Hopp til innhold

Nå utvides fleksitiden for statsansatte

Fra nyttår vil statlige ansatte få mer frihet på jobben. Svært positivt, mener tobarnsmor Kristine Kostøl.

Kristine Kostøl sammen med barna Jasper (t.v.) og Felix.

Kristine Kostøl, her sammen med sønnene Jasper (t.v.) og Felix, er glad for den nye fleksitidsavtalen i staten. Det er også arbeidstakerorganisasjonene Akademikerne Stat, Unio Stat, YS Stat og LO Stat.

Foto: Mathias Ogre / NRK

– Den nye avtalen gjør at jeg kan ta igjen tapt arbeidstid etter at ungene har lagt seg, i stedet for å jobbe på ettermiddagen mens de fremdeles er våkne. Nå får vi mer tid til å være sammen som familie, sier Kostøl til NRK.

Etter lang tids forhandling ble det denne uken enighet om en ny fleksitidsavtale for de 160.000 ansatte i staten.

– Ansatte i staten må kunne ha samme fleksibilitet som i privat sektor. Staten skal være en moderne og attraktiv arbeidsgiver. Da må vi ha en avtale som er tilpasset dagens samfunn, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

– Kan kombinere arbeid og familieliv

Den nye avtalen trer i kraft 1. januar neste år. I dagens avtale, som er fra 1976, er kjernetiden fra klokken 09.00 til 14.30, og fleksitiden er fra klokken 07.00 til 20.00.

Jan Tore Sanner

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er glad for at det er enighet om mer fleksibel arbeidstid i staten.

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Når fleksitiden nå utvides ytterligere, vil den gjelde fra klokken 06.00 til 21.00. Hensikten er ifølge statsråden at det skal bli enklere å kombinere arbeid og familieliv.

– Med den nye avtalen kan man starte tidligere på jobb og gå tidligere hjem, eller jobbe hjemmefra på kveldstid dersom man selv ønsker det, sier Sanner, som i utgangspunktet ønsket å strekke seg enda lengre i forhandlingene:

– I et trepartssamarbeid må man gi og ta. Nå har vi fått på plass en avtale med alle arbeidstakerorganisasjonene, og det er vi veldig godt fornøyd med, sier Sanner.

Ønsket en prøveordning

Forhandlingene om en ny fleksitidsavtale har foregått over lang tid. Akademikerne Stat, Unio Stat og YS Stat var enige, men LO Stat avventet signering.

For sistnevnte var det avgjørende at avtalen inngås som en prøveordning. Partene ble enige om at ordningen skal vare til og med 30. juni 2019.

Egil André Aas

Leder i LO Stat, Egil André Aas.

Foto: Martin Habbestad / NRK

– Avtalen skal evalueres etter denne perioden. Det var et viktig punkt for oss. På den måten kan vi skaffe oss godt bilde av avtalen, som vi kan ta med i den videre utviklingen av den, sier leder i LO Stat, Egil André Aas.

Han sier at mange av deres medlemmer har opplevd å jobbe overtid uten å få kompensasjon eller mulighet til å avspasere. Dette var en av grunnene til at de valgte å vente med signering.

– Totalt sett er vi fornøyd med avtalen slik den nå ser ut. Statsråden har lyttet til de innspillene vi har hatt, sier Aas.

Også leder for Unio Stat, Petter Aaslestad, er godt fornøyd med sluttresultatet.

– Den nye avtalen har blitt tydeligere, med tanke på ansvaret til både arbeidstaker og arbeidsgiver.

– Vil tilpasse oss

I likhet med statsråden, kunne Akademikerne Stat sett at fleksitiden ble utvidet med mer enn en time i hver ende.

– Vi kunne tenkt oss ytterligere fleksibilitet utover kvelden, men fikk ikke det på plass denne gangen, sier leder Anders Kvam, som er veldig fornøyd med avtalen som foreligger.

Pål Arnesen

Leder i YS Stat, Pål Arnesen.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Pål Arnesen i YS Stat sier følgende om veien videre:

– De tiltakene vi nå skal gjøre er et veldig godt grunnlag for å sette oss ned til forhandlingsbordet om halvannet år. Jeg er helt sikker på at både regjeringens og våre intensjoner er å tilpasse oss arbeidslivet best mulig, og ivareta arbeidstakerens rettigheter.

AKTUELT NÅ