Hopp til innhold

Nå skal selvmord på vei undersøkes

I Norge vet ikke myndighetene hvor mange som tar livet sitt på veien. Nå skal selvmord i trafikken undersøkes, og UP lager rapport på hvordan politiet etterforsker disse sakene.

Undersøker selvmord

UP-sjef Runar Karlsen (i front) leverer snart en rapport til Riksadvokaten etter å ha undersøkt blant annet selvmord i trafikken. Statens vegvesen, ved Terje Moe Gustavsen, leder et utvalg som skal se på klassifiseringen av selvmord. Trafikkmedisiner Inggard Lereim leder legene som undersøker trafikkulykker. Han er glad det settes fokus på selvmord i trafikken.

Foto: Gunnar Sandvik/Lise Åserud

Antall selvmord og mistenkte selvmord på norske veier (2005-2014), fordelt på fylker. Kartgrafikk.
Foto: Mari Grafsrønningen / NRK

NRK har satt søkelyset på hvordan selvmord på vei berører andre trafikanter. 13 er påkjørt og drept i det vegvesenet eller politiet mistenker er selvmord.

Les også: Steinar var på jobb: Fikk selvmordsbilist i fronten

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet skal flere etater nå undersøke selvmord på veiene.

Statssekretær Reynir Johannesson sier til NRK at spesialister innen forebyggende helse, selvmordsforebygging, rettsmedisin, vegsektoren og analyse av trafikkulykker, SSB og politiet skal gå sammen.

Trailersjåfør Steinar Ysterud

Steinar Ysterud kjører varer for Tine og opplevde marerittet som trailersjåfør da en bilist svingte i fronten på ham.

Foto: Ola Mjaaland

Det svenske Trafikverket har inkludert selvmord på veiene i nullvisjonen og har en egen kommisjon som undersøker dem.

Les også: Svenske Trafikverket: - Du må vite om problemet, for å forebygge det

- Lettere å forebygge

– Siden Sverige i noen år nå har jobbet mer systematisk med selvmord på vei, har departementet bedt oss se til Sverige for å få innspill og læring derfra. Vi har lest deres rapporter og vært på besøk for å se hvordan de klassifiserer og jobber med selvmord på vei, sier Rita Aarvold i Statens vegvesen.

Mens vegvesenet vil se på fysiske virkemidler som midtdelere, kan andre etater forebygge selvmord i trafikken på andre måter.

– Vi ser dette som et viktig arbeid, for jo mer innsikt vi får i dette, jo lettere er det å jobbe forebyggende på hver sin måte. Helsesektoren har betydelig bedre virkemidler, blant annet i psykisk helsevern, sier Aarvold.

Mangler tilgang

I Norge har ulykkesgruppene til vegvesenet lite tilgang på helseopplysninger og mange trafikkofre obduseres heller ikke. Det undrer folk i helsevesenet at ikke helsepersonell med taushetsplikt får tilgang.

Lege Inggard Lereim

Inggard Lereim, her avbildet på en pressekonferanse i 2012.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Det er en helt klar forutsetning at de som gjennomfører gransking har tilgang til helseopplysninger på de førerne som forårsaker ulykker. Vi finner det merkelig, og det må gjøres noe med, sier Inggard Lereim, trafikkmedisiner og ansvarlig for legene i ulykkesgruppene til vegvesenet.

Også i politiet ser man på hvordan selvmord på vei skal klassifiseres i framtiden. Politijuristene mener selvmordssaker etterforskes svært forskjellig fra sted til sted.

– I mine øyne er det klart at disse sakene burde vært prioritert langt høyere fordi det er saker med så alvorlig utfall, sier leder Sverre Bromander av Politijuristene.

Går gjennom etterforskning av selvmord

Alvorlige trafikklovbrudd er en av Riksadvokatens syv prioriterte sakstyper. Utrykningspolitiet (UP) har derfor nøye gått gjennom etterforskningen av 231 alvorlige trafikkulykker i et tilfeldig år.

Møt de som har opplevd selvmord i trafikken på kroppen.

– Vi har gått gjennom etterforskningen av alvorlige trafikklovbrudd i 2012. Vi har også undersøkt selvmordsulykker, men vi kan ikke kommentere funnene før rapporten overleveres Riksadvokaten, sier UP-leder Runar Karlsen.

En arbeidsgruppe har jobbet med dette og rapporten legges frem i midten av desember.

AKTUELT NÅ