Nattklubbeier føler seg glemt i gjenåpningen: – Har vært helt umulig

– Gjennom pandemien har det vært ganske krevende og frustrerende å drive nattklubb. Det vil si at det egentlig har vært helt umulig, forteller Kristoffer.

På en vanlig lørdag pleide de å ha 700–800 gjester. Nå er de nede på omtrent 80, på en god dag.

Tilbake i 2018 startet 39-åringen nattklubben i Oslo sentrum sammen med to venner. Storgata 26 er en nattklubb utstyrt med levende dansegulv, der DJ-er fra hele Europa spiller alt fra funky disco til house.

Etter nesten like lang tid med pandemi som med normal drift, er stemningen noe laber. Nedstengingen har kostet.

For selv under trinn 4 av Regjeringens gjenåpningsplan gjør kravet om sitteplasser til alle gjester at tilbudet til klubbene er begrenset.

Til sammenlikning viser tall fra NHO Reiseliv at resten av utelivsbransjen merker en sterk fremgang.

– Veldig mye usikkerhet

Nattklubbeieren mener støtteordningene til nattklubbene spesielt har vært for dårlige.

– I starten var det veldig mye usikkerhet, som alle andre. Vi visste ikke helt hvilke tiltak som kom. Det ble lovet veldig mye fra politisk hold, men det kom veldig sent. Og fortsatt er alt veldig usikkert, sier Kristoffer, og utdyper:

– Politikerne går til media og priser hvor flotte og dekkende disse ordningene er, noe veldig mange i bransjen ikke føler de er. Det er tungvint, treigt, vi får ikke pengene når vi trenger dem.

Det er flere ordninger nattklubbene kan søke på.

Brønnøysundregistrene har en kompensasjonsordning for «foretak med vesentlige omsetningsfall». Hittil er det tildelt 5,42 milliarder kroner fra ordningen.

I tillegg har man Kulturrådets kompensasjonsordning for kulturarrangementer.

Mindre lønnsomt med sittekrav

Nå som resten av utelivet har kunnet åpne, med visse restriksjoner, har også Storgata prøvd å tilpasse seg. Men det har ikke vært ikke lett.

– Vi har mye større utgifter, og ekstremt mye mindre inntekter. Som nattklubb har vi jo mellom 90 og 95 prosent av inntektene våre som kommer mellom midnatt og klokken 03.00. Det har vært vanskelig å snu om på, sier Kristoffer.

Store deler av klubben egner seg ikke til vanlig servering. Den gamle stallen i bakgården og klubbområdet i kjelleren står ubrukt.

– Vi har alltid vært rigget for dansing og konserter – ja, klubbkultur. Vi har ikke hatt så mange sitteplasser. Det har vært en omstilling som har krevd en del investeringer, og dette er ting som ikke blir kompensert. Vi må ha flere vektere, flere ansatte per gjest. Det er mindre lønnsomt, forklarer klubbeieren.

Personlig har nattklubbdriften også vært vanskelig for Kristoffer.

– Det har kanskje vært den aller tyngste perioden i hele mitt liv. Jeg har vært permittert hele veien, og har ikke hatt råd til å ta ut lønn til meg selv, sier Kristoffer.

– Blodig urettferdig

Føler dere at dere er blitt glemt, sammenliknet med andre deler av kultur- og utelivet?

– Definitivt. Innenfor kulturindustrien er det vi som har blitt veldig glemt. Jeg kjenner folk

som driver festivaler og får penger kastet etter seg fordi de har etablerte artister på plakaten. Samtidig blir ikke mine artister anerkjent fordi de driver med undergrunnsmusikk, selv om de lager sin egen musikk og ofrer alt for sin lidenskap. Det synes jeg er blodig urettferdig, sier Kristoffer.

Statssekretær Emma Lind (V) i Kulturdepartementet er uenig i kritikken fra Kristoffer.

– Kulturarrangementer på klubber er ikke ekskludert fra å motta tilskudd fra støtteordningene for kultursektoren, hverken stimulerings- eller kompensasjonsordningen, skriver hun.

– Jeg håper og tror ordningene treffer bredt og godt. Ordningene utelukker i alle fall ikke artister som driver med undergrunnsmusikk fra å motta tilskudd, forutsatt at forskriftenes vilkår for å motta tilskudd er oppfylt, skriver hun i en e-post til NRK.

Lunkent svar fra Helsedepartementet

Helsedepartementet er ikke like optimistiske for en snarlig gjenåpning.

På spørsmål om når nattklubber eventuelt vil åpne, som de har andre steder i Europa, svarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen følgende:

– Vi er fremdeles i en pandemi, og det er viktig å overholde de grunnleggende smittevernreglene, som å holde avstand til andre. Så lenge avstandskravet gjelder på offentlig sted vil dansing på diskotek fortsatt ikke være mulig. Det er derfor naturlig å se på dette når avstandskravet opphører, skriver Erlandsen i en e-post til NRK.

Når Kristoffer ser store deler av utelivsbransjen i Norge, samt nattklubbene i Europa gå tilbake til normalen, blir han oppgitt.

– Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi kunne holde åpent som vanlig.

Nattklubbeieren mener dagens koronasituasjon ikke gir grunnlag for så strenge smitteverntiltak for nattklubbene.

– Når jeg går rundt i Oslo og ser hvor mange som sitter på kafé og får lov til å gå fritt rundt, ser jeg ikke noen sammenheng med noen av de restriksjonene vi er pålagt, sier han.

Kristoffer har riktignok en klar beskjed til alle danseglade.

– Når vi endelig får lov til å danse igjen, så skal jeg love dere at det blir et fullpakket program. Og jeg skal stå der ute på dansegulvet med dere, smiler han.