Hopp til innhold

362 millioner i krisehjelp til næringslivet – Disse fikk mest

Litt over 10.000 mottakere i næringslivet fikk til sammen drøye 362 millioner kroner gjennom statens kompensasjonsordningen i forrige måned. Svaret som kom for de første bedriftene skaper jubel og skuffelse.

John Tømte, Nina Bogerud Caspari og Daniel Holm

MEST: Elgstua AS ved Elverum var bedriften som til nå har fått det høyeste beløpet gjennom kompensasjonsordningen for bedrifter. Til sammen fikk de nesten en million kroner. – Det er alfa og omega, sier daglig leder John Tømte (t.v.). De andre i bildet er Nina Bogerud Caspari og Daniel Holm

Foto: Knut Røsrud

Det fremgår av den nye innsynsløsningen fra Skatteetaten som gir opplysninger om bedrifter som har fått innvilget søknad om tilskudd fra ordningen.

Portalen for kompensasjonsordningen for næringslivet åpnet lørdag. Nå kan man også få innsyn i ordningen.

Til sammen har litt over 10.000 bedrifter av rundt 16.990 søkere fått godkjent søknad om kompensasjon. Nesten 5.000 bedrifter har fått avslag i denne omgang.

2.000 av sakene er til manuell behandling.

Skatteetaten opplyser at det er tre hovedårsaker bak avslagene: for lavt omsetningsfall, at støttebeløp ville vært under 5.000 kroner eller uoppgjorte skatter eller avgifter.

Fikk mest

Bedriften som fikk mest var Elgstua AS, som fikk nesten en million kroner.

– Støtten vi får er alfa og omega, forteller daglig leder for Elgstua AS, John Tømte.

For bedriften, som driver to hoteller og kafe og servering, gjør støtten at kan holde hodet over vannet og få i gang driften på det ene hotellet igjen, forteller Tømte.

– Det var absolutt en lettelse da vi fikk svaret tirsdag. Jeg må samtidig skryte over at det har fått veldig fort å behandle søknaden vi sendte.

Elgstua får blant annet dekket utgifter til husleie, strøm, kommunale avgifter og renter.

– Vi ser frem til å få startet å åpne opp litt igjen. Men det blir tøft fremover, det blir jo ikke mye kurs og konferanse de neste månedene, forteller han.

Disse ti bedriftene har fått mest i støtte per 24. april:

  • Elgstua (Innlandet): 979.496 kroner
  • Memira (Oslo): 747.831 kroner
  • Adam og Eva Frisør (Oslo): 743.489 kroner
  • Concept Restaurants (Oslo): 684.927 kroner
  • Taxus Akershus (Viken): 627.720 kroner
  • Bare Trening (Oslo): 613.583 kroner
  • Norway Shop (Oslo): 591.228 kroner
  • Johns Bar (Oslo): 562.473 kroner
  • Trondheim Lyd (Trøndelag): 531.242 kroner
  • Repstad Anlegg (Agder): 501.308

Les: Slik rammer korona norsk økonomi

Fikk avslag

Men ikke alle er like fornøyde. Da Mia Wallmann i Svalbard husky skulle søke om å få dekket sine faste uunngåelige kostnader, fikk hun avslag fra Skatteetaten.

Utgiftene på 40.000 kroner i måneden til hundefôr alene, blir ikke sett på som faste, uunngåelige utgifter, forteller hun.

– Vi faller mellom alle stoler. Vi får ingen støtte som har betydning for oss. Utgiftene til strøm er en dråpe i havet sammenliknet med det å drive hundegård, sier Wallmann.

De opplevde, som resten av reiselivet, bråstopp da Norge stengte ned i midten av mars. Mars og april er vanligvis høysesong for den lille reiselivsbedriften i Longyearbyen, men i stedet forsvant bestillinger for 700.000 kroner over natten.

– Uansett størrelse er alle like hardt rammet. Det er så enkelt som at kan vi ikke fore dyrene, da kan vi ikke ha hunder. Og da har vi heller ikke en bedrift, sier Wallmann.

Mia Wallmann

AVSLAG: Utgifter til hundefôr og veterinær anses ikke som uunngåelige utgifter, og dekkes derfor ikke av staten, forteller Mia Wallman i Svalbard Husky.

Foto: Marcus Krogtoft

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Jan Christian Kolstø (V) sier at de er klar over utfordringene hundekjøring er i.

– De kan søke på de generelle ordningene, men jeg ser at det er noen utgifter hos disse bedriftene som ikke blir berørt av ordningene. For regjeringen har det vært helt nødvendig å etablere de brede ordningene først og se hvordan de treffer, før vi vurderer å justere dem eller introduserer nye ordninger som er rettet inn mot enkeltbransjer.

Disse søkte om mest

Hvor mye bedriftene kan få i kompensasjon avgjøres av hvor stort inntektsfall de har som følge av virusutbruddet (se faktaboks for beløpsgrenser).

Ordningen gjelder for mars, april og mai.

Selv om det er en automatisert søknadsprosess, venter Skatteetaten at det kan bli kø. I første omgang var det kun åpnet for at bedrifter som er pålagt å stenge av staten kunne søke om krisehjelp, men 20. april ble det åpnet for at alle kunne søke.

Per 24. april er det disse gruppene hvor flest har søkt om støtte:

  • Hud, hår eller kroppspleie: 4.334 søknader
  • Servicenæringer: 3.449 Søknader
  • Andre virksomheter rammet av koronatiltak: 2.752 søknader
  • Helse: 2.506 søknader
  • Varehandel: 2.121 søknader

Ingen andre grupper har over 1.000 registrerte søknader om kontantstøtten.

ANDEL AV ARBEIDSSTYRKENARBEIDSLEDIGE
FØR KORONA
ARBEIDSLEDIGE
ETTER KORONA
Reiseliv og transport
3.4%
13.6%
Butikk- og salgsarbeid
2.9%
6.8%
Kontorarbeid
3.2%
5.8%
Serviceyrker og annet arbeid
2.7%
5.8%
Ledere
2.4%
5.5%
Oppdatert 2. februar

Åpenhet

Finansminister Jan Tore Sanner (H) sier at åpenheten innsynsløsningen gir, er viktig for legitimiteten til hele ordningen, som Skatteetaten forvalter. Innsynsløsningen blir oppdatert klokka 9 hver dag, også i helgene.

– Denne løsningen tror jeg kan bidra til at det er god tillit til hvordan disse store summene brukes i Norge, og at man ser hvilke selskaper som får midler og på hvilket grunnlag. Da er det en åpenhet og mulighet til å ha en viss oversikt over hva som fordeles gjennom ordningen, sier skattedirektør Hans Christian Holte til NRK.

Norge på skattejakt i Chile samler internasjonal allianse for beskatning av Google og Facebook

ÅPENHET: Skattedirektør Hans Christian Holte sier at hvem som får penger skal være åpent for alle.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

AKTUELT NÅ