Nå kommer skatteøkningen for «vanlige folk»

Regjeringen ga et løfte i fjor om at ingen som tjener mindre enn 750.000 kroner skulle betale mer skatt. Det regjeringen kaller «vanlige folk» kunne vente seg skattelettelser framover.

Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum har ingen planer om å justere grensen etter hvert som lønnen til nordmenn øker fram mot neste valg.

– Vi har satt 750.000 som et måltall. Når vi skal gjøre prioriteringene, er det tallet vi går etter, sier Vedum til NRK.

Hundretusenvis passerer grensen

Siden prisene stiger ubehagelig raskt, venter Statistisk sentralbyrå (SSB) at lønningene må øke uvanlig mange prosent de neste årene.

Det betyr i praksis at hundretusenvis av nordmenn som tjente under 750.000 kroner i fjor vil løftes over grensen de neste årene, ifølge inntektstall Statistisk sentralbyrå har hentet ut til NRK.

Lønnsveksten ligger an til å bli så sterk, at alle som tjente over 645.000 i fjor vil havne over 750.000-grensen før stortingsvalget i 2025.

Nå snakker Vedum om inntekter fra 300.000 som «vanlige»:

– Det viktigste er å finansiere pensjon, trygghet og forsvar, den grunnleggende beredskapen. Men vi mener at spesielt for de som tjener 300.000, 400.000, 500.000, vanlige inntekter, da treffer prisveksten ekstra hardt. Da er det viktig at de ikke får høyere skatteregning, at det går i den andre retningen, at de får lavere skatteregning, sier han.

– Men var det meningen at det skulle bli færre «vanlige folk» med den grensen?

– Nei, folk er folk uansett hvilke skatt man betaler. Det finnes mye bra folk som tjener 2,5 millioner også. Det finnes de også, så det er ikke slik at det finnes ulike typer folk. Men skattemessig mener vi at man bør prioritere vanlige og middels inntekter, sier Vedum.

Mener grensen skulle blitt justert

Regjeringen har kommet med flere detaljer om skatteløftene sine den siste tiden.

Hvis 750.000-grensen står fast, vil regjeringen i praksis levere en skatteskjerpelse til nordmenn, forteller fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

– Flere vil kunne vente seg høyere skatt, gitt at det blir lønnsvekst i årene som kommer. Og det er jo sannsynlig, særlig med bakgrunn i prisveksten vi ser nå, sier han.

Selv om det ordrette løftet er i behold, mener Lothe at det er uryddig at hverken Sp eller Ap fortalte velgerne i fjor hvordan skatteløftet skulle tolkes.

– Det er ingen grunn til ikke å ta hensyn til prisvekst eller lønnsvekst i et slikt resonnement. Slik sett ville det vært ryddig å kommunisere at grensen ikke blir flyttet oppover, sier Lothe.

Vedum mener han ikke har skapt grobunn for misforståelser med skatteløftet.

– Vi har vært tydelige over tid. Senterpartiet og Arbeiderpartiet sa i valgkampen at dette var skjæringspunktet, sier han.

Men avgiftene vil justeres

Samtidig som skattegrensen ligger fast, ventes store avgiftshopp på alt fra bensin til tobakk. Vanligvis skrus avgiftene opp etter prisveksten ellers i samfunnet.

I år ligger prisveksten an til å passere 5,7 prosent, anslår SSB. Det vil gjøre en liter øl 1 krone og 54 øre dyrere bare i avgifter og moms fra nyttår, mens avgiftsøkningen ved årsskiftet lå på 35 øre.

Lothe mener det ikke henger på greip om regjeringen justerer avgiftene, men ikke skattegrensen for lønnen til nordmenn.

– Avgifter blir stort sett hvert år justert oppover i tråd med prisvekst. Når regjeringen ikke gjør det med skatteløftet sitt, kan man tenke at det henger dårlig sammen, sier han.