Nå starter arbeidet med matkasteloven: Vil vurdere større rabatt på mat nær utløpsdato

Hvert år kaster vi 450.000 tonn spiselig mat. I 2020 kastet hver nordmann i snitt 85 kilo mat.

En løsning det har vært snakk om i flere år, er en egen matkastelov. Omsider har ord blitt til handling.

For aller første gang møttes i dag gruppen som har fått ansvar for å finne ut hvordan en matkastelov skal fungere.

Nå etterlyser flere et tiltak som handler om nettopp pris: varer som holder på å gå ut på dato bør bli billigere.

– Jeg tenker at det er et godt innspill som vi skal ta med oss, sier lederen for utvalget, Petter H. Brubakk. Han er administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

– Jeg er enig i at vi må sørge for at folk kjøper den maten som nærmer seg utløpsdato. Hva som er de riktige grepene, gleder jeg meg til å se hva utvalget foreslår, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalget har blant annet fått i oppdrag å se på hvordan en matkastelov kan bidra til å få ned svinnet. Utvalgslederen vil ikke si noe om hva de ender opp med å anbefale.

– Jeg skal være forsiktig med å begynne å forskuttere noe som helst. Vi har som utvalg møttes for første gang i dag, vi har så vidt begynt å se på mandatet vi har fått, det er ganske bredt og omfattende og vi har fått veldig dårlig tid, sier Brubakk.

– Men så haster det også å komme raskere til det målet vi alle er enige om å nå i 2030. Jeg tror jeg skal la den diskusjonen ligge i dag, men vi skal se på alle tenkelige virkemidler som kan bidra til at vi når et mål som er omforent, og så skal vi ta det derifra, sier han.

Vi ha ny pristeknologi

På Coop Mega på Majorstuen i Oslo, møter vi Ragib Nilsen (21). Selv planlegger han middager, ut fra hva han har i kjøleskapet, for å kutte sitt eget matsvinn. Hans oppfordring til matbutikkene er klar:

– Produkter som holder på å gå ut på dato bør reklameres for og være mer synlige, i stedet for å ha bare en liten seksjon bak i butikken med varer på 40 prosent.

Og de kan gjerne prises ned enda mer, mener Nilsen.

– Spesielt varer som brød, grønnsaker og frukt. Spesielt for studenter hadde det vært veldig enkelt å kjøpe til 60 eller 70 prosent rabatt. Det er varer butikkene kommer til å hive uansett, så det er like greit å bare ta ned prisen og få en liten penge i kassen, sier han.

Han får støtte fra Fremtiden i våre hender (FIVH).

– Dersom en matvare holder på å gå ut på dato i dag, bør den prises ned mer enn for eksempel 20 prosent, sier leder Anja Bakken Riise.

Miljøorganisasjonen har kjempet lenge for en matkastelov. Nå er de med i regjeringens utvalg. De foreslår blant annet at butikkene skal bruke teknologiske løsninger for å få til det de kaller progressive priser, eller gradvis priskutt.

– Så kan man begynne smått og redusere prisen ikke bare dagen før utløpsdato, men kanskje en uke før på enkelte varer. Det kan bety at dagligvarekjedene må investere i ny teknologi og bruke for eksempel QR-koder, sier Riise.

Hun vil at utvalget skal vurdere bøter for kjeder som ikke kutter matsvinnet nok.

– Da vil det istedenfor lønne seg å investere i ny teknologi, sier hun.

Frivillig avtale reddet ikke nok mat

Så langt har arbeidet for å forhindre at spiselig mat ender i søpla, blitt drevet frem av en frivillig avtale mellom matvarebransjen og myndighetene.

Sammen har de satt seg målet om å halvere matsvinnet innen 2030.

Men denne ordningen kuttet matkastingen med kun 10 prosent mellom 2015 og 2020.

Det går ikke fort nok, vedgår klimaminister Espen Barth Eide.

– Vi har satt ned utvalget nettopp for å gå gjennom hva som kan videreutvikles innenfor frivillig samarbeid, hva kan gå inn i en lov, og hvordan skal vi få opp farten.

Kutt i matsvinn er et viktig klimatiltak, fordi matproduksjon fører med seg store utslipp.

Når vi målet om å halvere matsvinnet, vil vi samtidig kutte 1,5 millioner tonn utslipp, ifølge Barth Eide.

Utvalgsleder Petter H. Brubakk fra NHO lover tydelige tiltak, helt fra produsenten og frem til forbrukeren. Fra jord til bord, som han sier.

– Vi har fått 11 måneder på å lage en konkret anbefaling for hvordan vi skal nå et veldig ambisiøst mål, som jeg oppfatter at hele verdikjeden står bak.