Nær 500 meldinger om mulige alvorlige bivirkninger etter vaksinering

Det opplyser Legemiddelverket i en pressemelding torsdag ettermiddag.

Totalt har de mottatt 9.200 meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon mot covid-19 siden pandemien startet.

Over 4.664 av meldingene er behandlet. 479 av disse er klassifisert som alvorlige bivirkninger, de andre betegnes som lite alvorlige.

Meldingene omfatter alle de tre vaksinene som Norge har benyttet i vaksineprogrammet.

Det betyr både AstraZeneca-vaksinen, som foreløpig er satt på vent i Norge, samt de to fra henholdsvis Pfizer/Biontech og Moderna.

Legemiddelverket understreker at meldingene som de har mottatt, ikke gir grunnlag for å endre de gjeldende anbefalingene for de andre vaksinene.

Meldingene blir nå sett nærmere på for å vurdere om det er andre åpenbare årsaker til de mistenkte bivirkningene.

– Vi vurderer også om de mistenkte bivirkningene kan ha en sammenheng med vaksinen. Hvis vi mistenker dette, utreder vi signalet videre, skriver Legemiddelverket.

Vanlig med bivirkninger

Det er normalt å få bivirkninger av ulik grad etter å ha fått en vaksine – også når det gjelder vaksinene mot covid-19.

Flertallet av alle disse meldingene som er rapportert inn til Legemiddelverket, gjelder vanlige og forventede bivirkninger.

Da er det ofte snakk om smerter på stikkstedet, hodepine, uvelhetsfølelse med feber, tretthet, kvalme og smerter i kroppen.

Men dersom man har mistanke om alvorlige bivirkninger, oppfordres man til å kontakte lege eller helsepersonell.

Helsepersonell har plikt til å melde om mistanke om nye, uventede og alvorlige bivirkninger.

FHI har styrket bemanningen for å behandle meldinger om alvorlige tilfeller. Slike meldinger blir prioritert, og de blir saksbehandlet så raskt som mulig, opplyser Legemiddelverket.

AstraZeneca på vent

Som kjent er AstraZeneca-vaksinen satt på vent i Norge som følge av meldinger om alvorlige bivirkninger og også dødsfall hos folk som har tatt den.

Hittil er det fem kjente tilfeller av alvorlige bivirkninger med kombinasjonen blodpropp, blødninger og lavt antall blodplater.

Tre av disse meldingene gjelder dødsfall, mens to andre får behandling på sykehus.

Det er ikke påvist noen sammenheng mellom de alvorlige tilfellene og vaksinen.

Legemiddelverket mener imidlertid at det er en sannsynlig sammenheng med AstraZeneca-vaksinen og disse sjeldne tilfellene.

– Det trengs ytterligere forskning for å avklare hva som utløser det sjeldne sykdomsbildet, skriver Legemiddelverket.

Den siste uken har Folkehelseinstituttet (FHI) vurdert vaksinens videre skjebne i Norge. Fredag skal de kunngjøre sin beslutning.

• Les også: Dette er FHIs foreløpige svar om AstraZeneca-vaksinen

Mange land fortsetter

Mange land har gjenopptatt bruken etter at EUs legemiddeltilsyn (EMA) i forrige uke ga grønt lys for videre bruk av AstraZeneca-vaksinen.

I Sverige og Finland har de besluttet å vaksinere eldre personer med vaksinen, mens de foreløpig holder igjen for dem under 65 år.

Island har besluttet å gjenoppta vaksineringen for alle aldersgruppene, også de eldste innbyggerne.

Danske helsemyndigheter ønsker mer tid til å vurdere saken, og de har forlenget pausen til 18. april.

• Les også: Danskene forlenger AstraZeneca-pausen