Mulla Krekar dømt til halvannet år i fengsel

Krekar var tiltalt for trusler og oppfordring til straffbare handlinger, etter at han i et intervju med NRK i februar i år kom med ytringer som retten vurderer er en reel trussel mot kurderen Halmat Goran.

Dommer Peter A. Blom dømte Krekar til ett og et halvt års fengsel, samt betale en bot på 75.000 kroner til fornærmede. Dette er et halvt år mindre enn hva påtalemyndigheten mente.

Forsvarer Brynjar Meling opplyste at Krekar vil benytte seg av betenkningstiden på maksimalt to uker før han avgjør en eventuell anke.

– Hvis Krekar følger mitt råd, så anker han denne dommen. Vi mener dommen er streng, spesielt med tanke på vurderingene av konteksten ytringene er sagt i, sier Meling til NRK.

Tidligere dømt for trusler mot Goran

Også i 2012 ble Krekar dømt til fem år i fengsel for trusler mot Erna Solberg og tre kurdiske menn. En av disse var Halmat Goran, som i 2010 brant sider fra koranen og la ut bilder av det på internett.

Straffen ble senere redusert til to år og ti måneders fengsel av Borgarting lagmannsrett. Han ble løslatt i januar i år, men pågrepet igjen i sitt hjem på Tøyen 27. februar, etter å ha blitt anmeldt for NRK-intervjuet.

Krekar har dermed sittet 248 dager i varetekt, noe som må trekkes fra straffen.

Mulighet for gjentakelse

– Jeg er ikke hans medierådgiver, men etter hvert må han selv vurderer om han er tjent med å gjenta disse ytringene, svarer Meling på spørsmål om han tror Krekar vil fortsette å rette trusler mot Goran.

Meling har også tidligere sagt at man like godt kan installere svingdør i Kongsvinger fengsel hvis Krekar ble dømt, ettersom Krekar godt kunne ha svart det samme om han fikk de samme spørsmålene om igjen.

Statsadvokat Torun Gran sier hun er fornøyd med at domstolen hadde samme syn som påtalemyndigheten når det gjelder skyldspørsmålet.

– Straffen ble noe lavere enn det vi mener er riktig, og det får vi vurdere nærmere. I det store og hele så vi fornøyde med at retten ser ut til å være enig med oss.

– Kan det bli aktuelt å anke dommen fra påtalemyndighetens side?

– Det vil bli vurdert, sier en ordknapp Gran.

– Ikke vernet av ytringsfrihet

I dommen skriver tingretsdommer Blom at uttalelsene fra Krekar fremstår som «reservasjonsløse», og at det ikke er grunnlag for tvil om hva tiltalte mener. Det legges også vekt på at Krekar ikke har tatt avstand fra utsagnene i retten.

– Retten er ikke i tvil om at utsagnene må tolkes slik at den som dreper fornærmede får en tilskjønnelse, i form av en gave, eller lignende, leser Blom fra dommen.

Han mener utsagnene må forstås som en oppfordring til en ukjent krets av personer som deler tiltaltes syn.

– Det er veloverveide uttalelser, og det kommer fram at straffen skal være døden. Det foreligger en reel mulighet for at noen vil gjennomføre det tiltalte oppfordrer til. Etter rettens vurdering er derfor ikke tiltaltes uttalelser vernet av ytringsfriheten, leste dommer Blom fra dommen.

Dommeren sa at ettersom trusselbildet mot fornærmede allerede var til stede da Krekar gjentok sine trusler, ble det sett på som formildende. Men retten mente også at trusselbildet ble forsterket da truslene ble gjentatt.

Sakkyndige uenige

På den første rettsdagen 12. oktober kom Krekar med en plakat der han demonstrerte for egne menneskerettigheter, og hadde skrevet det var 54. gang han var i norsk rettssal.

Krekar har hele veien nektet straffskyld for uttalelsene, som han mener bare er tolkning av sharialovgivning. Meling kalte inn islamforsker Lars Gule som sakkyndig vitne i straffesaken, og det kom da frem at Gule mener Krekars innflytelse i det islamistiske miljøet har blitt vesentlig svekket de siste årene.

Påtalemyndighetens sakkyndigvitne, den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp, mener derimot det ikke er viktig hvor mange tilhengere Krekar har, så lenge det finnes noen som er villige til å iverksette det Ranstorp mener er oppfordring til vold.