Om bare noen få uker begynner trolig vaksineringen av de mest utsatte risikogruppene i Norge.
Helsedirektoratet og FHI er de tyngste fagetatene som rådgir Regjeringen om vaksine. Nå har de forskjellig oppfatning av hvordan vaksinen kan påvirke smitteverntiltakene utover våren.
FHI mener det kan bli lettelser i tiltakene når de med høyest risiko er vaksinert:
– Det vil påvirke risikobildet dersom aldersgruppene der 90 % av dødsfallene har forekommet, blir beskyttet gjennom vaksinasjon. Vi ser for eksempel at 1 av 25 smittede over 80 år dør av denne infeksjonen, mens risikoen for 40-60-åringer er 1 av 5000 smittede, sier Line Vold i Folkehelseinstituttet til NRK.
– Dersom over en million nordmenn med høy risiko for alvorlig sykdom og død er blitt beskyttet ved vaksinasjon, må vi vurdere den videre risikoen for landet og tiltakene på nytt.
FHI understreker samtidig at de ikke ser for seg noe frislipp etter at risikogruppene er vaksinert.
– Noen full normalisering er neppe aktuelt på lenge ennå, og ikke noe vi har foreslått. Hvis vi lar epidemien løpe løpsk og mange middelaldrende blir smittet, blir det en del sykehusinnleggelser i den gruppa, og det ønsker vi ikke, sier Vold.
Også helseminister Bent Høie mener vaksinering av risikogruppene kan bety færre smitteverntiltak.
– Når vi har fått gjennomført vaksinering av risikogruppen og eventuelt helsepersonell, vil det kunne innebære lettelse i tiltak som også har økonomisk betydning, sier Høie på regjeringens pressekonferanse i dag.
Nakstad: – Risikerer at store deler av befolkningen blir smittet
Espen Nakstad i Helsedirektoratet advarer derimot mot å slippe opp smitteverntiltak vesentlig etterhvert som vaksinen rulles ut.
– Det at vi begynner å vaksinere betyr ikke at vi kan slippe opp alle smittebegrensende tiltak, for da risikerer vi at store deler av befolkningen blir smittet og at vi også får dødsfall i yngre aldersgrupper, sier Nakstad til NRK.
– Så vaksine vil ikke være noen «gamechanger» i den strategien vi har valgt til nå?
– Nei. Vaksine vil hjelpe oss sammen med smitteverntiltak å holde situasjonen under kontroll, men det er ikke slik at vi vil kunne endre smittevernråd eller smitteverntiltak fordi vi begynner å vaksinere noen få personer i Norge.
Kostbare tiltak
Å holde på strenge smitteverntiltak har en betydelig kostnad, både i kroner og øre. Tiltakene kan få konsekvenser for kulturtilbud, reiseliv og folks livskvalitet.
Holden-utvalget anslo at nedstengingen av samfunnet kostet 27 milliarder kroner i måneden i mars og april.
Da samfunnet åpnet mer opp i mai, var kostnaden redusert til 14 milliarder kroner i måneden.
Derfor er spørsmålet nå hvor lenge man skal beholde tiltakene når det bare er yngre med lav risiko som enda ikke er vaksinert.
I sin siste risikorapport skriver Folkehelseinstituttet at «dersom risikogruppene blir beskyttet ved vaksinasjon, blir den potensielle sykdomsbyrden av epidemien betydelig endret. Det vil påvirke risikovurderingen og også tiltaksvurderingen.»
– Oppstarten vil endre lite. Det er først når store deler av risikogruppen er ferdig vaksinert, at vi kan begynne å justere risiko- og tiltaksvurderingen, sier Vold.
Smittetall avgjør
Nakstad mener derimot at det fortsatt vil være smittetallene som blir viktigst å følge med på når man vurderer den videre strategien utover våren.
– Det må gjøres en kontinuerlig vurdering av hvordan vaksinasjon påvirker smittetallene. Det er et kontinuerlig arbeid som ikke endrer seg vesentlig fordi en begrenset aldersgruppe blir vaksinert. Det må ses i sammenheng med alvorlig sykdom i alle aldersgruppene.
– Vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å holde på strenge smitteverntiltak dersom bare de under 70 ikke er vaksinert?
– Jeg tror det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å holde pandemien under kontroll i de få månedene det vil ta å vaksinere en større del av befolkningen, sier Nakstad.