Konflikten mellom Raymond Johansen og nasjonale myndigheter i fjor høst gjorde at «forvirringen var nesten total» for innbyggerne i Oslo og Viken, skriver Nakstad i sin nye bok om koronahåndteringen, «Kode rød»:
«Det var ikke helt godt å si hvor sosial man kunne være, om munnbind skulle brukes eller ikke, eller om man burde utsette sosiale sammenkomster noen uker eller ikke. Luften gikk rett og slett litt ut av ballongen. Den kraftpakken vi forsøkte å få kommunene til å lansere, ble aldri noe av».
BOK: Espen Nakstad gir nå sin versjon av koronahåndteringen i ny bok.
Helsedirektoratet og Nakstad mente det hastet å innføre flere nye, strenge tiltak mot den økende smitten i hovedstaden.
Men gjennom en konfliktfylt helg i slutten av september i fjor ble det klart at Oslo kommune vegret seg for å innføre flere av rådene.
Da helseminister Bent Høie gikk ut i Dagsrevyen søndag kveld 27 september og truet med å overkjøre byrådet i Oslo, reagerte byrådsleder Johansen kontant på en pressekonferanse dagen etter.
Med ettertrykk gjentok han flere ganger «det gjør vi ikke» om Helsedirektoratets råd.
Nakstad skriver at Johansens pressekonferanse markerte at det for første gang hadde gått partipolitikk i koronahåndteringen i Norge.
VANSKELIGERE Å KOMMUNISERE: Ulike budskap fra lokalt og nasjonalt hold høsten 2020 gjorde at koronatiltakene ble forvirrende og tiltakene svekket, sier Nakstad om uenigheten med byrådet i Oslo.
Foto: Gorm Kallestad / NTB«I ettertid er det liten tvil om at det var i disse ukene at smitten bet seg fast i Oslo, godt hjulpet av importsmitte som fikk spre seg videre i flere bydeler i hovedstaden. Det skulle ta nesten et halvt år med smertefulle lokale og nasjonale tiltak før man til slutt fikk så god kontroll på spredningen at presset mot kommunal og statlig helsetjeneste avtok».
Nakstad mener styrken og kraften i tiltakene ble vanskeligere å kommunisere når det kom så ulike budskap fra politisk hold.
– Det var et eksempel på hvor forvirret innbyggerne kan bli når de får ett signal fra egen kommune, ett fra staten, og ett fra kommunen der de jobber. Da blir dette veldig forvirrende, og så blir summen av tiltakene svekket og kraften blir svekket fordi folk ikke forstår hvordan de skal forholde seg.
– Så Johansen bidro til forvirring, at folk ikke skjønte hva de skulle forholde seg til?
– Jeg tror mange bidro til forvirring her. I bunn og grunn løste det seg, men det tok lang tid.
– Var det uheldig for håndteringen av andre smittebølge at Johansen markerte seg så tydelig?
– Det var uheldig for folks forståelse for smittevernrådene de ukene at det ble kommunisert på den måten, og så løste det seg heldigvis, sier Nakstad.
Johansen: – Drøyt og uten faglig dekning
Byrådsleder Raymond Johansen ønsker ikke å stille til intervju, men svarer i en e-post via sin kommunikasjonsavdeling at påstandene om Oslo fremstår som drøye, og uten faglig dekning.
Han tar forbehold om at han bare har fått lese noen få setninger av boka gjennom mediene:
DET GJØR VI IKKE: Raymond Johansen gikk ut mot Bent Høie og flere av Helsedirektoratets smittevernråd for Oslo på en pressekonferanse 28 september 2020.
Foto: Fredrik Hagen / NTB«Det antydes at Oslo kommune ved å innføre litt andre varianter av tiltak enn akkurat de som ble anbefalt nasjonalt, hadde skylda for den andre smittebølgen. Ingenting tyder på at det er tilfelle, smitten i Norge økte parallelt med smitten internasjonalt i den perioden, og veldig mye handlet om importsmitte», skriver Johansen i e-posten.
