Nå blir sorg en offisiell diagnose

Opp mot ti prosent av dem som mister noen nære, kan utvikle forlenget sorglidelse. Nå blir lidelsen en diagnose.

Depression

10 prosent av dem som opplever tap utvikler forlenget sorglidelse.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Alle vil oppleve å miste noen nære i løpet av livet. Noen tar tapet enda tyngre enn andre, og omtrent ti prosent av dem som opplever å miste noen vil utvikle forlenget sorglidelse. Nå blir det en offisiell diagnose.

Det skjer med innføringen av Verdens helseorganisasjons (WHO) nye diagnoseregister ICD-11.

At forlenget sorglidelse nå får status som en egen diagnose innebærer blant annet at folk kan bli sykemeldt for det, og at det kvalifiserer til sykepenger fra NAV.

Varer over seks måneder

– Forlenget sorglidelse er en av flere kompliserte sorgtyper, men er den som har fått plass som diagnose. Det er den sorgen som har en varighet på over seks måneder, uten at den emosjonelle smerten minsker, sier professor Atle Dyregrov. Han er faglig leder ved Klinikk for krisepsykologi.

Dyregrov forteller at man opplever et intenst savn og lengsel etter den døde. Man er ikke glad, engasjerer seg ikke i sosiale aktiviteter, og det svekker funksjonsevnen i hverdagen. Noen vil for eksempel ikke orke å gå på jobb, skole, være sosial, eller gjøre andre helt hverdagslige ting.

– Før ble det sagt at man «dyrket sorgen», men det er en dum formulering, ettersom det egentlig beskriver en sorg man er fanget av, sier Dyregrov.

Ikke alle som opplever sorg trenger en diagnose

– Dette handler om mye mer enn bare sorg. Det ville vært forferdelig om alle som opplever sorg skulle fått en diagnose, sier Dyregrov.

Lider man av forlenget sorglidelse, er den døde gjerne det første man snakker om, og tankene kretser konstant rundt den døde.

Alte Dyregrov

Atle Dyregrov er fagsjef ved Klinikk for krisepsykologi

Foto: Klinikk for krisepsykologi

– I en normal sorg, finner vi en pendling mellom å gå nær døden, og å ta pauser med et mer vanlig sosialt liv. Ved forlenget sorglidelse går man bare nært.

Dyregrov er klar på at dette ikke betyr at alle som mister noen skal behandles.

Mye diskutert innføring

Seniorrådgiver i Norsk psykologforening, Anders Skuterud, sa i 2013 at han var skeptisk til økt bruk av diagnoser for å forklare menneskelig adferd.

– Jeg er kritisk til at vi må sykeliggjøre helt normale reaksjoner for å kunne få gi de velferdsgodene vi mener er rimelig i slike tilfeller.

Han sa at både legemiddelindustrien og forsikringsselskapene var pådrivere for økt bruk av diagnoser.

– Det er ikke tvil om at en del av utviklingen av diagnoser, som i stor del skjer i USA, er forbundet med at forsikringsselskaper trenger en diagnose for å kunne betale ut forsikringspenger, sa Skuterud.

Likevel er Skuterud klar på at komplisert sorg er et stort problem, som det er viktig at folk får hjelpen de trenger for å komme videre med.

Kan ikke medisineres

Hva er forskjellen på forlenget sorglidelse og depresjon?

– Depresjon handler ikke om savn, men om håpløshet og mangel på energi. Da er det er ikke den døde som er i fokus, sier professor Dyregrov.

Ifølge professoren kan man ikke bruke medikamenter for å behandle forlenget sorglidelse.

Måten man behandler lidelsen, er å lære pasienten metoder for å ikke la den døde dominere hverdagen i for stor grad.

– Det kan være alt fra å gi hjemmeoppgaver, som å ikke være på graven mer enn annenhver dag, ikke tenne lys for den avdøde hver kveld og å rydde i traumer knyttet til dødsfallet.

– Dette er en konfronterende og svært smertefull terapi. Gjerne vil man bare prate om den døde, når man lider av dette.

Dyregrov tror at det at denne diagnosen nå kommer inn i WHOs liste over diagnoser, gjør at det vil bli mer forskning på feltet.

Det er foreløpig ikke fastsatt noen tidsplan for innføringen av det nye diagnoseregisteret.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger