Motarbeidet klasevåpenavtalen fra innsiden

Konvensjonen om forbud mot klasevåpen ble i dag underskrevet i Oslo, men den ble lenge sterkt motarbeidet fra innsiden av Utenriks- og Forsvarsdepartementet.

Jens Stoltenberg
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

I mai i år vedtok over 100 land et internasjonalt forbud mot klasevåpen i Dublin. Det har blitt beskrevet som den viktigste nedrustningsavtalen i verden det siste tiåret. Avtalen kalles Oslo-prosessen og var en stor seier for norsk diplomati.

Les: Enighet om klasevåpenforbud

Likevel, prosessen med å komme fram til avtalen ble vanskelig fordi det var flere i det norske embetsverket som prøvde å underminere det Norge jobbet for internasjonalt.

I dokumentaren "Klasevåpen - det umuliges kunst" kommer det frem at illojale folk i det norske embetsverket forsøkte å hjelpe USA med å svekke avtalen.

Flere kilder har fortalt NRK at den norske forhandlingslederen var under et sterkt press under forhandlingene i Dublin. Forhandlingslederen opplevde at han ble motarbeidet av embetsverket hjemme. Det gikk så langt at han truet den politiske ledelsen i departementet med å reise hjem hvis presset fra embetsverket i Norge om å endre de norske forhandlingsposisjonene ikke ble stoppet.

Beskyldninger om bestikkelser

I februar 2007 møtte 46 land opp da Jonas Gahr Støre inviterte land som ønsket forbud mot klasevåpen. Oslo-prosessen var i gang.

Les: Vil skape klasevåpen-forbud
Les: - Vi skal få til et klasebombeforbud

Internasjonale frivillige organisasjoner jublet over det norske initiativet, men amerikanerne var ikke begeistret.

Steve Goose

Steve Goose.

Foto: SAMUEL KUBANI / AFP

- Ved flere anledninger hørte jeg amerikanske embetsmenn som snakket svært nedsettende, ikke bare om det som skulle bli avtalen, men også svært nedsettende om Norges rolle. Embetsmenn sa ting som at den eneste grunnen til at mange land er med i Oslo-prosessen, er at Norge har bestukket dem med penger til å være med, sier Steve Goose som er leder i våpenavdelingen i Human Rights Watch .

USA kjempet mot avtalen fordi de ser på klasevåpen som uunnværlige i kampen mot terror. Uten klasevåpen ville enda flere døde amerikanske soldater blitt sendt hjem, fordi klasevåpen slår ut fienden før de amerikanske soldatene rykker inn.

Motarbeidet hjemme

Det amerikanske presset påvirket deler av embetsverket både i Utenriks- og Forsvarsdepartementet. Etter det NRK forstår, ble det norske politiske initiativet om å forhandle fram et forbud mot klasevåpen direkte motarbeidet i deler av embetsverket i Utenriksdepartementet.

Norske politikere som var i USA på nyåret 2008, kan fortelle om sterk språkbruk fra amerikanerne. På høyeste nivå prøvde USA å overtale sine allierte til ikke å gå med på en avtale.

- Jeg hørte en amerikansk embetsmann si at de hadde snakket med over 100 land for å utrykke sin bekymring over Oslo-prosessen. Vi ble fortalt at både president George W. Bush og utenriksminister Condoleezza Rice ringte til statsledere for å sikre at USAs interesser ble ivaretatt, sier Steve Goose.

Norge merket presset

Steffen Kongstad i UD, som var leder for Norges forhandlingsdelegasjon, forteller at USA ga uttrykk for at arbeidet for en avtale kunne få uheldige konsekvenser for felles operasjoner innen Nato for Norge, og for andre land som valgte samme linje som Norge.

- USA mente på det tidspunkt at dette kunne ha betydelige konsekvenser, blant annet for samarbeidet innen Nato, sier Kongstad til NRK.

NRK har snakket med sentrale aktører som forteller om hvordan deler av embetsverket prøvde å spenne bein på den norske forhandlingsdelegasjonen. Bakgrunnen var frykt for at et forbud mot klasevåpen kunne gjøre varig skade på Norges forhold til USA.

  • Deler av embetsverket opptrådte grovt illojalt, fordi de motarbeidet den norske posisjonen etter at den var bestemt av politikerne, sier en sentral kilde.
  • En aktør bruker ordet bakvaskelse om det som skjedde; den norske forhandlingslederen ble baktalt overfor andre land, av norsk embetsverk.
  • Motstanden var et forsøk på å underminere den norske forhandlingsposisjonen, sier en annen kilde.
  • Mange land fikk svekket tiltro til den norske posisjonen, på grunn av illojaliteten, sier en annen kilde.

Kjempet for egne klasevåpen

Condoleezza Rice og Jonas Gahr Støre

Condoleezza Rice og Jonas Gahr Støre i Brussel 2. desember.

Foto: THIERRY ROGE / SCANPIX

Høsten 2005 startet arbeidet som til slutt ble avtalen som onsdag ble signert av Jonas Gahr Støre og over representanter fra over 100 andre stater. Det startet som en liten setning i Soria Moria-erklæringen til den rødgrønne regjeringen, men allerede fra starten av fikk regjeringen sterk motstand av sine egne.

Norge hadde nemlig selv klasevåpen, men Forsvarsdepartementet benektet at det var klasevåpen. Selv kalte de dem cargovåpen.

NRK og Norsk Folkehjelp ledet an for å forsøke å finne ut om Norge i realiteten hadde klasevåpen.

Les: NRK vant SKUP-prisen

Etter flere runder med feilinformasjon fra Forsvaret, særlig om blindgjengerprosenten som var dobbelt så høy som Forsvaret hevdet, kom det et vendepunkt som også fikk store konsekvenser internasjonalt.

Sommeren 2006 gikk Israel til angrep på Hizbollah i Libanon og klasevåpen ble brukt i stort omfang. Da våknet resten av verden.

Les: Norske klasevåpen på verstingliste
Les: Vil forby norske klasevåpen
Les: Må være tydelig om klasebomber
Les: - Klasevåpenvedtak gir troverdighet
Les: Regjeringen forbyr klasevåpen

SISTE NYTT

Siste meldinger