Johansen skriver at Oslo den omtalte helgen i september i hovedsak fulgte rådene de fikk, og har hatt et svært godt samarbeid med nasjonale helsemyndigheter, som har gitt Oslo ros for sin håndtering.
«Det fikk vi også både av helseministeren og direktøren i Helsedirektoratet da vi la fram Oslos tiltakspakke etter den helgen Nakstad her skriver om. Helseministeren ba til og med kommunene rundt Oslo om å gjøre det samme som oss», skriver Johansen.
Johansen: – Vitner om manglende rolleforståelse
Tirsdag kveld kommenterte byrådslederen innholdet i boka i et lengre innlegg på sin Face-book-side. Han setter blant annet spørsmålstegn ved at Nakstad i bokens innledning skriver at innholdet i boka er hans private meninger med mindre noe annet er oppgitt.
– Dette er forvirrende og vitner om manglende rolleforståelse som høytstående statlig tjenesteutøver. Selvsagt oppfattes kritikken fra Nakstad mot både byrådet og Folkehelseinstituttet som en kritikk fra assisterende helsedirektør Nakstad, skriver Johansen på Facebook.
– Glad det ikke var stortingsvalg i fjor høst
Gjennom 18 måneder med pandemihåndtering mener Nakstad at en av styrkene i Norge nettopp har vært at politikerne stort sett ikke har laget partipolitikk av koronahåndteringen. Men:
– Jeg er glad det ikke var stortingsvalg i fjor høst, og at det politiske Norge stort sett har stått samlet om pandemihåndteringen.
– Hvorfor det?
– For da tror jeg fort på slutten av sommeren i fjor, med liten smitte, at det kunne blitt diskusjoner og valgkamp av ting som hadde tjent bedre på faglig tilnærming.
– Det vi har sett i mange land er at når faglig spørsmål løftes til politikk går det ikke bra.
– Helsedirektoratet foreslo strenge tiltak
Striden mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vies også plass i boka.
Ifølge Nakstad ønsket epidemiologer i mange land å la viruset gå på en kontrollert måte gjennom befolkningen, mens mange i sykehusmiljøene ønsket å slå viruset ned.
I Norge var det siste synet som vant frem.
– I Norge valgte man å slå det ned, ikke eliminere det, men slå det ned så man fikk en bedre oversikt over situasjonen.
– I strid med råd fra FHI?
– Den gang var det i strid med råd fra FHI og noen andre aktører, men det var i tråd med det Beredskapsutvalget for biologiske hendelser mente og det var i tråd med det Helsedirektoratet mente.
Nakstad mener den skriftlige dokumentasjonen levner liten tvil om hvilken strategi FHI tok til orde for før 12. mars 2020.
– I det skriftlige grunnlaget som Koronakommisjonen har gått gjennom og i møtereferat som er offentlige kommer det helt klart frem at de epidemiologiske miljøene og forskningsinstituttene i Norden ønsket en brems-strategi og ikke en slå ned-strategi, og det var de helt åpen om.
– Helsedirektoratet valgte å ikke følge det rådet, men gå for en slå ned-strategi for å kjøpe seg tid og for å få kontroll på situasjonen i Norge.
– FHI har nektet for at de ville følge en brems-strategi i ettertid?
– Jeg forholder meg til møter og møtereferater og arbeidet til koronakommisjonen som ganske entydig viser hva man mente og foreslo i den fasen, sier Nakstad.
Uenige om møte 10. mars
Nakstad og FHI-direktør Camilla Stoltenberg har ulike versjoner av hva som skjedde i et møte 10. mars 2020.
«Jeg husker godt dette møtet fordi det var vanskelig å komme fram til en felles enighet om effektive tiltak. For flere av tiltakene som ble diskutert, trakk Folkehelseinstituttet opp motargumenter eller manglende kunnskap som et argument for ikke å innføre tiltak», skriver Nakstad i boken.
