
Nav skriver at «mottakere ikke lenger må søke om å reise til et annet EU- eller EØS-land ved midlertidig opphold. Opphold i slike land likestilles nå med opphold i Norge», står det.
De skriver videre at dette skjer på bakgrunn av en helhetlig gjennomgang av regelverket for å motta kontantytelser fra Nav ved midlertidig opphold i EU/EØS-land.
– Trygderetten endret sin praksis i disse sakene. På bakgrunn av det har vi gjort juridiske vurderinger av forholdet mellom folketrygdloven og EØS-regelverket, og kommet fram til at vi har praktisert regelverket feil når det gjaldt eksport av disse ytelsene. Vår nåværende tolkning av regelverket i EØS-saken har støtte blant annet av kjennelser fra Trygderetten, sier Bjørn Lien, fungerende ytelsesdirektør i Nav, til NRK.
Han forteller at de er kjent med vurderingene til Utgård, men at de ikke endrer Navs tolkning av regelverket i denne saken.
78 MENNESKER TROLIG URIKTIG DØMT: Påtalemyndigheten har så langt avdekket at 78 personer trolig er feilaktig dømt for trygdesvindel i Nav-saken.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixForskjell på sykepenger og arbeidsavklaringspenger
Utgård mener heller ikke at trygdeforordningene tvinger Norge til å behandle mottakere på arbeidsavklaringspenger på samme måte som sykepenger og pleiepenger, hva gjelder forordningen i artikkel 9.
Artikkel 9 handler om å koordinere medlemslandenes trygdeordninger, og sørge for at personer som benytter seg av den frie bevegelighet og flytter til et nytt land i EU, kan beholde de rettighetene de har tjent opp, og gis adgang til trygdeordninger i tilflyttingslandet.
Utgård skriver imidlertid at det i utgangspunktet: «Er opp til kvar enkelt stat å avgjøre kva ordningar som skal gå inn under forordninga (...) Arbeidsavklaringspengane skil seg så mykje frå ordinære ordningar for «ytelse under sygdom» at den norske staten må stå fritt til å ta dei med i opplistinga.»
Granskingsleder: – Vi merker oss Utgårds synspunkter
Utvalgslederen for granskingen av trygdesaken, Finn Arnesen, ville ikke stille til intervju angående Utvalgs synspunkter.
GRANSKER: Lederen for utvalget som skal granske Nav-saken vil ikke kommentere synspunktene til den tidligere høyesterettsdommeren.
Foto: Hilde Lillejord / UiS– Det er enighet i utvalget om at vi uttaler oss om de aktuelle spørsmålene i forbindelse med at vi kommer med vår utredning. Og før du spør; nei, jeg kan ikke si akkurat når det blir. Ut over dette har vi merket oss Utgårds synspunkter, slik vi har merket oss andres synspunkter på de aktuelle rettsspørsmålene, skriver Arnesen i en sms.
Riksadvokatembetet skriver i en sms til NRK at det «er nødvendig med noe tid for å gjennomgå og vurdere Utgårds betenkning. Vi kan ikke nå angi noe tidspunkt for når setteriksadvokaten eventuelt kan uttale seg.»
Statsråd i Arbeids- og sosialdepartementet skriver følgende i en e-post:
– Det er ikke uvanlig at det kommer en faglig debatt i kjølvannet av saker som får stor oppmerksomhet, men vi har nå satt ned et granskingsutvalg og vil avvente deres konklusjoner, sier Røe Isaksen (H).
