Nå blir bensinen dyrere

– Prisen er høy, og den varierer veldig. Jeg synes det er fornuftig med avgifter for å redusere forbruket, men nå begynner det å bli for dyrt, sier Martin Sæten.

Under tanking på en bensinstasjon i Oslo spør NRK ham om avgiftshoppet som nå kommer over nyttår.

– Jeg synes egentlig ikke om noe om det, det blir for mye. Spesielt når oljeprisen er så høy, så blir påslaget veldig mye, sier han.

Denne iskalde desemberdagen er bensinprisen 16,39 kroner. Men i høst har en liter bensin flere steder kostet over 20 kroner literen.

Og selv om oljeprisen i stor grad styrer bensinprisen, kan prisen skyte ytterligere i været etter nyttår. Da øker nemlig bensinavgiften.

Kuttet under Solberg

Fremskrittspartiet har spurt Finansdepartementet om hvordan bensin- og dieselavgiftene –altså CO2-avgift og veibruksavgift samlet – har utviklet seg de siste 16 årene.

Tallene viser følgende (sammenligningen er gjort med årets kroneverdi):

• Med rødgrønt styre i 2005–2013 økte avgiftene på ren bensin i snitt med 0,10 kroner per liter og på ren mineralolje til veibruk med 0,42 kroner per liter.
• Med borgerlig styre i 2013–2021 ble avgiftene på ren bensin i snitt redusert med 0,46 kroner per liter og avgiftene på ren mineralolje til veibruk redusert med 0,08 kroner per liter.

Samtidig foreligger nå fasiten på hvordan avgiftsnivået blir seende ut neste år:

• Da økes avgiftene på ren fossil diesel til veibruk med 0,27 kroner per liter, mens avgiftene på ren fossil bensin øker med 0,21 kroner per liter.
• Imidlertid kuttes avgiftene på bioetanol (0,46 kroner per liter) og biodiesel (0,62 kroner per liter). De to produktene blandes med fossil bensin og diesel.
• Summert vil avgiftene på en gjennomsnittlig dieselblanding øke med 0,13 kroner per liter i 2022. Avgiftene på en gjennomsnittlig bensinblanding vil øke med 0,12 kroner per liter.

– Nå snur det

Tallene fra departementet viser at avgiftene kommer til å gå opp neste år, både i kroner og øre og reelt sett justert for prisvekst, understreker Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen.

– Tallene viser at bensin- og dieselavgiftene reelt sett gikk ned i de åtte årene med borgerlig regjering. Det var en liten nominell økning, men hvis du justerer for inflasjon er drivstoffavgiftene lavere i 2021 enn de var i 2013, sier han til NRK.

– Hva forteller dette deg?

– At Vedum er mer opptatt av å melke bilistene enn å sikre at avgiftene er lave. Det er stikk motsatt av det han sa før valget.

Den tidligere samferdselsministeren mener det ikke er nødvendig å øke avgiftene for å få ned utslippene fra transporten. Han viser til at elbilandelen stadig går oppover.

– Det er ingen grunn nå til å tro at teknologiutviklingen ikke fortsetter. Ergo trenger ikke Vedum å øke avgiftene som han gjør, sier Solvik-Olsen.

– Blir «bitteliten» økning

Senterpartiets finanspolitiker Geir Pollestad sier det er viktig for regjeringen å holde ned og redusere bensin- og dieselavgiftene.

Han erkjenner samtidig at det blir en «bitteliten» økning, men at den også kompenseres gjennom å ta ned andre avgifter knyttet til bil.

– Vårt mål er at avgiftene neste år ikke skal merkes på pumpeprisen, sier Pollestad til NRK.

– Melker dere bilistene?

– Nei, det gjør vi ikke. Vi skrur ned avgiftene sammenlignet med det Solberg-regjeringen la opp til. Dette er en lavere økning enn det vi så enkelte år da Frp satt i regjering, sier stortingspolitikeren.

Pollestad minner også om at regjeringspartiene Ap og Sp måtte forhandle med SV for å få flertall for budsjettet.

– Så blir det en helt, helt svak økning på avgiftene, som man også vil merke på pumpeprisen. Men det vil forhåpentligvis være så lite at den enkelte bilist ikke merker mer enn noen tikroninger i løpet av et år.

Ømtålig tema

Bilavgifter er et svært betent tema politisk og skapte flere ganger full krise i det borgerlige samarbeidet.

Før hun gikk av som statsminister økte Erna Solberg (H) CO2-avgiften med 28 prosent i sitt budsjett for 2022, uten å kompensere bilistene med andre lettelser.

Det kunne ikke den nye regjeringen være med på. Ap og Sp ble derfor nylig enig med SV om et budsjett hvor bilistene kompenseres for rundt 65 prosent av avgiftsøkningen.

I tillegg kommer økt pendlerfradrag bilistene til gode.

Og økt satsing på buss, trikk og bane til tross – for Martin Sæten og tusener av andre nordmenn er det ikke noe reelt alternativ til bensinbilen.

– Akkurat nå kjører jeg til jobben på grunn av korona. Jeg synes ikke det er et godt alternativ å ta T-banen for øyeblikket, så derfor må jeg kjøre, sier han.

Samtidig er ikke Sæten imot klima- og miljøavgifter.

– Nei, egentlig ikke. Vi er nødt til å omstille oss og få ned forbruket av fossilt brensel. I prinsippet er jeg for, men akkurat nå, med høy oljepris og høy bensinpris i utgangspunktet, blir det veldig mye.