I gamle dager sa man gjerne ondsinnet om billig svinekjøtt at det smakte fisk, for da hadde grisen blitt matet med billig sildemel. Ifølge produsentene av dyreprotein vil det derimot smake verken kylling eller svin dersom laksen nå får moderne produsert beinmel fra slakteriavfall i fôret.
Ved å holde beinmel fra storfe og andre drøvtyggere unna, mener ekspertene også at faren for kugalskap er borte. Oppdrettsbransjen er likevel avventende til å benytte seg av muligheten som Mattilsynet nylig åpnet for.
– Når det gjelder spørsmålet om trygg mat, er det helt greit å bruke slikt beinmel, men markedet er skeptisk, særlig i Frankrike, sier direktør Henrik Stenwig for helse og kvalitet og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening til NTB.
Fra gjødsel til fôr
Regelendringen som trådte i kraft forrige tirsdag, er en oppmyking av et totalforbud mot å gi fisk og avlsdyr kjøttbeinmel som ble innført av EU etter utbruddet av kugalskap i 2001. I mellomtiden har det bare vært tillatt å gi beinmelet til kjæledyr og pelsoppdrett. Mye har dessuten blitt spredt på jordene som gjødsel.
EU har gått med på å åpne for at oppdrettsfisk kan spise kylling- og griseproteiner, og har til vurdering om kylling skal få spise svinemel mens griser skal få spise kyllingmel. Det er stilt strenge krav til produksjonen og det må være egne produksjonslinjer, spesielt for å unngå at det skal forekomme spor av storfe i melet.
En antar at kugalskap oppsto som følge av at storfe ble gitt kraftfôr som inneholdt beinmel med proteiner fra egne artsfrender. Sykdommen smitter mellom storfe og kan også smitte til og være dødelig for mennesker, da som Creutzfeldt-Jakobs sykdom.
Les også:
Redd forbrukerne
– Jeg tviler på om oppdrettsbransjen vil kaste seg over dette. De er nok redde for hva forbrukerne vil mene, sier daglig leder Lars Aashammer i Norsk Protein AS.
Selskapet som er eid av norsk slakteribransje håndterer årlig opp mot 200 millioner kilo av slakteriavfallet fra det økende norske kjøttkonsumet. Bein og skrotter kokes og males til beinmel. Fettet skilles ut og brukes som tilskudd til fôr eller som brensel.
Beinmel er hittil bare gått til mat for kjæledyr eller pelsoppdrett, eller solgt som gjødsel til landbruket, utblandet med kalk etter at flere gårdbrukere har latt seg friste av å bruke det som ulovlig, men billig, fôrtilsetning.
– Vi koker og steriliserer restene i 133 grader under trykk og det er ingen smak igjen av verken fjærfe eller gris, sier Aashammer til NTB.
Ikke nok mat
Oppdrettslaks krever enorme mengder villfisk. For å få fram 1 kilo oppdrettslaks har det tradisjonelt vært brukt opptil 5 kilo villfisk. Praksisen truet imidlertid med å tømme havene for fisk, så denne andelen måtte reduseres.
I dag spiser oppdrettsfisk hovedsakelig et vegetabilsk fôr bestående av hvete, mais og ulike planteoljer, foruten en mindre andel fiskemel og fiskeolje. Det pågår også et forskningsprosjekt med å mate norsk oppdrettslaks genmodifisert soya.
Jakten på alternative proteiner for å gi fisken mindre vegetabilsk fôr pågår kontinuerlig og Mattilsynets åpning for å gi fisken mel av slakteavfallet fra gris og kylling kan være kjærkomment.
– Det at man har gjort kjøttbeinmel fra gris og fjærfe tilgjengelig er positivt. Når vi er i en situasjon med at marine råvarer er begrenset, er det viktig med alternativ råvare. Slikt beinmel er i bruk i verden for øvrig, og mel fra Europa sendes til Chile og gis til fisken der som sendes tilbake til Europa, sier Henrik Stenwig.