Tirsdag starter Høyesterett behandlingen av norgeshistoriens største gruppesøksmål, som Forbrukerrådet har anlagt mot DNB.
Landets høyeste domstol skal avgjøre om DNB må gi 180.000 nordmenn prisavslag for å ha solgt kundene sine for dyre aksjefond.
I lagmannsretten ble DNB dømt til å betale 345 millioner kroner.
– Det blir spennende å se om Høyesterett gir oss medhold, og gir 180.000 småsparere penger igjen. De har betalt for mye, og betalt for en vare de ikke har fått levert, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet om saken.
Bare Forbrukerrådets egne sakskostnader over fire år, beløper seg til 17 millioner kroner.
Striden står om banken tok seg for godt betalt for tre aktivt forvaltede aksjefond i perioden 2010 til 2015. Banken fikk kraftig kritikk av Finanstilsynet for prisingen av fondene, i 2015.
Direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet sier at finansielle produkter er kompliserte å forstå, og at bransjen ikke kan selge produkter til en høy pris, som ikke holder det de lover. – Da må de betale oss tilbake, sier hun.
En seier til hver så langt
Banken vant i tingretten, mens i lagmannsretten fikk Forbrukerrådet medhold i at banken tok en for høy pris i forhold til den aktive forvaltningen som ble gjennomført.
Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB mener kundene fikk det de betalte for.
– Det er aldri hyggelig å møte kundene sine i retten. Men når det ble 1–1 etter de to første rundene, så synes vi at det er ryddig at Høyesterett også vurderer saken, sier han.
Påstanden fra Forbrukerrådet er at kundene har betalt mange ganger for høy pris for et aksjefond som hadde som mål å slå markedet. Problemet var at den aktive delen var så liten, at det lignet for mye på et langt billigere indeksfond.
– Vi mener at fondene har vært aktivt forvaltet og at kundene har fått det de betalte for, sier Even Westerveld, som er informasjonsdirektør i DNB.
Foto: Johan B. SættemI dommen fra lagmannsretten ble DNBs honorar kuttet fra 1,8 prosent til 1,0 prosent, og fondskundene fikk differansen i prisavslag.
I gjennomsnitt får hver fondskunde snaue 2000 kroner tilbake dersom dommen blir stående.
– Har tatt seg for godt betalt
– De har tatt seg betalt med 130 millioner kroner årlig fra forbrukere for at fire forvaltere på deltid skal jobbe. Så de har nok tatt seg en smule for godt betalt, sier Blyverket.
Westerveld avviser påstanden.
– Nei, det stemmer ikke. Det er honoraret som kundene betalte, men de fikk i perioden 2,6 milliarder kroner tilbake i avkastning. Og resultatet vårt var vesentlig lavere enn det, sier han.
Hvem som til slutt får rett blir det opp til Høyesterett å avgjøre, etter at saken nå har versert i rettssystemet i fire år.
– Har du solgt oss noe og ikke levert, så må du gi oss prisavslag. Det er det denne saken dreier seg om for oss nå, sier Blyverket.
Westerveld sier at banken gjerne skulle slått børsen i de årene de nå er saksøkt for.
– Men vi mener det ikke er ulovlig å plukke feil aksjer, og vi synes det vil være rart dersom Høyesterett skulle sette en minstestandard for risikotaking i et aksjefond, sier han.
I dommen fra Oslo tingrett landet retten på at domstolene ikke var rette instans til å avgjøre minstegrensen for hva som regnes som aktiv forvaltning.
I så fall må Stortinget som lovgiver ta tilling til dette dersom politikerne ønsker det, mente retten.
Lagmannsretten var uenig i dette. Nå er det opp til landets øverste dommere i Høyesterett.
