Onsdag kom nyheten om at Storbritannias statsminister David Cameron åpent ga sin støtte til Stoltenbergs NATO-kandidatur under en debatt i Parlamentet.
Dermed får Jens Stoltenberg favorittstempelet enda tydeligere plassert i pannen. Så langt har han svart alle spørsmål med at han ikke vil kommentere spekulasjonene.
Men i forbindelse med landsstyremøtet i Ap som startet tirsdag sa likevel Stoltenberg til NRK at han helst vil ha en avklaring så fort som mulig. Også statsminister Erna Solberg (H) sier hun synes det er på høy tid å avklare hvem som blir NATOs nye toppsjef.
– Bruker hastverk som forhandlingskort
Under én uke etter at italienske aviser først meldte at Tyskland og USA ønsker Stoltenberg som ny generalsekretær i NATO, var debatten om hvem som skal ta over som Ap-leder allerede i gang. Søndag kveld meldte Aftenposten at lederspørsmålet i NATO var avklart, og mandag prydet de hele forsiden med nyheten om at Jens Stoltenberg blir NATOs nye generalsekretær.
Flere uavhengige kilder som deltok på det høyprofilerte atomsikkerhets-toppmøtet i Haag advarer nå mot at skråsikkerheten og innrømmelser om at det haster med avklaring kan virke mobiliserende og motiverende på de NATO-landene som har minst å tjene på at nordmannen får toppjobben.
Jo mer prestisje det ligger i å få en rask avklaring, jo mer kan de be om i bytte for sin stemme.
Alle 28 NATO-land må enstemmig stille seg bak den nye generalsekretæren.
Onsdag kom nyheten om at Storbritannias statsminister David Cameron åpent ga sin støtte til Stoltenbergs kandidatur under en debatt i Parlamentet.
Stoltenberg har ingen motkandidater, og når sterke land som Storbritannia, Tyskland og USA ønsker nettopp ham er det få som tviler på at Ap-lederen vil ende opp med toppvervet til slutt.
Spørsmålet er først og fremst hvor lang tid det vil ta og hvor mye det vil koste.
Polen og Italia har det ikke travelt
Kilder sier til NRK at man må regne med at minst ett eller flere av de 28 NATO-landene vil ha noe tilbake for å akseptere Stoltenberg.
Motviljen og de eventuelle kravene skyldes ikke at de har noe spesielt mot at Stoltenberg skal bli NATOs generalsekretær. Men når de ser at det haster for Norge og andre viktige NATO-land, som USA og Tyskland, ser de at de stiller sterkere i forhandlingsposisjonen.
Polen, for eksempel, ønsker etter det NRK får opplyst garantier for mer militært nærvær på deres territorium og i de baltiske landene.
Under atomsikkerhetsmøtet i Haag sa Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski til NRK at de vil støtte den kandidaten som kan gi Sentral-Europa de beste sikkerhetsgarantiene.
Han var også åpen om at det ikke haster for Polen å konkludere med NATO-jobben. Han mener derimot at man godt kan vente til etter valget til EU-parlamentet 22. til 25. mai.
Heller ikke Italia har det særlig travelt med å få en avklaring rundt hvem som skal bli danske Anders Fogh Rasmussens etterfølger som generalsekretær.
– Italia kan ha tjent på Stoltenberg-lekkasje
Etter det NRK forstår kan Italia også koble sin støtte til Stoltenberg med krav om bedre energiforsyninger. Landet har dessuten formelt sett ikke gitt opp sin egen kandidat Franco Frattini, og må vise at de kjemper for ham. I alle fall utad.
Kilder tett på prosessen er heller ikke overrasket over det var nettopp italienske medier som først meldte at Stoltenberg er en høyaktuell kandidat. En teori er at italienske myndigheter kan ha hatt interesse av at det tidlig skapes et favorittstempel de kan utnytte til å få gjennomslag for sine krav.
NRK får også opplyst at både Stoltenberg selv og Solberg-regjeringen er klar over at det kan brukes mot nordmannens kandidatur at han seiler opp som en soleklar favoritt tidlig i prosessen.
Derfor var de også nøye med å holde kortene tett inntil brystet så lenge som mulig. Aftenposten skrev i går at Stoltenberg sa ja til NATO-kandidaturet allerede i januar.
– Jeg synes det var interessant at det pågikk diskusjoner i NATO over noe tid uten at det lekket, sa Stoltenberg selv til avisen.