Stoltenberg har i et tidligere intervju med NRK forklart at FHI der la frem en liste med forslag til strenge tiltak.
– Vi sa faktisk dette med husstandskarantene, vi sa innreisekarantene, vi sa generelle kontaktreduserende tiltak – altså se på hvordan man kan få ned mobiliteten. Det spesifiserte vi ikke så mye, men det var jo snakk om stengninger, sa Stoltenberg til NRK i mars i år.
Ifølge Stoltenberg kom initiativet til å innføre strenge tiltak først fra Folkehelseinstituttet.
– Tilslutning til at man skulle gjøre det på den måten, der vil jeg jo nesten si at vi tok initiativet, sa Stoltenberg til NRK i mars.
Nakstad har en helt annen versjon av hva som skjedde:
– Jeg er ikke kjent med noe initiativ fra FHI om å stenge landet før 12 mars. Det initiativet kom fra Helsedirektoratet, og beredskapsutvalget for biologiske hendelser (BUB) som støttet de vurderingene, sier Nakstad til NRK.
– Så når Stoltenberg sier at de nærmest tok initiativ til strenge tiltak, er det feil det da?
– Jeg husker det ikke sånn. Initiativet til strenge tiltak kom fra Helsedirektoratet og ble støttet av flere medlemmer av Beredskapsutvalget for biologiske hendelser, og det var det som dannet rammen rundt beslutningen 12 mars.
Camilla Stoltenberg har ikke ønsket å la seg intervjue om boka, men skriver i en e-post til NRK at hun står fast ved sin tidligere versjon.
«Som vi tidligere har gjort rede for, har FHI aldri ønsket en slik strategi som de valgte i Sverige. FHI har anbefalt å innføre en rekke smitteverntiltak, inkludert tiltak som vi foreslo i beredskapsutvalget for biologiske hendelser (BUB) den 10. mars 2020», skriver Stoltenberg.
Hun kvitterer deretter med samme tilsvar som Nakstad ga til Lilla Sølhusviks nylig utgitte bok om henne:
«Jeg har ikke lest boken, og jeg håper den yter fagpersonene i Helsedirektoratet, helse- omsorgstjenestene, kommunene og FHI rettferdighet.»
Nakstad møtte Nyborg i Debatten tirsdag.
Gir støtte til omstridt lege
Gunnhild Alvik Nyborg ble landskjent over natten da hun 17. mars i fjor var gjest i Debatten på NRK. «Corona ligner mer på pest. Dette er som krig. Og vi lar Blücher kjøre forbi», sa Nyborg blant annet.
I ettertid fikk Nyborg mye kritikk også for tallene hun opererte med. Men i boka får Nyborg støtte fra Nakstad.
«Det er liten tvil om at Nyborg og enkelte av hennes svenske og danske kolleger traff godt med sine prediksjoner i mars 2020. I CBRNE-senteret hadde vi gjort nøyaktig de samme prediksjonene noen uker tidligere og sett at de stemte godt med virkeligheten.»
– Jeg tror mange av de oppslagene i starten av pandemien som vi ble skremt av den gangen kanskje ikke var så skremmende likevel hvis man går tilbake og sammenligner med det vi opplevde etter hvert, sier Nakstad.
Han mener debattklimaet som har vært innad også i forskningsmiljøer underveis tidvis har vært veldig krast.
– I vårt naboland er det forskere som har sluttet å forske på koronaviruset rett og slett fordi hetsen ble for stor. Da har det gått ganske langt i et åpent samfunn.
Nyborg sier til NRK at hun setter veldig pris på støtten. Hun står ved metaforen om at koronaviruset var som «blücher i Oslofjorden».
– Jeg mener det fortsatt var et presist bilde på mange måter. Jeg skjønner det var sterkt og skremmende, men budskapet mitt var at om vi hadde klart å stanse dette viruset på grensen i større grad, så kunne vi faktisk levd mye mer normalt i ett og et halvt år, mer likt det New Zealand har gjort, sier Nyborg til NRK.
