Tidligere høyesterettsdommer: Få eller ingen er urettmessig dømt i trygdesaken

Tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård (68) mener Nav-dommene kan være riktige. Nav opprettholder at de har praktisert regelverket feil.

Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie, NAV-direktør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch holder pressekonferanse om retten til å ta med seg trygd til andre EØS-land har vært praktisert feil.

LA SEG FLATE: NAV-direktør Sigrun Vågeng og daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) beklaget feil praksis av regelverket på pressekonferansen om NAV-saken i oktober i fjor.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Den tidligere høyesterettsdommeren, Karl Arne Utgård, har på eget initiativ skrevet og publisert en analyse om trygdesaken.

I analysen konkluderer han med at Norge har tillatt mer eksport av sykepenger og arbeidsavklaringspenger enn det han mener trygdeforordningen tillater.

Teksten ble først publisert i Rett24,

NRK forklarer

Kva er trygdeskandalen?

for svar

Ei rekke nordmenn er straffa fordi dei fekk støtte frå Nav medan dei var i utlandet.

Minst 80 er dømt i retten. Minst 2400 saker er feilbehandla. Dette er trygdeskandalen. 

Kven er ramma?

Dei som har fått sjukepengar, arbeidsavklaringspengar eller pleiepengar - og som reiste til andre europeiske land.

Kva er feilen?

Nav stilte krav om at dei som fekk slik støtte måtte opphalde seg på norsk jord. Men EØS-avtalen slår fast at alle kan bevege seg fritt.

Kven har gjort feil?

Mange. Nav, regjeringa, domstolane, Stortinget, politi og påtalemakt har alle hatt feil forståing av reglane. 

Kor lenge har det pågått?

Reglane har vore tolka feil sidan det kom eit nytt EU-regelverk i 2012. Kanskje var det gjort feil også før det.

Kva skjer no?

Alle sakene blir gjennomgått. Dei som er ramma ventar på å få pengane tilbake. Eit granskingsutval skal finne ut korleis det kunne skje.

«Ikke grunnlag for gjenopptakelse av Nav-sakene»

Påtalemyndigheten har så langt avdekket at 78 personer trolig er feilaktig dømt for trygdesvindel i Nav-saken. Av disse er 48 personer dømt til ubetinget fengsel, 21 til betinget fengsel, og 9 personer til samfunnsstraff.

Kun en av sakene gikk til høyesterett.

I høyesterettssaken ble en mann i 60-årene dømt til 75 dagers ubetinget fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri i 2016.

Mannen hadde over to og et halvt år mottatt arbeidsavklaringspenger fra Nav for til sammen nærmere 310.000 kroner. Han hadde i samme periode tilbrakt 50 uker i Italia uten etatens samtykke.

Retten kom frem til at han ikke hadde lov til dette. Men i oktober gikk daværende Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ut og fortalte offentligheten at regelverket har vært feiltolket, og at 2400 saker kan være feilbehandlet.

Nå skriver den tidligere høyesterettsdommeren i artikkelen «Trygdesaka – ein gjennomgang av dei grunnleggende rettsreglene», at det etter hans syn ikke er grunnlag for gjenopptakelse av Nav-sakene.

Karl Arne Utgård

Tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård mener det ikke er grunnlag for gjenopptakelse av Nav-sakene.

Foto: Heiko Junge, Junge, Heiko

«Etter mitt syn er det norske vilkåret i folketrygdlova om at ein medlem av folketrygda berre har rett til sjukepenger når medlemmene opphold seg i Noreg, ikkje i strid med EØS-forordningen (red.anm.).(...) Unntak frå oppholdskravet føreset etter lova, søknad og godkjenning på forhånd,» skriver han.

– Må ha søkt om eksport av sykepenger

Den tidligere høyesterettsdommeren mener altså at trygdeforordningen bare gir rett til eksport av sykepenger dersom sykdommen oppstår i utlandet, og ikke til eksport av sykepenger til sykmeldte som er i Norge.

Utgård mener det er et avgjørende skille mellom dem som har søkt om eksport av trygdeytelser, og de som ikke har søkt. Avslåtte søknader kan domstolene prøve om var EØS-rettslig gyldige, men personer som ikke har søkt, beholder ikke retten til ytelsen, mener han.

