I dag sparkes budsjettkampen i høst i gang for alvor, når statsminister Erna Solberg inviterer til budsjettkonferanse sammen med finansminister Siv Jensen.
Tirsdag og onsdag skal statsrådene få et innblikk i hva slags handlingsrom Finansdepartementet mener regjeringen har til rådighet.
Statsministeren og finansministeren møtte pressen tirsdag morgen.
– Kampen mot arbeidsledigheten viktigst
– Jeg er opptatt av at budsjettet for neste år bidrar til at ledigheten ikke får bite seg fast. Det er kanskje den største utfordringen, sier statsminister Erna Solberg.
Hun sier at den vanskelige situasjonen for mange som er ledige gir et bakteppe for budsjettet.
Finansminister Siv Jensen sier at det er noen tegn til optimisme i tallene, men at det fortsatt er store utfordringer for norsk økonomi, spesielt på Sør- og Vestlandet.
– Må prioritere mer enn før
– Kampen mot arbeidsledigheten blir den aller viktigste jobben for regjeringen. Vi må skape flere jobber. sier finansminister Siv Jensen.
Hun sier at regjeringen i mye større grad enn før nå må prioritere.
– Bakteppet for norsk økonomi er at det nå er mer utfordrende tider. Det påvirker selvsagt også budsjettet, og gjør at det blir strammere. Det gjør at regjeringen nå i mye større grad må prioritere, sier Jensen.
Bruken av oljepenger blir ett av de omstridte temaene i budsjettet, der økt oljepengebruk kan virke mot svake konjunkturer og stimulere økonomien for å få ned ledigheten.
Samtidig vil et for ekspansivt budsjett kunne gjøre at det regjeringen mener er en nødvendig omstilling av norsk økonomi, utsettes.
Budsjettet er det siste før stortingsvalget neste år. Regjeringen har trolig et ønske om å finne penger til de populære sakene som kan trekke velgere.
Spørsmålet er hvor lett det er når det ikke blir flertall for budsjettet uten at støttepartiene Venstre og Krf er med på laget.
- LES OGSÅ:
Oljeprisen får en ikke gjort noe med. Likevel kommer man ikke bort fra at prisnivået i øyeblikket nå er vesentlig lavere enn de 465 kroner fatet regjeringen la inn som forventet oljepris som snittpris for 2017 i revidert budsjett.
Det politiske dramet rundt høstens statsbudsjett knytter seg kanskje aller mest til det såkalte grønne skiftet, der støttepartiet Venstre har vært harde på at avgiftene må legges på det som forurenser.
I partiets alternative budsjett var det lagt opp til en økning i drivstoffavgiftene på 3 milliarder kroner, noe som trolig vil være svært krevende for anti-avgiftspartiet Frp å svelge.
– Alle som følger budsjettarbeidet ser at dette vil bli veldig krevende, sier NRKs politiske kommentator Magnus Takvam.
Les politisk kommentator Lars Nehru Sands ytring «Brennbar bensinbatalje » her
Skattenivået blir trolig også et viktig tema i budsjettforhandlingene. Regjeringen har varslet at det blir innført en avgift på finansielle tjenester fra statsbudsjettet 2017, noe som skal innbringe 3,5 milliarder kroner. Spørsmålet er hvordan en slik avgift i så fall skal utformes.
I revidert budsjett ble skatteforliket presentert, og regjeringen skal blant annet komme tilbake med flere vurderinger og utredninger som gjelder den omstridte formuesskatten samtidig med at statsbudsjettet legges frem i oktober.
I revidert budsjett ble enighet om å kutte verdsettelsesgrunnlaget for aksjer med 20 prosent. Målet er å skjerme noe av formuen som er investert i driftsmidler, såkalt arbeidende kapital.
I behandlingen av revidert budsjett i mai gjorde sviktende skatteinntekter at det var vanskeligere å finne inndekning for budjettendringer enn på lenge.
Det blir neppe mye lettere nå.