Hvem har trygdeskandalen rammet og hvilke feil er gjort? NRKs Astrid Randen forklarer.

Hvem har trygdeskandalen rammet og hvilke feil er gjort? NRKs Astrid Randen forklarer.

Nav: Vi endrer ikke tolkningen av regelverket

I etterkant av Nav-skandalen endret Nav reglene for dem som skal reise til utlandet og som mottar arbeidsavklaringspenger, pleiepenger eller sykepenger.

Nav skriver at «mottakere ikke lenger må søke om å reise til et annet EU- eller EØS-land ved midlertidig opphold. Opphold i slike land likestilles nå med opphold i Norge», står det.

De skriver videre at dette skjer på bakgrunn av en helhetlig gjennomgang av regelverket for å motta kontantytelser fra Nav ved midlertidig opphold i EU/EØS-land.

– Trygderetten endret sin praksis i disse sakene. På bakgrunn av det har vi gjort juridiske vurderinger av forholdet mellom folketrygdloven og EØS-regelverket, og kommet fram til at vi har praktisert regelverket feil når det gjaldt eksport av disse ytelsene. Vår nåværende tolkning av regelverket i EØS-saken har støtte blant annet av kjennelser fra Trygderetten, sier Bjørn Lien, fungerende ytelsesdirektør i Nav, til NRK.

Han forteller at de er kjent med vurderingene til Utgård, men at de ikke endrer Navs tolkning av regelverket i denne saken.

Illustrasjonsbilder: NAV

78 MENNESKER TROLIG URIKTIG DØMT: Påtalemyndigheten har så langt avdekket at 78 personer trolig er feilaktig dømt for trygdesvindel i Nav-saken.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Forskjell på sykepenger og arbeidsavklaringspenger

Utgård mener heller ikke at trygdeforordningene tvinger Norge til å behandle mottakere på arbeidsavklaringspenger på samme måte som sykepenger og pleiepenger, hva gjelder forordningen i artikkel 9.

Artikkel 9 handler om å koordinere medlemslandenes trygdeordninger, og sørge for at personer som benytter seg av den frie bevegelighet og flytter til et nytt land i EU, kan beholde de rettighetene de har tjent opp, og gis adgang til trygdeordninger i tilflyttingslandet.

Utgård skriver imidlertid at det i utgangspunktet: «Er opp til kvar enkelt stat å avgjøre kva ordningar som skal gå inn under forordninga (...) Arbeidsavklaringspengane skil seg så mykje frå ordinære ordningar for «ytelse under sygdom» at den norske staten må stå fritt til å ta dei med i opplistinga.»

Granskingsleder: – Vi merker oss Utgårds synspunkter

Utvalgslederen for granskingen av trygdesaken, Finn Arnesen, ville ikke stille til intervju angående Utvalgs synspunkter.

Finn Arnesen. Jusprofessor ved Uio og EØS-ekspert

GRANSKER: Lederen for utvalget som skal granske Nav-saken vil ikke kommentere synspunktene til den tidligere høyesterettsdommeren.

Foto: Hilde Lillejord / UiS

– Det er enighet i utvalget om at vi uttaler oss om de aktuelle spørsmålene i forbindelse med at vi kommer med vår utredning. Og før du spør; nei, jeg kan ikke si akkurat når det blir. Ut over dette har vi merket oss Utgårds synspunkter, slik vi har merket oss andres synspunkter på de aktuelle rettsspørsmålene, skriver Arnesen i en sms.

Riksadvokatembetet skriver i en sms til NRK at det «er nødvendig med noe tid for å gjennomgå og vurdere Utgårds betenkning. Vi kan ikke nå angi noe tidspunkt for når setteriksadvokaten eventuelt kan uttale seg.»

Statsråd i Arbeids- og sosialdepartementet skriver følgende i en e-post:

– Det er ikke uvanlig at det kommer en faglig debatt i kjølvannet av saker som får stor oppmerksomhet, men vi har nå satt ned et granskingsutvalg og vil avvente deres konklusjoner, sier Røe Isaksen (H).

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger